• Etter å ha spist frokost i går, laget jeg meg en kopp te og satte i gang med å arbeide videre med prosjektet mitt. Så fint at det går an å sitte her nede i München og likevel loke rundt på biblioteket på NTNU, selv om det riktignok bare er på nett.

    Innimellom tok jeg meg noen pauser for å gå ut på verandaen, trekke inn vårluft og titte ned på det fine, fine treet som står i bakgården vår.

    På påskeaften hjemme bruker vi alltid å ha rebus for å finne påskeegg: Når jeg ikke kan komme til tradisjonene, må tradisjonene komme til meg. Derfor hadde vi likså godt en rebus i Englischer Garten (kjempestor park som i følge en guide vi hadde skulle være verdens største – det er den ikke da, fant vi ut etter litt research, men stor er den!) med de fra kurset som ikke hadde reist bort i ferien. Det var seks oppgaver som måtte løses for å finne ordet som skulle til for å få påskeegg – alle hadde tatt med seg hver sin sjokolade som vi la i en sekk og trakk av.

    Bob og Einar var første gruppe. Siste oppgave var å skrive et påskedikt, og her skriver de et skikkelig poetisk ett om påskeegg.

    En blid danske og en blid brasilianer nærmer seg slutten av påskeeggjakten.

    Men så viste det seg at de hadde fått med seg feil bokstaver på veien. Skadefryd hos nederlederen Bob.

    Og hos nordmannen Einar.

    Camilla og Gabriel i gang med runde to.

    Så blide og fornøyde var vi alle sammen etter at påskeeggjakten var ferdig!

    Biergarten ved Chinesischer Turm lå like ved, så da gikk vi dit. For å…

    …pusle sammen Kinder-egg-figurer.

    Mens noen av de mer voksne av oss, som Eugenio – l’italiano – drakk øl.

    Jeg spiste en breze, for det er jo slikt man gjør i Bayern.

    Og så var jeg tilbake der jeg startet, for å spise salat med alt det beste jeg vet og å se House of Cards, som jeg endelig har funnet ut hvordan jeg kan se her i Tyskland. Nå har jeg akkurat sett ferdig den aller siste episoden i denne sesongen – så, så spennende, selv om jeg alltid synes det tar litt vel av på slutten. Tror nesten dette må være min favorittsesong.

    Men greit å kunne spise litt sjokolade da, når det blir for spennende.

    Translation: Yesterday I took a break from my studies to arrange a rebus in the Englischer Garten with my friends from the prep course. After some struggle and some nice easter poems, we all got chocolate and went to the Biergarten by the Chinesischer Turm to put together Kinder egg surprises (/disappointments, according to some), drink beer and eat pretzels.


  • I dag starta jeg påskeferien min – til å være så konservative er ikke tyskerne så flinke til å ta vare på helligdagene sine, så i går, Skjærtorsdag, skrev jeg eksamen og hadde siste dag på språkkurset mens Snapchat svømte over av appelsiner, Kvikk Lunsj, påskefjell og solbriller.

    Påskeferien blir uansett ikke helt som den bruker å være, for jeg skal være her i München og må gjøre meg ferdig med et prosjekt i forbindelse med studiene i løpet av helga. Heldigvis er tyskerne mye flinkere på påskesjokolade enn de er på helligdager, så jeg skal nok klare meg fint. For å døyve litt på savnet etter yatzy og kortspill og alle hjemme, skal vi dessuten ha påskeeggjakt i parken i morra, og jeg skal lage rebus (gira!!).

    Håper dere også gjør det beste ut av påskedagene og koser dere skikkelig! Og gjerne fortell meg hvordan dere feirer og hva som er den beste påskekrimmen i år!

    Translation: Happy Easter! My Easter holidays won’t be the traditional with family and friends, card games, Foyle’s War and Poirot as I’ll be in München, working on a project. But thanks to the Germans’ great assortment of easter chocolate and my newfound friends from my German class, I think it’ll be a good one nonetheless!


  • Heisann hoppsann! Denne uka har vært litt kjip, mest fordi jeg har vært så veldig sliten, men heldigvis har det vært noen lyspunkter òg: Jeg har oppdaget Laugenhörndl, som er en slags salt croissant de har på bakeriet vi bruker å gå til i formiddagspausene, lest Harry Potter, drukket peppermyntete og spist sjokoladecroissant når jeg har kommet hjem på ettermiddagen (hvis noen er bekymra for crossaint-inntaket mitt kan jeg berolige med at det i hvert fall ikke er tilbud på smågodt her :)), jeg har oppdaget den fineste bokhandelen med engelske bruktbøker og i går kveld var jeg på en koselig liten bar med bra folk fra kurset og snakka masse om språk og lo av italiensk tungekrøll og dårlige tyske ordspillvitser.

    I dag skinner vårsola inn på rommet mitt, og i helga skal jeg på nok en eventyrtur, denne gangen til Neuschwanstein – håper det blir like magisk som jeg tror! Hvilke planer har dere denne helga? Om dere enda har noen tomrom å fylle, har jeg samlet noen lenker jeg har kommet over den siste tiden her, som jeg anbefaler å ta en titt på!

    Ein nikkersadelsmanns vedkjenningar
    Jens Kihl (journalist i Klassekampen) skreiv et stykke om hvorfor det er verdt å beholde skidagen i skolen for ei stund sida. Jeg lo høyt da jeg leste det, bare se her: «I 1984 sendte vi Dollie de Luxe til Eurovision Song Contest. Finst det noko anna folk i verda som kunne vurdert det dit hen at øvingar i langrennsteknikk kunne vere ein vinnande discodans? Tydelegvis ikkje, ifølgje poengsummen vi blei tildelt.» Høyaktuelt i disse påskeskitur-tider!

    Hvordan ta bilder av stjerner og nordlys
    Jeg har en bror som er veldig flink til å ta naturbilder, og nå har laget en sak med tips om hvordan man kan ta bra bilder av stjerner og nordlys og annet fint man kan oppleve om natta.

    Leve papiravisa!
    Jeg elsker papiraviser. Å kunne bla i avisa mens jeg spiser frokost, fordøye nyhetene med en slurk te, det er noe av det beste jeg vet. Jeg gleder meg skikkelig til jeg blir voksen nok til å få avisa levert på døra om morgenen. Det er heldigvis ikke bare jeg som synes papiravisa er viktig. Tore Renberg har også innsett at han ikke kan leve uten og forteller hvorfor her.

    Translation: About how Laugenhörndl, croissants, a cup of tea and good company can save a bad week and a few tips on some articles in Norwegian worth reading.

     


  • Vekkerklokka ringte til vanlig tid i går selv om det var lørdag for å fortelle at det var klart for å brukte lang tid på å spise frokost (og å lese litt Potter til) og for å begi meg ut på oppdagelsesferd igjen. På fredag leste vi om Olympiaparken i undervisninga, og i går ville vi, det vil si jeg, Kwan og Orae (to veldig trivelige thailandske jenter), ut på tur dit for 1. å finne ut om det virkelig går an å gå på taket på Olympiastadioen og 2. undersøke om Olympiaberg var et virkelig, ekte fjell. Det første fant vi egentlig ikke ut av (det var egentlig helt greit – hilsen ei med høydeskrekk), men jeg kan bekrefte at Olympiaberg er et fjell helt på ordentlig. Og som jeg fikk sommerfugler i magen da Alpene dukket opp bak byen!

    Etter at vi hadde wie süß-et og aaww-et oss gjennom hele parken fordi det var så mange søte hunder der (hunden i kurva på bagasjebrettet var min favoritt!), satte vi oss på en benk og så på fuglene i dammen. Så dro jeg hjem og sov noen timer, før vi møttes igjen for å se Bayern München–Dortmund på en pub med alt for lite plass men mer enn nok øl.


  • I dag fikk jeg vårfølelse. Den følelsen man får av å være skikkelig fri og av at nå kommer det snart når gradestokken omsider begynner å krype opp mot ti grader og det er like før trærne lyser grønt. Det er en fugl som kvitrer utenfor vinduet mitt hver morgen når jeg våkner, og da jeg tittet ut i morges lå det ei stripe av sol over bygningene i utsikten. Jeg tok på meg den tynne jakka mi og gikk ut nesten uten å fryse, og på vei til universitetet så jeg årets første krokus! Etter at dagen der var ferdig, hoppa jeg dessuten av bussen noen stopp før jeg egentlig skulle og tok en omvei gjennom ei ny gate med kirketårn og eføy og pudderrosa hus. Gleder meg til å se hvordan våren ser ut på ordentlig i München.

    Gleder meg også til tysken begynner å feste seg ordentlig i hjernebarken. Akkurat nå er jeg så sliten av å prøve å stable sammen setninger med riktige ord og riktige artikler og riktig kasus og riktig bøyde verb at det suser i hodet og den sosiale dagen min slutter når jeg kommer hjem. Men jeg tror det er verdt det da, og i morra skal jeg ut igjen for å gjøre et nytt forsøk!