Kristine Graneng

  • Botanisk hage i München, del I

    Kristine Graneng

    Lørdag med mamma i München starta med frokost. Jeg tror dette var første gang jeg spiste brød her: Fint med mammaer som kan komme og redde frokosten innimellom.

    Kristine Graneng

    Også tok vi trikken til botanisk hage. Mamma var skikkelig imponert over disse tulipanene.

    Men så gikk vi litt videre og BAM – tulipanhav!

    Kristine Graneng

    Og et svært magnoliatre som vi måtte posere litt under.

    Ikke nok med at det er så mange fine og spennende og rare planter i botanisk hage, men det er eventyrland for språknerden i meg òg. Leuchtendgelbe Wolfsmilch for eksempel. Fint.

    Kristine Graneng

    Oppe på platået var det en kafé, men var kanskje ikke det beste å sitte ute når det hang regn i lufta.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Disse gjessene gikk rundt og spiste løvetann og brydde seg i hvert fall ikke om oss.

    Kristine Graneng

    Pause på en benk. Dette er den beste Corny-en: Med peanøtter og sjokolade, mmm.

    Denne karen kom og holdt oss med selskap. <3

    Kristine Graneng

    Helgas første ekorn <3 <3 <3

    En sånn her hage vil jeg ha. (Med ekorn i.)

    Kristine Graneng

    Også slo jeg sammen den røde paraplyen, og vi gikk inn i veksthusene. Men det må jeg spare til en annen gang. Hvis dere vil ha mer botanisk hage mens dere venter, kan dere ta en titt på da jeg og Donaji var i botanisk hage i Oslo i fjor sommer eller på instagram.

    Ei skikkelig god helg til dere alle sammen!

    Translate:
    My mother and I visited the botanic garden in Munich last Saturday. Here’s the first part, as we discovered the outside area. My favourite parts were the flowering trees and the squirrels. <3

    ,

  • Prunus triloba

    God søndag! Hva gjør dere i dag? I helga er mamma på besøk. Hittil har vi sjekket av to av fire ting på lista mi over sånt som er fint å finne på med mamma i München, og i dag står de to siste for tur: die alte Pinakothek (må jo dra på museum når det er søndag!) og Englischer Garten.

    Mamma har dessuten lært meg at de rosa trærne mine heter rosemandel (prunus triloba). Det går det jo an å feire med noen flere bilder av dem!

    Kristine Graneng
    Kristine Graneng
    Kristine Graneng
    Kristine Graneng

    Translation:
    My mum’s visiting me this weekend. In between checking of things on my things to do with my mother in Munich-list, she has thought me that my pink trees are called flowering almond (    Prunus triloba). Hope you all have a lovely Sunday!

    ,

  • Münchner Residenz

    Residensen i München (aka den tidligere hovedboligen til den kongelige familien i Bayern) er en jungel av rom. Blå rom, grønne rom, omkledningsrom, soverom for kongen, soverom for dronningen, terom, mottagelsesrom, enda et mottagelsesrom. Rom fylt med gull, kinesisk porselen og malerier på alle vegger. Noen steder er det også veldig fine malerier i takene (kjentes på nakken da jeg omsider kom ut).

    Vi brukte over to timer en søndag på å komme oss gjennom labyrinten av en residens. Audioguidene vi hadde med måtte vi bare gi opp etter et par rom for å ha håp om å komme oss gjennom i løpet av ettermiddagen. Men det var utrolig fint – virkelig verdt å få med seg om man besøker München! Det ligger dessuten rett ved Odeons Platz, enkelt å finne frem til hvis man allerede er i sentrum.

    Translation: The Munich Residenz is a labyrinth of rooms. Blue rooms, green rooms, dressing rooms, bedrooms, tea rooms – you name it, and there’s a great possibility you’ll be able to find it there. It takes a while getting through all of the rooms, but it’s really worth spending a couple of hours walking through the former residenz of the Wittelsbacher family.

  • Suvenirer fra Rothenburg

    Etter at jeg flytta ut i vinter og innså hvor mye saker jeg har, så kjenner jeg at jeg bare har mindre og mindre lyst til å kjøpe ting. Står jeg med noe i handa i butikken, så tenker jeg på dagen jeg skal tilbake til Norge igjen og forestiller meg hvordan jeg må kjempe meg ned til u-banen med to kofferter, en ryggsekk på magen og to på ryggen. Og da legger jeg det heller fra meg.

    Men i Rothenburg er det nesten umulig å la være, med alle mulig slags små søte ting i butikkvinduene: julepynt, harer, teserviser, bamser. Og søte små ting får man jo alltids plass til i kofferten hjem. Så da kom jeg tilbake til München med to papirposer. La oss ta en titt på hva som var inni!

    La det bli jul snart, for da skal jeg henge opp denne karen! Jeg fant denne nissen innimellom alle de glitrende englene, snømennene og nøtteknekkerne og visste med en gang at han måtte bli med hjem. Klærne hans henger på gulltråd fra badekaret – synes den er så morsom! (Jeg var innom tanken på at noen kunne få denne som julegave, men så eh, NEI!)

    Jeg klarte å stå over fristelsen til å kjøpe all slags myke gode bamser og endte opp med denne karen i stedet. En pilotbamse som skal hjelpe meg med å holde styr på nøklene. Det fineste er at jeg har en nesten lik bamse hjemme (bare myyk), som jeg fikk fra slekta i amerika da jeg var lita. Så da er det én bamse som venter på meg hjemme og én som er med meg hver gang jeg går ut døra her.

    Translation: Two souvenirs from Rothenburg: a bathing santa and a pilot teddy.

     

    ,

  • Rothenburg ob der Tauber, del 2

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Neste punkt på lista i Rothenburg etter at vi hadde vært oppe i tårnet i rådhuset, var et museum i et gammelt kloster. Siden jeg kom til München har jeg riktignok blitt fullstendig håpløs på å vite hvor jeg skal (mest fordi jeg ikke har mobilnett, altså ikke noe google maps), så vi la i vei nedover ei gate med magefølelsen som kompass.

    Rothenburg kan skilte med Tysklands største bamsebutikk: Teddyland. Jeg har aldri før tenkt over hvor mange gode grunner det finnes til å kjøpe bamser i sjiraffdress, bamsebokmerker og uglekosedyr når man er 24 år (som om ikke ”de kan koses med” skulle holde i massevis!), men der inne var det umulig å la være. Jeg endte opp med en liten papirpose som jeg la i sekken før vi fortsatte vi videre og gikk inn i ei kirke. Det viste seg å være Franziskanerkirka, den eldste kirka i Rothenburg. Ei koselig dame fortalte oss rolig og med veldig markerte r-er om historia til kirka, om hvem våpenskjoldene som hang på hver side av kirkerommet hørte til og om hvordan det brukte å være konserter der på grunn av den gode akustikken. Og da vi trodde hun var ferdig med å fortelle, tok hun oss med til midten av rommet og pekte ut gjennom vinduet: ”Se, der oppe har storken bygd et reir!”

    Storken var der ikke akkurat da, men tror dere ikke det dukket opp et storkenebb fra et reir da vi hadde gått et stykke videre!

    Da det ble tid for å spise, fant vi en restaurant med uteservering som så ut som om den var plassert på en gammel grunnmur og som hadde en liten karusell stående innimellom bordene. Vi bestilte Flammkuchen, som visstnok skal være forløperen til pizza. Da vi satt og ventet på maten, kom det en katt snikende bortover muren; en skikkelig fin grå og hvit pus, men som hanglet halen sin. Så trist!

    Omsider fant vi frem til klosteret, med en fin urtehage utenfor. Men da vi skulle gå inn til museet, fortalte dama i billettkassa oss at de stengte om en halvtime, og vi vendte i stedet nesen mot noen kopper kaffe. Også ruslet vi rundt i byen, og ut gjennom byporten for å oppdage at det fremdeles fantes en verden utenfor middealdermurene. Og akkurat da vi hadde kommet oss under tak på togstasjonen, begynte det å regne. Så perfekt lang dag i en koselig by!

    Translation: The second part of our day in Rothenburg ob der Tauber was spent in Teddyland, the Franziskaner Church, where the lady there kindly told us about the history of the church, and, as we were about to leave, pointed through a window and said: «Look, a stork has built a nest there!» We had Flammkuchen for dinner, and then we went to see an old monastery, before finally heading out through the city gates to catch our train back to Munich.