• God morgen! Morgenhimmelen er rød, på komfyren damper kaffekanna, og jeg er klar for ei ny uke! Er dere? Her kommer et resymé av uka som var.

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak
    Du veit sånne ting du snakker i flere år, ja, i en hel liten evighet om å gjøre? Denne helga har jeg gjort en av de sakene. Jeg har nemlig vært på skrivekurs! Det var ikke bare jeg som var der heller – det var mange fine folk: kule pensjonistdamer med så mange spennende historier å fortelle, han som drømmer om å skrive som Hemingway og gjør seg småsarkastiske observasjoner på kafé, ho som ville finne igjen fantasien fra da ho var lita. Jeg har skrevet mer enn jeg har gjort på lenge, men det var nok det som var viktigst for meg tross alt – å finne ut at det går an å ha en lidenskap felles på tvers av livssituasjoner og aldre og bosted og hva det skulle være. Det er fint å skrive.

    Ukas bra jobba
    FØRSTE ORDENTLIGE TRENINGSTIME PÅ OVER ETT ÅR! Jeg er så glad at det må skrives med store bokstaver og utropstegn. Forrige mandag tok jeg mine første spede armhevinger, prøvde meg på solhilsen og sto i planke, passe vinglete – men lell! Nå skal det sies at kroppen ikke var så veldig glad dagene etter, men endelig er jeg klar for ny runde i morra, og kanskje, kanskje vil formen spille mer på lag etter hvert.

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige
    Torsdag følte jeg meg fantastisk dum og teit da jeg fikk beskjed fra universitetet i München om at jeg får 6 studiepoeng mindre enn jeg hadde trodd fordi jeg hadde misforstått/lest feil/jeg veit ikke hva. Nå er jeg i hvert fall i minus. Det er kjedelig. Men jeg lever i håpet om at det kan ordne seg på et vis, selv om jeg det helt sikkert betyr at jeg får enda mer å gjøre fremover. Det gjør jo alltids det – ordner seg, altså!

    Ukas øyeblikk

    ❋ frustrasjonen kvelden før jeg holdt presentasjon om en artikkel jeg hadde lest og ikke skjønte et fnugg av, og lettelsen da foreleseren var enig i kritikken min. Så vanskelig å vite om det er det man leser eller man selv som er grunnen til at man ikke forstår innimellom, men så godt når det er det første.

    ❋ da jeg var så forferdelig sliten og lei og bare ville hjem under dyna og grine, men så fikk jeg en fin e-post og koselige ord på bloggen. Takk! ♥︎

    ❋ alt det fine jeg la merke til da vi fikk i oppgave på skrivekurset å gå ut og observere. Slik kan en søndag morgen se ut:

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ukas avhengighet
    Falafel! Min lille belønning på dager som er litt tunge, er å gå inn på Mat fra Hagen, bestille en indisk rull og sitte og se på alle de fine grønnsakene deres mens jeg venter. Torsdag tok jeg med meg falafelrullen og spiste den mens jeg tittet utover den speilblanke fjorden da jeg skulle ta båten hjem til kommunestyremøte. Fint.

    (Også kjøpte jeg en pakke fra Rema som jeg har spist hele helga, men den var i grunn ikke så god. I hvert fall langt ifra de jeg lager selv!)

    Kristine Graneng

    Ukas musikk
    Fem sanger som har fått plass på høstlista mi denne uka
    ☂  Open Book – José González
    ☂  The Dreamer – The Tallest Man on Earth
    ☂  Dancing with myself – Nouvelle Vague
    ☂  Erkläre mir die Liebe – Philipp Poisel
    ☂  All the Years – Wild Child

    Uka som kommer
    Denne uka blir nok ei hektisk uke, men med det jeg tror blir ei bra helg på slutten! Jeg har dessuten satt meg tre mål for uka, og det er 1) få til to treningsøkter, 2) begynne å skrive på den novella jeg har tenkt på ei stund og 3) starte den godtefri måneden min den 1. oktober. Ja, også tenkte jeg omsider jeg skulle gjøre meg ferdig med München-guiden jeg har skriblet på altfor lenge nå!

    Håper dere får ei fin uke! :)

     


  • Kristine Graneng

    Svøm med dem som drukner – Lars Mytting
    Høsten 1971 blir foreldrene til Edvard funnet døde i en skog i Frankrike, mens Edvard selv forsvinner – før han dukker opp igjen fire dager senere uten at noen veit hvor han har vært. Nitten år senere dør bestefaren hans, og det dukker opp spor fra fortida som fører han vekk fra gården i Gudbrandsdalen, der han har vokst opp, for å finne ut hva som egentlig skjedde.

    Jeg fikk så mange anbefalinger av denne en gang jeg spurte om dere hadde noen boktips til meg, så da kunne jeg jo ikke la være å lese den. Jeg synes det er en spennende historie, med mange gode bilder: gården, ville landskap på Shetland, fotografiene. Særlig de bildene som er knyttet til trærne bærer historien godt. De står der liksom (eller står der ikke) og forteller historier på egenhånd. På den andre siden følte jeg ikke at det menneskelige kom like nært som jeg kunne ønske; karakterene ble litt platte og vanskelige å forstå til tider. Men alt i alt ei fin bok.

    A farewell to arms/Farvel til våpnene – Ernest Hemingway
    Denne boka, om en amerikansk soldat som verver seg i den italienske hæren under første verdenskrig og forelsker seg i en britisk sykepleier, fant jeg i den engelske bruktbokhandelen i München. Det må jo være bortimot det perfekte stedet å begynne å lese Hemingway – et sted der lukta av gammelt papir henger mellom bokhyllene. Jeg likte boka òg. Noen ganger er det så herlig forfriskende å lese noe der handlingen står i sentrum, der man selv kan tolke dialoger og det personene gjør.

    Sjuk av lykke – Frode Grytten
    Jeg hadde tenkt meg på trikkekonsert med Frode Grytten for noen helger siden, men billettene ble utsolgt på sju minutter og plutselig hadde jeg andre planer. Jeg tok det igjen med å lese enda ei av novellesamlingene hans, denne gangen sjuk av lykke. Jeg hadde riktignok ikke fått med meg at det var en samling av noveller fra andre samlinger (Popsongar, Bikubesong, Meir enn regn, 80 º aust for Birdland og Langdistansesvømmar), men Grytten skriver jo så godt at det i grunn ikke gjør noe å lese noen av novellene på nytt. Favorittene mine er «Syng meg i søvn», om han som er så glad i The Smiths og forteller mora si, som ligger på dødsleiet, at han endelig har fått seg dame og «Prinsessa av Burundi», om ho som aldri klarer slutte å spise og han som er forelska i ho og som spiser og spiser for å bevise det.

    Hva leser dere nå?


  • God fredag! Jeg har lagt igjen bøkene på lesesalen og er klar for å koble av universitetsdelen av hjernen. Nå er det helg igjen! Jeg skal: skrive masse (hvem veit hva!), lese masse (Dag og Tid + Parissyndromet), spise god mat (falafel + sjokolade) og dra på kino (Kongens Nei). Håper dere også får ei fin helg!

    Her kommer dessuten ukas linker.

    Kristine Graneng

    Hva om kvinner styrte verden?

    I dag har jeg hørt på en episode av podcasten Du verden som blant annet handler om hvordan kvinner styrer i forhold til menn: 4 % av statslederne i verden er kvinner – hadde det hatt noe å si om det var flere? Ikke for å spoile, men det er mye som tyder på at det trengs mer girl power!

    Mansplaining

    Ola Magnussen Rydje skriver om mansplaining («Hun ble forklart hvordan verden fungerer, på en nedsettende og fordummende måte, av en mann.») og kommer med boktips. Enda et punkt på den eviglange lista mi av bøker jeg må lese.

    Damer du skulle ha møtt

    I historietimene på videregående rakk Rebecca bestandig opp handa og spurte hvor alle damene hadde blitt av. Godt spørsmål! Heldigvis går det an å grave frem mye informasjon om alle de viktige damene som har levd oppgjennom, og Jenny Jordal og Marta Breen har skrevet bok om 60 kule damer det er verdt å bli litt bedre kjent med. Her er et lite utdrag.

    Kongens Nei og om hvordan vi skriver historie

    Og apropos historie: Jeg synes det er skikkelig spennende hvordan vi skriver vår egen historie. Historien om andre verdenskrig i Norge har stort sett vært skrevet med to poler: norske (mannlige) helter og de som kom utenfra og okkuperte oss. Selvsagt bør vi minnes motstandsheltene, men historien er jo så mye mer enn det. I helga skal jeg se Kongens Nei på kino, og jeg er spent på hvordan den plasserer seg i forhold til resten av historien. En ganske bra kronikk om temaet finner dere her.


  • Jeg lovet jo at jeg skulle vise dere handlenettet mitt når det endelig kom, og nå er tida inne! Før helga dukket det nemlig opp en liten hvit pakke med navnet mitt på i posten,

    Kristine Graneng

    og inni den lå det enda en liten pakke med navnet mitt på,

    Kristine Graneng

    og inni der igjen fant jeg dette! Møt mitt nye handlenett. Jeg droppa velbrukte sitater og gikk for et helt enkelt ett med fjelltopper og grantrær. Snødekte fjelltopper er jo noe av det aller fineste jeg veit. Jeg kjøpte det her.

    Kristine Graneng

    Nå skal jeg bruke det masse, masse, slik at alle brettene i stoffet forsvinner av seg selv. Pakke gulrøtter og rødbeter og gresskar i det på butikken, legge alle biblioteksbøkene mine i den og ta en tur ned til byen en ettermiddag for å finne meg noen nye.


  • Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ Ho som arbeida med et masterprosjekt om låtskriving som snakka til meg en tidlig morgen da jeg var på vei inn til byen med bussen. Hvorfor snakker vi ikke mer med hverandre? Hvorfor er vi så redde for fremmede? Noen ganger savner jeg de tilfeldige samtalene i München skikkelig, om paraplyer og gummistøvler, med folk jeg sannsynligvis aldri ser igjen.

    ❋ Posten har begynt å finne meg! Bøker og avis og handlenett i postkassa; da blir jeg glad.

    ❋ En ettermiddagstradisjon: Kaffemat og Home and Away hos bestemor. Og plommer fra plommetreet i hagen.

    Les Revenants og popkorn med brodern. En fransk grøsser-serie som jeg definitivt ikke tør se uten å ha noen å klamre meg til, selv om jeg har så lyst. Den handler om en liten by der folk som har vært døde plutselig kommer tilbake, høyst levende (tror jeg foreløpig i hvert fall? :S). Dere finner den på Netflix.

    ❋ Tåka som ligger over fjorden i morgentimene. På søndag lå den og dro seg ekstra lenge, så lenge at jeg bare måtte gi opp og kjøre hjem igjen da jeg skulle hente pappa på flyplassen. Men fint var det!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak
    Are Kalvø i Norsk Tidend om musikaler:

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige
    Motivasjonen til å studere forsvant en gang i løpet av forrige uke, og plutselig ble alt så tungt. Tror bare jeg hadde behov for rekalibrering. Typ senke skuldrene og trekke pusten, ta meg tid til å starte litt på nytt og bare akseptere at jeg henger etter når det føles som for mye. Det kom seg etter hvert. I løpet av uka fikk jeg dessuten lesesalplass og veileder. Game on!

    Ukas «bra jobba»
    Jeg har fått tid til både ting jeg har måttet gjøre (møter, forberedt presentasjon) og sånt jeg har hatt lyst til (middager med godt selskap), og noen ganger er bare dét bra jobba, særlig når både humøret og energinivået er litt på halv tolv.

    Kristine Graneng

    Ukas musikk
    Det nye albumet til Moddi, Unsongs, med forbudte sanger – hør, hør!

    Ukas avhengighet
    Rosa leppestift! Og sol! Så typisk at sola forsvinner når jeg har fri, men jeg sneik meg i hvert fall til noen minutter ute i løpet av uka.

    Kristine Graneng

    Uka som kommer
    Tre ting jeg gleder meg til denne uka
    ❋  tur i marka
    ❋  komme ordentlig på plass på lesesalplassen. Noen som har tips til hvordan man kan gjøre den ekstra hjemmekoselig?
    ❋  skrivekurs i helga – spent!

    Har dere hatt ei fin uke?