• Kristine Graneng

    Jeg er tilbake i Trondheim, sitter på biblioteket på Dragvoll og skriver på eksamen, ser buss etter buss komme kjørende, nye førsteklassinger som strømmer ut, faddere med store skilt og skrikende t-skjorter. I dag er det på dagen fem år siden jeg selv var spent førsteårsstudent, hvis jeg ikke tar helt feil. Fem år. Og nå skal jeg altså straks i gang med det som sannsynligvis blir det aller siste året mitt på NTNU.

    Det året vil jeg bruke godt. Jeg liker høsten og semesterstart, jeg. Det er liksom en ny begynnelse. Selv om overgangen ikke er så stor i år (er altså enda ikke helt ferdig med semesteret mitt i Tyskland), så betyr semesterstart likevel blanke ark og penner som man enda ikke må tegne krusseduller med for å få til å virke.

    De siste ukene har jeg tenkt en del på hva jeg vil bruke de neste månedene på – også snubla jeg over Day Zero-lista til Supermarie og ble inspirert til å lage ei for høsten. 50 punkter: noen jeg helst ikke vil gjøre, men som jeg bør; noen som jeg har så lyst til, men som jeg er redd jeg ikke finner tid til. Men nå skal jeg altså krysse av alt på lista før jul. Det er i hvert fall planen.

    Så da setter jeg i gang med alt det morsomme, koselige og arbeidssomme høsten har å by på!

    Studier og jobb

    1. finne problemstilling til masteroppgave
    2. gå på end note-kurs
    3. bli god på SPSS
    4. skrive en av oppgavene i høst på nynorsk
    5. begynne å se etter aktuelle jobber
    6. tenke over hva jeg kan og er god på

    Skriving


    7. gå på skrivekurs
    8. sitte på kafé noen timer for meg selv og skrive
    9. skrive ei novelle
    10. skrive et lengre blogginnlegg annahver uke
    11. sende inn noe til et tidsskrift

    Kristine Graneng

    Lesing


    12. lese 15 bøker (6/15)
    13. lese ei bok på tysk
    14. lese minst tre av bøkene jeg har liggende hjemme (2/3)
    15. lese minst to novellesamlinger
    16. lese fem norske forfattere jeg ikke har lest før (2/5)

    Mat


    17. bake chili- og sjokoladeboller
    18. spise fisk minst én dag i uka
    19. drikke minst én liter vann om dagen
    20. ha godtefri måned
    21. lære meg tre nye matretter
    22. bake noe å ha med på lesesalen
    23. lage noe med rødbete

    Kristine Graneng

    Reise


    24. besøke Dagfinn i Hellas
    25. besøke besta i Luster
    26. dra på tur til Snåsa
    27. besøke mamma på Ås

    Trening


    28. kjøpe treningskort på SiT og dra på minst ti gruppetimer (2/10)
    29. klare tre toppturer i Trondheim (én av dem Storheia) (1/3)
    30. trene kondisjon to ganger i uka
    31. klare 20 (vanlige) armhevinger
    32. dra på sykkeltur

    Kristine Graneng

    Kultur, opplevelser og sånt


    33. dra på teateret
    34. strikke en genser
    35. være buddy
    36. dra på konsert med noen jeg ikke har hørt før
    37. dra på kino alene
    38. besøke tre nye kafeer med Kari (1/3)
    39. lære meg hele Blackbird på gitar
    40. oppdage ny musikk hver uke
    41. være med på elgjakt

    Annet


    42. legge meg senest ti
    43. ha en datafri dag/ettermiddag i uka
    44. spare på BSU hver måned
    45. få 500 følgere på bygdaglimt
    46. skrive et brev/sende et postkort hver måned
    47. lage fotobok for 2015
    48. bli kjent med nye folk
    49. alltid ha med handlenett på butikken
    50. ta et stjernebilde

    Starter dere med noe nytt nå? Hva er planene deres for høsten?


  • Hallo fra NORGE! Fra kalde, hustrige Norge, men likefullt! Det er godt å være tilbake. Jeg er fremdeles i heftig akklimatisering (det var under ti grader da jeg kom, tusen takk), men i dag skinner heldigvis sola, og jeg skal en tur inn til hovedstaden etter at jeg har jobbet med eksamener noen timer.

    Det blir sikkert stillere her ei stund fremover – til helga drar jeg oppover til Trøndelag for å gjøre meg klar til ny runde med flytting, men her kommer en liten snutt fra ferieturen vår igjen. Vi snakkes!

    Kristine Graneng

    Nå er vi altså kommet til mandagen på turen vår, og det bar avgårde igjen. Vi dro fra Innsbruck i vær som var langt ifra så bra som dagen før (men hakket mer behagelig, hilsen trønder).

    Kristine Graneng

    Vi kjørte gjennom Feldkirch, der pappa fortalte at han hadde kjørt forbi med toget for over tjue år siden den gangen han var på Interrail. Fin liten by!

    Kristine Graneng

    Men første mål for dagen var Liechtenstein og Vaduz. Vi hadde ikke lagt så mange planer, så vi dro likså godt på besøk til Fyrsten av Liechtenstein. Her bor han altså i slottet sitt og speider utover fyrstedømmet som (her kommer litt fun facts fordi jeg var nysgjerrig og stakk innom wikipedia) har 37 624 innbyggere, er det minste tyskspråklige landet i verden og det landet i Europa der kvinner senest fikk stemmerett på alle nivåer (sånt må man tåle å bli litt uthengt for!).

    Kristine Graneng

    Morellgutten.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Tenk å bo her! Hva hadde dere valgt hvis dere kunne? Slottet i Oslo eller dette?

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Siden slottet var stengt for allmennheten (og vi derfor tydeligvis ikke kunne komme på besøk likevel? what?), gikk vi ned til et utsiktspunkt og så utover Vaduz i stedet. Så rar blanding av gamle hus, frukthager og kråkeslott.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Så dro vi videre igjen. Den neste etappen på turen var den aller, aller fineste, og jeg gleder meg sånn til å vise dere!


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

     

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    De fem siste månedene har gått fort og sakte på samme tid. Det føles en evighet siden den regnværsdagen i februar da jeg gikk opp fra u-banen for første gang og prøvde å finne frem til leiligheten. Nå er det nok en regnværsdag, men denne gangen skal jeg dra. Bagasjen min står ved døra og er klar, og jeg tror jeg er ganske klar jeg også.

    Så nå sier jeg «auf Wiedersehen, München» og lar det henge. Litt som ho i kassa på butikken eller han tilfeldige du møter på gata – uten anelse om vi egentlig sees igjen. Men det hadde jo vært fint.


  • Kristine Graneng

    Etter å ha vært i Stanghe fortsatte vi videre opp i fjellene, gjennom skogen og langs svingete fjellveier helt til landskapet åpnet seg, og vi var enige om at her måtte vi stoppe. Så da stoppet vi ved det som så ut til å være et skisenter om vinteren og sprang opp på den nærmeste haugen.

    Kristine Graneng

    Oppe på toppen stupte berget ned og bratt opp igjen på den andre siden.

    Kristine Graneng

    Og Dagfinn måtte selvsagt klatre ut på det verste stedet. Jeg får vondt i magen bare av å se på bilder der folk klatrer ut på steder man kan ramle ned, jeg.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Litt lenger nede var det noen kyr som lå og hvilte. De måtte jeg jo hilse på!

    Kristine Graneng

    Dette tror jeg er den fineste kua jeg noen gang har sett (beklager til dere hjemme!!). Så myk og skinnende, også de søte ørene!

    Kristine Graneng

    Også disse da: Belted Galloway. (Jeg kan navnet på omtrent tre kuraser, så må brife litt når jeg har muligheten.)

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Så satte vi oss i bilen igjen, kjørte noen flere svingete fjellveier, forbi små landsbyer, slake fjell og spisse topper. Jeg sovnet ei stund før jeg våknet opp til enda flere fjell og et motorsykkelmuseum (!!) høyt der oppe, der vi stoppet for å spise middag på restauranten. Like etter kom regnværet snikende innpå oss og fulgte med nedover og tilbake til Innsbruck, der vi krøp til sengs mens tordenværet rullet utenfor.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Den første morgenen i Innsbruck våknet jeg til utsikten på det øverste bildet – fjell og blå himmel – spiste frokost, før vi dro videre til nye utsikter. Vi tok veien over Brenner-passet, over til Italia. Målet var Cascate di Stanghe, et juv/stryk/fossefall/kløft (veit egentlig ikke hva det kalles på norsk, jeg?) ved en liten landsby rett over grensa. Etter å ha krangla med GPS-en og litt oss imellom om hvor vi egentlig skulle kjøre, fant vi omsider frem og kunne ta fatt på turen nedover elva.

    Turen er noen kilometer lang og går ganske bratt nedover, med bruer frem og tilbake over det brusende vannet. Det fineste er kanskje de partiene der vannet har sånn perfekt fjellvannfarge, grønt med et snev av turkist. Jeg og Oda Margrete gikk hele veien ned, mens de to andre gikk oppover og hentet bilen, vi kjente på vannet (ganske kaldt!) og prøvde å forstå hvilket språk de vi gikk forbi snakket. Sør-Tirol er så forvirrende. Man er liksom i Italia, men likevel ikke. Ikke lett for noen som i utgangspunktet er relativt språkforvirra.

    Translation:
    My family and I went to South-Tyrol and Cascate di Stanghe on our roadtrip, a gorge situated just over the border from Austria. Loved all the small bridges built over the gap and the colour of the water there – icy green. On a different note, I stopped doing the translations for some time now, and don’t know if anyone has been missing them? Please give me a heads up, if you read them!