• God jul alle sammen!

    Jeg kom meg endelig hjem i tide til Grevinnen og Hovmesteren etter ei hektisk førjulstid, og i går lå jeg stort sett på sofaen og så på julefilmer, hørte på Vårres jul mens jeg gjorde klar de siste gavene som skulle under treet, kokte risengrynsgrøt og skålda mandel. Og så ble det en veldig fin julaften, til tross for at den var ganske annerledes enn alle før.

    For første gang feirer jeg jul uten mamma, som er på østlandet. (Og i tillegg har Dagfinn bytta ut kålrotstappa med vegetarburger i Hellas.) Det føles veldig rart. Men når livet endrer seg må liksom juletradisjonene endre seg også, selv om det føles ekstra sårt når jula kommer med alle forventningene og minnene som hører til. Heldigvis er ingen så veldig langt unna nå, når det bare er å slå på tråden og sende ei melding når savnet blir for stort. Også er jo julaften bare enda en dag blant alle de andre. Det er 364 andre dager i året som man kan gjøre noe ekstra ut av. Det er fint.

    Så første helga i desember tjuvstarta vi jula på ei hytte på Sjusjøen. Jeg tenkte at i dag var en passende dag å se tilbake på det!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Jeg våkna før alle andre, til soloppgang over Sjusjøen, satte på tevann, skrelte en klementin og fant frem denne fine lille boka. Roald Dahl skriver om barndommen sin. De aller morsomste historiene er den om den norske skåletradisjonen (fordi den overhodet ikke stemmer? hvem er det som ser hverandre dypt inn i øynene når de sier skål i Norge? trodde det bare var i Tyskland de gjorde det) og om hvordan guttegjengen tok hevn på den sure dama i godtebutikken.

    Kristine Graneng

    Så ble det liv i de andre også, og vi spiste lang frokost mens det lysnet mer og mer utenfor.

    Kristine Graneng

    Da det var så lyst som det ble, så tok jeg og Oda Margrete på oss votter og luer og vintersko og gikk ut i vinterland

    Kristine Graneng

    mens Aksel var igjen inne, holdt liv i peisen og leste til matteeksamen.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det er så fint at det enda finnes steder der det er masse, masse snø, for det er jo så lenge imellom hver gang det er det i Trøndelag. Oda Margrete fant Knerten som hadde blitt overkjørt.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Også kom vi inn igjen, til fotmassasje og en liten søskenflokk (minus han der i Hellas da) sammenklemt i sofaen for å se Snøfall <3

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Mamma kjevla ut pepperkakedeig, og jeg stakk ut en hel liten haug med elger som fikk veldig rare proporsjoner da de ble lagt på brettet, men som smakte skikkelig godt da de kom ut av ovnen.

    Kristine Graneng

    Så var det julemiddag! Hjemme har vi alltid brukt å bytte på å spise pinnekjøtt og ribbe, men i år ble det pinnekjøtt på den første julemiddagen og ribbe i går. Mamma lager jo dessuten det aller beste pinnekjøttet.

    Kristine Graneng

    Og etter middagen trillet vi bort i sofaen og åpnet gaver. Der lå det en helt ny sekk til meg som jeg har byttet ut skolesekken som var i ferd med å revne i bunnen med, og et sjal og et armbånd fra Hellas. Tusen takk, mamma og Ole Henrik, for en skikkelig fin 3. desember-julaften!


  • Kristine Graneng

    Det er fjerde søndag i advent og julaften om bare seks dager! I dag leser jeg til eksamen i morgen, min aller siste vanlige skoleeksamen, men innimellom tar jeg en pause, nynner på Du og jeg og dompappen og skreller en klementin.

    Julespillelista mi begynner å bli så fin og lang også, så den tenkte jeg at jeg kunne dele med dere i dag. Ei skikkelig rotete blanding av alt mulig rart som gir meg julestemning: Odd Nordstoga, Per Asplin, Bing Crosby, Nora Brockstedt, The Pogues, She & Him – og slik fortsetter det i åtte timer.

    Her finner den: Å jul med din glede!

    Og dere? Kan dere ikke legge igjen noen av deres julefavoritter, så har jeg noe nytt å høre på når jeg går til jobb i vintermørket denne uka?


  • Hei fra lesesalen! Nå er snart denne uka forbi også. Forrige uke virker som en evighet siden, men selv om den var mest feber og forkjølelse, så fortjener de fine øyeblikkene i uke 49 noen ord òg.

    Kristine Graneng

    Det aller, aller fineste øyeblikket var da jeg endelig kunne gå ut døra på lørdag, og verden lå så mild og hvit og blå utenfor etter ei uke med vind og regn som jeg bare hadde sett gjennom kjøkkenvinduene. Dagene er så korte og mørke nå, men så fine de er når de virkelig skrur på sjarmen! Lengter etter sånne dager når jeg endelig har fri, så kan jeg gå turer ute mens lyset fremdeles er på. Også snøen da. Snøen gjør meg så glad.

    Kristine Graneng

    Men mest av alt så uka slik ut. Med bøker og tv-serier og filmer under teppet. En kveld da jeg begynte å bli i bedre form lagde jeg blåbæris, men aller mest lå jeg bare og syntes synd på meg selv og lengtet etter lesesalen.

    Kristine Graneng

    Også var det søndagen òg, da det snødde nesten hele dagen, og en liten spasertur til bussen hjem fra universitetet ble en lang spasertur helt hjem til ytterdøra, for Trondheim var så fin som den kan bli i skumringen – byen så ut som om stjernehimmelen hadde falt ned og lagt seg over bakken og det knitret så fint under skoene.

    Denne uka er så travel som den kan bli, det er liksom denne uka alt skjer, det går både opp og ned, og jeg prøver å henge med så godt som jeg kan. Det er så rart hvor avskjerma man kan bli når det står på som verst, men innimellom får jeg et blikk på hva som skjer der ute også og har jeg litt tid til å tenke på hvor heldig og privilegert jeg er. Alt stresset nå før jul kommer jo bare av at jeg har muligheten til å ta eksamener, til å jobbe noen kvelder i uka, og når alt dette er over, så kan jeg dra hjem til jul og bare puste ut, nyte julefreden. Skulle ønske alle andre hadde de samme mulighetene.

    Håper dere har det bra! Klem.


  • Denne uka føles det som om jeg har levd mer i andres liv enn mitt eget. Min verden har liksom vært i stillstand i febertåka, vært begrensa til å ligge på sofaen på stua og være sammenkrølla i senga. Forkjølelsen måtte jo komme til meg òg en gang i høst, og når den først skulle komme, så har timinga vært upåklagelig. Men nå kjenner jeg virkelig at jeg savner lesesalplassen min.

    Heldigvis (og uheldigvis) skjer det ting i verden utenfor òg, til og med når jeg ikke er helt med. Her er noen av ukas tankevekkere.

    Håper dere får ei fin helg!

    Kristine Graneng

    Att drömma om ett torp

    Elsa Billgren drømmer om hus på landet (hvem gjør vel ikke det?), og i den anledning har hun fått en kommentar fra en leser om hvordan rike bymennesker kjøper eiendom på bygda, driver prisene i været og lar husene stå tomme halve året. Elsa har svart på kommentaren, men det aller mest spennende synes jeg er diskusjonene i kommentarfeltet. Skjærer litt i hjertet å lese om alle de som har måttet flytte langt unna hjemplassen sin, om hvor vanskelig det kan være å komme inn på boligmarkedet, selv langt ute på bygda, selv om det i grunn ikke har så mye med drømmen om sommerhus på landet å gjøre.
    (Også gjør det meg sånn passe glad over at det ikke er helt svenske tilstander i Norge.)

    «hvad med at støtte ham IRL?»

    Kristine Graneng

    Jeg har luska rundt i kommentarfeltet på Skam-siden òg, for det er sånt man kan gjøre når man er syk. Det er så fint hvordan folk engasjerer seg i livene til fiktive personer, både på norsk og dansk og svensk og engelsk. De er sinna på Vilde når hun skriver meldinger uten å tenke seg om, heier på Isak og Even. Så herlig.

    Og hvis du ikke veit hvorfor du bør se Skam enda, sier Hanapee det så bra her.


  • Kristine Graneng

    Det er så mange steder vi snakker om å reise. Til Italia. Til en gammel industriby i Polen. Langt, langt nord. Men en av de siste helgene i november, da tok vi oss fri begge to og dro til et av fineste stedene man kan ta med seg kjæresten sin – hjem.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Bestefar kom og henta oss på båten, inviterte på lutefiskaften i trønderlåna på bygdatunet, i det blå rommet med eldgammelt skap i hjørnet, bilder i svarthvitt på veggene – av sildefiske, stramme menn i dress og hatter som viste frem hestene sine og av den båten som overlevde Titranulykka – og med selskap tvers over bordet som kunne fortelle historier om alle på bildene mens de spiste lutefisk helt til det var tomt.

    Kristine Graneng

    Og hjemme venta pappa og et slag Besserwizzer, og jeg burde jo visst bedre, burde visst at jeg kom til å ende som haleslep til de to andre brikkene. Men noen må vel komme sist om andre skal vinne.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Like før vi skulle dra tilbake om lørdagen, kjørte vi gjennom bygda mi, stakk innom fjøset for å hilse på dyrene og klø kalvene bak øret, pekte på skolen jeg gikk på på vei opp bakken, og så svingte vi av, ut til pynten lengst nord, gikk ut av bilen og opp på toppen der det går an å se innover Åfjorden. Så langt innover at fjellene blir til blå skygger.

    Kristine Graneng

    Og så endte dét besøket med lørdagsgrøt ved kjøkkenbordet til bestemor før pappa kjørte oss tilbake til båten mens det regnet og var solskinn om hverandre, svanene samlet seg på åkrene og regnbuen lå dobbelt.