• Mundal Hotell, Fjærland

    Det er søndag i Sogn. Besta plukker med seg hvite blomster fra treet ved muren, vi tar på oss regnjakkene, også kjører vi til Fjærland der besta vokste opp.

    Først en stopp på kirkegården, så går vi over til Mundal Hotell.

    Mundal Hotell, Fjærland

    – Kan vi se oss rundt? spør jeg. Resepsjonisten, antagelig ikke så veldig lokal, svarer på engelsk: – Ja, men bare her i resepsjonen. Resten er forbeholdt gjestene.
    – Besta gifta seg her, smiler jeg mens jeg ser meg rundt. Gamle bilder av breen og folk som har bodd her før. Litt slitt tapet.
    – Da så! sier ho og peker oss inn til det aller helligste.

    Mundal Hotell, Fjærland

    – Var det her dere spiste middag? spør jeg besta.
    – Nei, det er vel her inne spisestua er, svarer ho og smygkikker inn gjennom sprekken mellom to skyvedører.

    Det føles som om vi er med i Poirot, bare på leit etter gamle minner, ikke mordere.

    Mundal Hotell, Fjærland

    Bokbyen, Fjærland

    Bokbyen, Fjærland

    Bokbyen, Fjærland

    I Fjærland ligger bokbyen – mange bygg med gamle bøker. Ei lita bu med tegneserier: Donald fra 60-tallet og 90-tallsserier jeg aldri har hørt om. Arnold-bua, som besta forteller at var sønnen til postmannen. Og hyller på hyller med historie og klassikere i den gamle skolen.

    Bøyabreen, Fjærland

    Bøyabreen, Fjærland

    Bøyabreen, Fjærland

    Vi drar frem til Bøyabreen. Spiser heimelagde hjortekjøttkaker til middag på brevasshytta, besta tøyser med eieren. Jeg og Petter går det lille stykket frem til vannet. Det er så grønt. Is i flytende form. Og mens vi står der, buldrer det i steiner som ruller ned fjellsida på den andre sida av vannet.

    Bøyabreen, Fjærland

    Fjellstølen, Fjærland

    Fjellstølen ligger ett lite stykke vekk fra breen. Her var besta hver sommer før ho flytta hjemmefra. Noen ganger måtte hun hente kyrne helt oppe ved brekanten. Men om fjellstølen har jeg skrevet en snutt for noen år siden.

    Fjellstølen, Fjærland

    Fjellstølen, Fjærland

    På hotellet har de et stativ med postkort. – Dette bildet var det noe kjent med, sier jeg til besta og fisker ut eit kort. Oldemor som strikker framme ved stølen. Resepsjonisten forteller at de har slutta å selge kort på hotellet, så jeg får med meg et par.

    Jeg veit ikke når bildet er tatt, men det er ikke vanskelig å se at det har gått noen år sida da. Det er bare å ta en titt på landskapet: trærne og krattet som har vokst til, breen som har krøpet tilbake.

    Fjellstølen, Fjærland

    Fjærland

    Så sa vi takk for i dag til Fjærland

    Feigumfossen, Luster

    og kjørte tilbake langs ei anna fjordarm

    Luster

    og hjem til stua til besta.


  • Kristine Graneng

    ▻ Å komme hjem til den første lille, grønne tomaten.

    ▻ Frokost ved kjøkkenbordet der tomatplantene står. Og å lese mer enn bare overskriftene i avisa.

    Kristine Graneng

    ▻ Å fylle piknikkorga med alt det man trenger – vann, melon, lakris og ei bok – smette på seg skoene og tusle stien ned mot sjøen med kornåker som svaier lett i vinden på begge sider. Ligge langflat på svaberget og høre på båtene som cruiser, måser som stuper, makrell som koker helt til den første regndråpen på nesetippen.

    Kristine Graneng

    ▻ Pusen som følger etter meg bort til klessnora og smyger seg mellom beina mine mens jeg plukker ned sokker.

    ▻ Åtte markjordbær på strå før frokost.

    ▻ Å avlyse planer som i grunn ikke haster og i stedet knyte joggeskoene og gå en liten tur i skogen, akkurat lang nok til å ta en rast med vaffelplata jeg hadde med i sekken.

    Kristine Graneng

    ▻ Å sende den første fakturaen fra eget foretak.

    Kristine Graneng

    ▻ Å springe barbeint ut i gress som allerede er duggvått like etter at klokka har slått elleve. Se sola gå ned i fiolett og fersken over kornåkeren og det gamle naustet, og forsvinne i havet bortenfor.


  • I 2016 forelska jeg meg i Bayern. Da jeg flytta til München på utveksling for et halvår, var det med drømmen om helgeturer til Alpene, utflukter til gamle festninger og slott. I Bayern er det ikke vanskelig å få realisert den drømmen. Enda er det byer jeg gjerne kunne tenkt meg å besøke – særlig Nürnberg og Bamberg, men her kommer en oversikt over de jeg rakk å innom.

    Ikke bare er Bayern et flott område, men det er også veldig godt tilrettelagt for å reise med tog. Med Bayernticket kan du betale 25 € for én billett pluss et tillegg på 6 € for hver ekstra passasjer. Mer informasjon om Bayern-billetten finnes her. Så radig når togene i tillegg går ofte og fort og er passe komfortable!

    München

    München

    München ligger midt i Bayern og er perfekt som utgangspunkt for reiser rundt om i delstaten. Vel verdt en tur i seg selv òg – jeg bodde der ett halvt år og rakk enda ikke å oppleve alt jeg ville. I sentrum yrer det av turister, særlig rundt Marienplatz, men byen ellers føles nokså romslig og koselig med store parker og små, hyggelige kafeer. Hadde jeg hatt én dag i München, ville jeg prioritert å rusle gjennom Englischer Garten, se på surferne på Eisbach, gå til pinakotekene og NS-museet og drikke cappuccino på Josefina.

    → En guide til München

    Augsburg

    Augsburg

    Augsburg, under en time fra München, er en av de mest spennende byene jeg besøkte. Som i de fleste bayerske byer er det et mylder av kirker der, små og store. Den aller mest fascinerende kirka var nok Hoher Dom zu Augsburg, som så ut som et lappeteppe fra all slags svunne tider. Fuggeriet, verdens eldste sosialboligkompleks som enda er i bruk, er også verdt et besøk.

    → Augsburg: Del I

    → Augsburg: Del II

    Passau

    Passau

    Passau ligger et steinkast fra grensa til både Østerrike og Tsjekkia, et par timer fra München. Passau er trange gater og gamle pastellbygg rundt hvert hjørne. Det er ikke en stor by, men perfekt stor for en dagstur – da rekker du å få med deg både St. Stephan-domen, stedet der elvene Inn, Donau og Ilz møtes i et mylder av grønntoner og å spise på restauranten på festningen oppe i dalsida med utsikt over hele byen.

    → Passau – byen ved de tre elver

    Rothenburg ob der Tauber

    Rothenburg ob der Tauber

    Min absolutte favoritt i Bayern! Rothenburg ob der Tauber, den røde byen. Ser man den fra oven, noe man absolutt bør gjøre, er det ingen tvil om hvor den har fått navnet fra: Innenfor de gamle bymurene er alle takene røde. Det er vel verdt en tur for å spasere inni murene, klatre opp i rådhustårnet og titte innom de små butikkene (bamsebutikken og juledekorasjonsbutikkene aller helst!). Schneeballen, den lokale spesialiteten hos bakeriene, anbefales derimot ikke. Togturen hit er den lengste fra München – tre-fire timer med en del omstigninger – men Rothenburg kan man ikke gå glipp av.

    → Rothenburg ob der Tauber, del I

    → Rothenburg ob der Tauber, del 2

    Regensburg

    Regensburg

    Jeg dro til Regensburg alene en dag jeg var lei av regndager i München. Togturen dit tok i underkant av to timer. Regensburg ligger nord for München. Det fineste ved byen var å sitte ved den schönen, blauen Donau, som var mer brun enn blå, dingle med føttene og spytte morellsteiner i elva og å smugtitte på slottet gjennom gjerdet rundt parken. Kanskje ikke den mest spennende byen hvis man allerede har sett et lite utvalg bayerske byer, men koselig var det!

    → Regensburg

    Partnachklamm

    Garmisch-Partenkirchen

    Garmisch-Partenkirchen er jo ikke en by – det er i grunn to landsbyer som har smelta sammen – men siden man også kan reise dit med Bayernticket, må den være med. Skulle jeg valgt meg bare ett sted å reise i Bayern, ville jeg dratt hit, til høye fjell og grønne elver og innsjøer. Toget tar bare en og en halv time i sydlig retning fra München, og det er så verdt det når det flate åkerlandskapet brått blir bytta ut med alper. Anbefaler å gå til OL-anlegget og videre opp til Partnachklamm eller å dra innover mot Zugspitze og Eibsee. Det er så OVERVELDENDE vakkert.

    → Garmisch-Partenkirchen og Partnachklamm

    → Garmisch-Partenkirchen & Eibsee

    Lindau

    Lindau

    Lindau er en skikkelig sommerby, en slik alle folka i tyskbøkene på ungdomsskolen dro på ferie til. Den ligger ved Bodensjøen, og også delvis den, for halve byen er på ei øy. Så vakre bygg, skikkelig bra utvalg av gelato og aller finest – sjøen.

    → Lindau og Bodensjøen

    Salzburg

    Salzburg

    Siste by ut er å tøye Bayern-grensa langt – Salzburg ligger ikke engang i Tyskland, men er likevel del av rutenettet for Bayernbilletten. Kjekt! Fødebyen til Mozart er en av mine favorittbyer. Den har liksom alt – trange gater, fancy bake- og konditorvarer (Sachertorte og Mozartkuler), en svær festning som våker over byen og utsikt mot fjell. Dessuten var det her Sound of Music ble spilt inn, favorittfilmen min da jeg var lita. Slik en herlig by å drømme seg bort i! Samtidig er det en skikkelig turistby, så om det er mulig å dra en dag litt utenfor sesongen og ikke i ei helg, ville jeg gjort det.

    → Salzburg, del I

    → Salzburg, del II

    → Hohensalzburg og Sachertorte


  • Lom – Kristine Graneng

    Vi har kjørt gjennom Vågå på vei til Sogn sikkert hver eneste sommer siden vi flytta til Trøndelag, men så vidt jeg husker aldri stoppa. Bare kjørt gjennom rundkjøringa og videre langs Vågåvatnet, kanskje en svipptur gjennom sentrum en og annen gang. Men fredag for ei uke sida var Vågåmo bestemmelsessted, og vi hoppa ut av bilen som var så varm at t-skjorteryggene klistra seg til setene og landa i en lun sommerkveld med kortspilling og rødvin og bra selskap.

    Lom – Kristine Graneng

    Lørdag formiddag skulle vi videre over fjellet, men først tok vi turen over til Lom og dette. Gamle steinbygg, knudrete trær og hester beitende på enga nedenfor.

    Lom – Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Sognefjellet - Kristine Graneng

    Vips! så var vi på fjellet. Kjørte hele turen med vinduene og takluka, og nesten dørene, åpne, men her oppe mente Petter omsider det var levelige temperaturer. Vi stoppa dessuten på Sognefjellshytta (som jeg også alltid bare har kjørt forbi, men koselig jo!) for å drikke kaffe med tante og onkel og søskenbarna som var på vei i motsatt retning.

    Hurrungane - Kristine Graneng

    Hurrungane! Like før jeg tok dette bildet hadde jeg fått øye på en sau, så jeg ba pent om vi kunne stoppe.

    Sau på Sognefjellet – Kristine Graneng

    Sau på Sognefjellet – Kristine Graneng

    Hei der! Fjell og sauer er det fineste som finnes, særlig i kombinasjon.

    Sognefjellet – Kristine Graneng

    Sau på Sognefjellet - Kristine Graneng

    Sau på Sognefjellet - Kristine Graneng

    Fortunsdalen - Kristine Graneng

    Til slutt kom vi oss ned til Fortun og bare en liten halvtime senere kunne vi parkere bilen og klemme besta.


  • Kristine Graneng

    Petter har rydda plass til bøkene mine i bokhylla. Planten min, som har stått i plastkrukka på et fat hele våren, bor ved siden av i Snusmumrikk-koppen. Det er rart å flytte. Det er liksom ingenting som sier mer at nå er det ferdig enn å forlate et rom med gjenklang og nyvaska vegger, pakke bilen full og kjøre bort. Samtidig er det lite som sier mer at nå starter noe nytt enn å finne plass til gamle ting i nye skap.

    Forrige uke dro jeg altså frem og tilbake mellom byen og Trondheims-bygda med bilen full av saker, førte de siste timene med arbeid på timelista og prata litt med sjefen om framtida. Og fredag var det sommerferie – endelig! Etter å ha hastevaska klær og gravd frem saker fra nederst i flyttelasset kunne vi sette oss i bilen og legge ut på årets sommerferietur til Sogn: fire dager uten tanke for annet enn høye fjell, hvor vi skulle dra på utflukt og hvor vi skulle stoppe for å spise is.

    I går dro vi hjem. Så snart vi kryssa grensa over til Trøndelag kom regnet – store, gjennomsiktige flekker på frontruta, et voldsomt mørke i horisonten. Bra vær til å sitte inne og lese og skrive med andre ord, så i dag gjør jeg det. Aller først kommer lista over fine ting fra uke 26:

    ▻ Å spille Settlers på tunet mens sola sakte forsvinner bak fjøstaket, men varmen blir.

    ▻ Tekstmeldinger som starter med «Lyst til å finne på noe?» og ender med burger på Døgnvill med venninnegjengen i Trondheim.

    ▻ Stemmen fra barndommen: Torstein Bugge Høverstad på radioen i anledning tjue-årsdagen til Harry Potter. Og at instagram svømmet over av lynarr og tidsvendere den dagen. The boy who lived.

    ▻ Grønt lys og tomme rundkjøringer.

    ▻ Gode venner som stiller som flyttehjelp.

    ▻ Å trille ned bakken og ut på eventyr.