Kristine Graneng

Carry that weight

Jeg lovet jo at jeg skulle vise dere handlenettet mitt når det endelig kom, og nå er tida inne! Før helga dukket det nemlig opp en liten hvit pakke med navnet mitt på i posten,

og inni den lå det enda en liten pakke med navnet mitt på,

og inni der igjen fant jeg dette! Møt mitt nye handlenett. Jeg droppa velbrukte sitater og gikk for et helt enkelt ett med fjelltopper og grantrær. Snødekte fjelltopper er jo noe av det aller fineste jeg veit. Jeg kjøpte det her.

Nå skal jeg bruke det masse, masse, slik at alle brettene i stoffet forsvinner av seg selv. Pakke gulrøtter og rødbeter og gresskar i det på butikken, legge alle biblioteksbøkene mine i den og ta en tur ned til byen en ettermiddag for å finne meg noen nye.

september 20, 2016

Annet
Uka som var: 37

Ukas øyeblikk

❋ Ho som arbeida med et masterprosjekt om låtskriving som snakka til meg en tidlig morgen da jeg var på vei inn til byen med bussen. Hvorfor snakker vi ikke mer med hverandre? Hvorfor er vi så redde for fremmede? Noen ganger savner jeg de tilfeldige samtalene i München skikkelig, om paraplyer og gummistøvler, med folk jeg sannsynligvis aldri ser igjen.

❋ Posten har begynt å finne meg! Bøker og avis og handlenett i postkassa; da blir jeg glad.

❋ En ettermiddagstradisjon: Kaffemat og Home and Away hos bestemor. Og plommer fra plommetreet i hagen.

❋ Les Revenants og popkorn med brodern. En fransk grøsser-serie som jeg definitivt ikke tør se uten å ha noen å klamre meg til, selv om jeg har så lyst. Den handler om en liten by der folk som har vært døde plutselig kommer tilbake, høyst levende (tror jeg foreløpig i hvert fall? :S). Dere finner den på Netflix.

❋ Tåka som ligger over fjorden i morgentimene. På søndag lå den og dro seg ekstra lenge, så lenge at jeg bare måtte gi opp og kjøre hjem igjen da jeg skulle hente pappa på flyplassen. Men fint var det!

Ukas gladsak
Are Kalvø i Norsk Tidend om musikaler:

Ukas kjedelige
Motivasjonen til å studere forsvant en gang i løpet av forrige uke, og plutselig ble alt så tungt. Tror bare jeg hadde behov for rekalibrering. Typ senke skuldrene og trekke pusten, ta meg tid til å starte litt på nytt og bare akseptere at jeg henger etter når det føles som for mye. Det kom seg etter hvert. I løpet av uka fikk jeg dessuten lesesalplass og veileder. Game on!

Ukas «bra jobba»
Jeg har fått tid til både ting jeg har måttet gjøre (møter, forberedt presentasjon) og sånt jeg har hatt lyst til (middager med godt selskap), og noen ganger er bare dét bra jobba, særlig når både humøret og energinivået er litt på halv tolv.

Ukas musikk
Det nye albumet til Moddi, Unsongs, med forbudte sanger – hør, hør!

Ukas avhengighet
Rosa leppestift! Og sol! Så typisk at sola forsvinner når jeg har fri, men jeg sneik meg i hvert fall til noen minutter ute i løpet av uka.

Uka som kommer
Tre ting jeg gleder meg til denne uka
❋ tur i marka
❋ komme ordentlig på plass på lesesalplassen. Noen som har tips til hvordan man kan gjøre den ekstra hjemmekoselig?
❋ skrivekurs i helga – spent!

Har dere hatt ei fin uke?

september 19, 2016

Hverdagen
Tankevekkere på en fredag

God fredag! Jeg er på vei ut døra, klar for helg, men aller først har jeg lyst til å skrive tusen takk både til dere som leser bloggen min i det stille og dere som kommenterer! Det virker som om det er en del nye som har tatt turen innom i det siste – legg gjerne igjen et lite hei og noe om hvem dere er, og om dere har tilbakemeldinger, enten det handler om hva dere liker å lese eller noe dere kunne ønske dere at jeg skrev om, så setter jeg veldig stor pris på det.

Her kommer noe lesestoff til helga! Håper den blir superduperfin! :)

Søppelbølgen som dreper

Visste du at hvis vi ikke gjør noe med hvor mye plast vi kaster i havet, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050? Det visste ikke jeg heller før jeg leste denne artikkelen fra NRK om hvordan plastsøppel truer både livet både i havet og på land. Kanskje kan det være en god idé å tenke litt over hvor mye plastemballasje vi faktisk bruker.

Roald Dahl om å skrive

«When you’re writing, it’s rather like going on a very long walk across valleys and mountains and things, and you get the first view of what you see, and you write it down. Then you walk a bit further. Maybe up onto the top of a hill, and then you look down and you see something else and you write that. And you go on like that day after day, getting different views of the same landscape, really, and the highest mountain of the walk is obviously the end of the book, as it’s got to be the best view of it all – when everything comes together and you can look back and see everything you’ve done and it all ties up. But it’s a very, very long, slow process.»

Denne uka er det jo 100 år siden Roald Dahl ble født, og det har dukket opp fine artikler om han og bøkene hans både her og der. Noe av det jeg har snublet over er denne siden, der man kan høre lydklipp med han, der han forteller om å skrive. Får så lyst til å sette meg ned og leke meg med ord jeg òg. Må finne tid til det en dag.

september 16, 2016

Tankevekkere
En litt forvirrende lørdag

«Skal vi finne på noe lørdag? Kanskje vi kan dra ut og spise?» spurte Kari en gang forrige uke, og jeg svarte JA!!, for det er det eneste rette svaret når jeg ikke har sett Kari siden mai og hun endelig har tid etter fadderuker og midt i eksamenslesing. Så forrige lørdag tok jeg kjole på og hoppa på bussen ned til Samfundet og gikk langs Nidelva bort til Bakklandet. Det var en så fin ettermiddag at jeg måtte stoppe opp innimellom og bare nyte noen sekunder (til tross for at jeg egentlig var seint ute). Trivelige Trondheim.

Da jeg omsider kom på døra, var Kari klar. Hun hadde reservert bord på en restaurant ho tydeligvis hadde glemt hva het. Jaja, tenkte jeg, og fulgte bare etter.

Det gikk bra da – vi endte opp på Cowsea! Det oppsto riktignok noen øyeblikks forvirring da Kari prøvde å hviske så stille som mulig hvem reservasjonen sto på til servitøren, som ikke skjønte noen ting, mens det begynte å gå opp et lys for meg. I hvert fall da servitøren svarte høyt «Frengen, ja!» og pekte på et bord lenger inn – for der satt disse to ↓

Denne gjengen hadde planlagt overraskelses-velkommen hjem-middag! Og overraska, det ble jeg, til tross for at jeg stussa litt underveis – overraska og veldig, veldig glad. Tenk å ha så fine venner!

Snek meg med på et bilde jeg også, da det kom ei forbi og lurte på om hun skulle ta et av oss alle. Minst like blide som diffuse!

Og etter at vi var sånn passe fulle av sushi og hamburger (det aller beste med Cowsea er forresten navnet – ordspill <3), gikk vi videre gjennom Trondheims gater, for kvelden var enda ung, og vi er ganske unge enda vi også. Tusen takk for en så fin kveld, Kari, Marita og Silje! <3

september 15, 2016

Hverdagen
Handle handlenett på nett

(Beklager overskrifta, men jeg bare måtte.)

Noen vaner er enklere å ta med seg hjem fra Tyskland enn andre, og i dag vil jeg snakke varmt om en av mine favoritter: nemlig handlenettet! Mens vi bråker over plastposeavgift på ei krone i verdens rikeste land, pakker tyskerne varene sine i kurver og sekker og handlenett, og plastposene er omtrent avskaffa. Ikke bare er det bra for miljøet, men det er også en skikkelig god unnskyldning for å finne seg et kult handlenett (eller tre).

De siste ukene har jeg tråla etsy på jakt etter noen nye fine, og jeg har endelig funnet ett som kommer i posten snart. Men jeg kan jo ikke være den eneste som går på butikken med fint nytt handlenett og god samvittighet attpåtil, så her kommer noen etsy-butikker dere burde ta en titt på.

Wear2me

CeridwenDESIGN

Les Fugitives

AlohomoraDesign

Totebagdodobob

Skal vise dere mitt så snart det kommer!

september 14, 2016

Annet

Carry that weight

Uka som var: 37

Tankevekkere på en fredag

Søppelbølgen som dreper

Roald Dahl om å skrive

En litt forvirrende lørdag

Handle handlenett på nett