Kristine Graneng

  • Jazzbar Vogler

    Forrige fredag tok jeg på meg rød leppestift og det blåprikkete skjørtet jeg har arva etter bestemor, og etter å ha dansa litt på rommet mitt ei stund, så gikk jeg ut. For å høre på jazz. Nærmere bestemt på Jazzbar Vogler med disse to:

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ida og Jørgen, som hadde tatt turen fra Frankrike. Jazz på en fredag med så fint selskap er noe av det beste som er. Ekstra stas når man kan diskutere særskriving og samskriving og Hemingway og Jon Fosse og sånt i musikkpausene.

    Slik så det ut på Jazzbar Vogler. Skjeve lampeskjermer, flekkete tak og mørke lokaler har sin sjarm. Eieren var forresten veldig trivelig han også og lærte oss et nytt ord: lauschig. Som betyr koselig, slik som når man setter seg godt til rette i en sofakrok eller kryper inn under dyna. Et ganske bra ord for hvordan det var der altså.

    Kristine Graneng

    Her var gjengen som spilte. Noen ganger spilte pianisten så fort at ikke engang øynene mine klarte å oppfatte bevegelsene, og de spilte noen av de aller fineste gamle klassikerne.

    Kristine Graneng

    Og da klokka nærma seg midnatt og rødvinsglassene var tomme dro vi hvert til vårt. Jeg tok t-banen hjem og kom ut til lynglimt og en himmel som storma ned. Jeg sprang mellom bygningene, gjemte meg i portrom, hylte når lynet slo ned og tordnet bare sekundet etter skralla og har aldri før vært så redd i tordenvær som jeg var da.

    Men jeg kom meg hjem, gjennomvåt og litt ekstra takknemlig for livet – og det var den fredagskvelden.

    Translation:
    Last Friday, I went to Jazzbar Vogler here in Munich with Ida and Jørgen. A place with character, one could say, but still very cosy!

  • I’ve got sunshine on a cloudy day

    Det er sommer i München. Det rasler i avisa naboen på verandaen ovenfor oss leser til morgenkaffen, ei humle summer seg inn på kjøkkenet, og nede i bakgården leker ungene med hageslagen til det nesten ikke er en tørr flekk igjen på de varme steinene. Om ettermiddagen lukter det grilling selv om skyene rotter seg sammen og man bare venter på at de første lunkne dråpene skal begynne å falle.

    Det er virkelig sommer, altså!

    Tja, kanskje ikke like mye hver dag da. I dag gikk jeg med gummistøvler og paraply til universitetet, men det er likevel herlig varmt. Og i dag er det til og med juni! Så uansett om det er godværsdag eller kald vind og regnfullt, om man har sommerferie enda eller ikke, så er det på høy tid å finne frem sommermusikken!

    Min sommermusikk er sånt man kan smådanse til på vei et sted om morgenen samtidig som man smiler litt lurt – for det er jo ingen andre som veit at man egentlig befinner seg i Liverpool på 60-tallet, på ei sandstrand i California eller på ei flytebrygge og dypper tærne i Nordsjøen. De siste ukene har jeg lagt til alle sommersangene mine etter hvert som jeg har kommet på dem til sommerlista mi (og såå fornøyd med at Beatles endelig er på Spotify). Nå synes jeg lista begynner å bli ganske så fin. Masse Beach Boys, Beatles og 60-tallsmusikk ispedd litt britpop og annen musikk som gjør meg glad.

    Her er den: LYDEN AV NYSLÅTT GRAS

    Hva hører dere på i sommer? Del gjerne lister hvis dere har!

    Translation:
    My summer playlist. You can find it on Spotify here.

  • Stokkøya & Linesøya, del I

    Søndagen da jeg var hjemme skulle fotoklubben til pappa, Fosen Kameraklubb, på tur, og jeg sier jo stort sett aldri nei til en bra søndagstur, særlig når det er helt greit å ta bilder underveis. Målet var Stokkøya i Åfjord kommune, der jeg, til tross for at det bare er en liten båttur unna (men riktignok et godt stykke lenger med bil), aldri før hadde vært. Da var det på tide.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kameraklubben i aksjon, i hvert fall de som hadde tid til å være med. Første stopp var et sted der fjellet åpnet seg mot havet og veien snirklet seg langs bergveggen.

    Kristine Graneng

    Også stoppet vi på et utsiktspunkt. Havet, altså.

    Kristine Graneng

    Også et tredje stopp, ved Stokksund kirke. Dette er ikke kirka da, bare et uthus av noe slag, men det var fint det òg.

    I Stokksund (og sannsynligvis resten av landet òg) var det pinse- og konfirmasjonssøndag. Det er så fint når det liksom er fest i hele bygda.

    Så var vi plutselig kommet forbi Stokkøya og helt til Linesøya, som er øya utafor. Her hadde vi en overraskende udokumentert rast med matpakke og veldig god sjokoladekake.

    Før vi fortsatte helt til spissen av øya for å gå et stykke videre.

    Kristine Graneng

    Til Øyholmen.

    Jeg hørte lyden av sauebjeller og tenkte at de ville jeg hilse på (#kristine24år), så da klatret jeg opp på en topp mens resten gikk videre.

    Sauene var ikke like interesserte i å hilse på meg.

    Heldigvis var utsikten virkelig verdt det. Det er magisk når lyset treffer havet sånn.

    På Øyholmen var det en tysk radarstasjon under andre verdenskrig, og man finner rester overalt – bunkere, betongvegger, rustne miner. Men her var jeg så sliten etter å ha sprunget etter sauer at jeg la meg ned på et betongtak med sola i ansiktet i stedet for å ta bilder.

    Et siste bilde av havet måtte jeg ta da, før vi skulle dra tilbake til Stokkøya igjen. Så stort og så voldsomt, men samtidig så vakkert.

    Fortsettelse følger.

    Translation:
    As I was home, my dad’s camera club went on a day trip to Stokkøya, an island close to home. I came with them, of course. Our first proper stop, apart from all the «oh, that would make a great shot!»-stops, was at Linesøya, an island situated outside of Stokkøya. There we went hiking and I went to say hello to some sheep, but they weren’t really interested.

    ,

  • Søndagsresymé

    Det ble ikke så mange store eventyr i helga som jeg hadde tenkt, men små hverdagseventyr er også fine, og de har det vært en del av den siste tiden. La oss ta en titt på dem mobilen min har fanget opp den siste uka!

    Kristine Graneng

    Forrige helg drev jeg med selvmedisinering og prøvde å ta livet litt mer med ro. Puste med magen og sånt. Mitt beste tips: sjokolademousse med blåbær (amerikanske går helt fint, selv om sjølplukka definitivt er best!) og ei bra bok. Denne prøver jeg å lese så sakte som mulig, for den er så veldig fin. (Har skrevet om første boka i triologien her.)

    Kristine Graneng

    Lørdagskvelden dro jeg til Eugenio til tross for en lang dag med oppgaveskriving og en kropp som helst ville krølle seg sammen i senga – men man kan jo ikke ikke dra når en italiener inviterer på pasta og bursdagsfeiring. Og livet blir dessuten så mye bedre med godt selskap og pasta!

    Dagen etter skreiv jeg ferdig oppgaven min om Brexit, og på ettermiddagen gikk jeg en tur til Englischer Garten der en gjeng hadde piknik. Jeg klarer aldri å slutte å bli fascinert over hvor fint lyset der bestandig er.

    Kristine Graneng

    Et lite glimt av klasserommet der jeg har seminarer et par ganger i uka. Denne onsdagen om partier og hvordan de mister medlemmer og hva det betyr for demokratiet – synes det er skikkelig spennende! Etterpå satte jeg meg på en kafé jeg ikke hadde vært på før, men som jeg ble nokså forelska i, spiste brownie, drakk cappuccino og skriblet ned noen ord og så på folk som gikk forbi utenfor vinduet.

    Kristine Graneng

    Det har blitt ganske mange cappuccino-kopper denne uka, men noen uker er det ekstra lov. Dette var på uteserveringa til favorittkaféen min med ei helt nydelig bok jeg har lånt på biblioteket som jeg må vise dere senere.

    Torsdag var det fridag i Bayern (uten at jeg helt veit hvorfor – noe katolsk nattverd-relatert, tror jeg), jeg jobbet litt fra formiddagen av, også satte jeg meg på trikken til Nymphenburg for å oppdage de delene jeg ikke hadde sett enda og for å se på nyfødte gåsunger sammen med alle de gamle ekteparene der.

    Kristine Graneng

    Og i går kveld tok jeg på meg joggeskoene og bestemte meg for å gå og gå helt til jeg ikke orket mer. Jeg gikk forbi alle de stedene jeg har vært før, forbi restauranter der folk satt ute og drakk vin, forbi leiligheter som det strømmet musikk ut fra, over lyskryss som lyste rødt selv om det ikke var noen biler i nærheten. Og da kom jeg til slutt til en stor park jeg aldri hadde hørt om før, men som hadde en liten labyrint og en biergarten eller to og en liten topp med så fin utsikt. Det var en fin oppdagelse en lørdagskveld.

    I dag har jeg lest bok og spist frokost på verandaen med solbriller på nesen, pratet med bestemor og bestefar på telefonen som fortalte at det hadde vært traner på åkeren hjemme og leste høyt for meg fra en lang artikkel om kommunesammenslåing i Adressa som de hadde blitt intervjuet til. I morra skal det være folkeavstemning hjemme (for andre gang), og jeg er så, så spent på hvordan det går!

    Translation:
    My week through pictures from my phone: Several cups of cappuccino, an Italian birthday, magical, summery parks and slow Sunday breakfast on my porch. 

  • Tankevekkere på en fredag

    Kristine Graneng

    Det er så herlig når skydekket endelig letner og sola lager flekker på asfalten – både i bokstavelig og overført betydning. Denne uka starta regntung og grå, og jeg var så fryktelig sliten og lei, men én levert oppgave og mange timer søvn senere går det så mye bedre. Nå har jeg bare en liten oppgave igjen før det blir en roligere måned. Det skal bli så fint, særlig hvis München fortsetter å være like grønn og solfylt og blid som de siste dagene. Det skal for så vidt bli fint med helg òg! På plana: en tur til byen i kveld, en litt lengre tur i morra og masse lesing av fine bøker.

    Som dere ser, så har jeg dessuten oppdatert designet her. Håper dere synes det er oversiktlig og greit å finne frem! Jeg veit at det ikke er supert på mobil, men skal prøve å fikse det etter hvert. (Og et apropos: hvis dere vil følge meg på facebook og få oppdateringer der, så finner dere siden min her!)

    Til slutt synes jeg det er på tide med noen nye fredagstankevekkere. Den siste uka har det dukket opp så mye bra, så her kommer noen tips. Håper dere får ei fin helg!

    Åpenhet i klesindustrien

    Jo mer man vet, desto verre blir det å forholde seg til hva man egentlig kjøper, men det paradoksale er jo at det bare er enda mer informasjon som kan gjøre det bedre. Aftenposten skrev denne uka om åpenhet i klesindustrien og hvilke kjeder som er best på det. Det er lang vei derifra og til at de som produserer klærne våre får de rettighetene de har krav på, men det er i det minste et steg i riktig retning.

    Mensen-boka

    Det er så bra at det blir snakket om ting som er tabu, og denne boka er et godt eksempel på det. Mensen er jo det naturligste i verden (selv om det ofte er noe skikkelig herk), så hvorfor skal det liksom bli gjemt bort og aldri pratet om annet enn med ord som egentlig ikke har noe med saken å gjøre? Det bør i hvert fall ikke være noe man skjemmes over. NRK har også skrevet en artikkel om boka som er verdt å lese.

    Den lille prinsen

    Også det koseligste til slutt. Den lille prinsen kommer som film, og jeg har så lyst til å se den! Håper den vises på en av utendørskinoene her (denne tror jeg at jeg kan takle med tysk dubbing) – og hvis ikke, så tror jeg det er en perfekt film for en regnværssøndag.

    , ,