• West Kirby

    Nå er jeg tilbake fra Lake District, passe mør i beina. Det har vært så fint! Å bare gå og ta innover seg alt det herlige i noen dager – enorme trær,  sauer og revebjeller. Jeg skal skrive om ruta mi når jeg får summa meg til det. Må bare la det synke litt inn først.

    Jeg kom tilbake til et Liverpool uten regn i går kveld, og det skal heldigvis vare noen dager nå. Pause fra kvelder på hybelen med regnet trommende mot vinduet. I stedet skal jeg ut i ettermiddagssola og utforske steder rundt byen jeg enda ikke har vært.

    Forrige søndag var jeg i West Kirby. West Kirby ligger ute på Wirral, halvøya utenfor Liverpool. Det er bare en halvtimes tid med toget, så er man i en koselig, liten kystby. Og går man gjennom byen, befinner man seg plutselig ved ei strand som ser ut til å strekke seg nesten helt til Wales. Der ute ligger Hilbre Island og lokker som en grønn oase i alt det blå, ei tidevannsøy man kan nå ut til når det er fjæra. På veien dit ligger det to andre små øyer. Vi kom ikke lenger enn forbi den første før vi fikk beskjed om at tidevannet var i ferd med å snu. Da vendte vi om og gikk sørover langs stranda i stedet, så seilbåtene som dansa rundt hverandre ute på vannet og trakk inn sjølufta.

    West Kirby

    Hilbre Island, West Kirby

    West Kirby

    West Kirby

    West Kirby

    West Kirby


  • Tog gjennom Edale Valley

    God morgen!

    Liverpool er søvnig tidlig en søndags morgen, men i dag var jeg oppe med sola. Spiste frokost og leste noen sider i ei spennende bok, laga niste og pakka sekken. I skrivende stund sitter jeg på et nytt tog igjen, denne gangen nordover. Nå skal jeg være et par dager i Lake District. Jeg har drømt om Lake District siden jeg leste The Shepherd’s Life for et par år siden. Første stopp er Windermere. Der skal jeg skaffe meg et kart og tegne opp ruta. Plana er å gå fra landsby til landsby, ta avstikkere når jeg føler for det og finne ly i koselige vertshus når det kveldes. Det er meldt mer enn nok regn, hver dag, men jeg har begynt å forstå at om man skal komme seg noe sted i dette landet, så kan man ikke la regnet stoppe seg. Jeg har pakka alt i plastposer og investert i regntrekk til tursekken, så håper at jeg berger.

    Det blir ei fin avrunding på ei god uke. Det har blitt en del kopper cappuccino denne uka også, bortsett fra den dagen jeg følte meg litt vågal og gikk for en flat white (det blir med den ene gangen). Men hjemlengselen som har vært så tung de siste par ukene har sluppet nå, og jeg har hatt så god flyt i arbeidet. Så deilig å ta fri når jeg gleder meg til å komme tilbake!

    Håper dere har en god søndag og ei fin uke som kommer!


  • Castleton, Peak District

    Den 17. mai våkna jeg altså opp i et vertshus i Castleton, ute på den engelske landsbygda, langt unna bunader og norske flagg. Da jeg kom ut etter frokosten med tursekken på ryggen, var de i ferd med å tørke bort morgenregnet fra bordene og bakeriet på den andre siden av gata var fremdeles stengt. En døsig og grå morgen i Peak District.

    Jeg hadde hatt et planleggingsmøte med meg selv på morgenkvisten – og denne gangen sjekka kartet nøye før jeg la i vei. Jeg bestemte meg for å legge neste del av turen gjennom Cave Dale før jeg skulle svinge tilbake i retning Hope og togstasjonen. Etter å ha spurt meg for, fant jeg smuget som leda opp til dalen mellom to hus oppe ved markedsplassen.

    Cave Dale, Peak District

    Og så bar det opp gjennom kalksteinsdalen!

    Det var som en eventyrdal. Så utrolig grønt. Store, enslige trær oppe i bergveggen. Også slottet, Peveril Castle, som krona på verket. Slottet er ikke så imponerende i seg selv, men det ble bygget i begynnelsen av forrige årtusen i Vilhelm Erobrerens tid, og dét er ganske imponerende. Jeg ville ikke ha valgt å komme ned denne dalen hvis jeg hadde tenkt å prøve meg på noe.

    Saueklippen! Landskapet er fullt av slike små huler.

    Jeg klarte ikke dy meg fra å hive fra meg sekken og springe opp og ned sidene av dalen. Dette var den beste utsikten: et glimt av hustakene i Castleton, gårdene spredt utover dalen, slottet og sauene som beita oppover sidene.

    Tittei!

    Der dalen slutter strekker landskapet seg utover. Store vidder med steinmurer på kryss og tvers. De er utrolige, steinmurene. Kan dere forestille dere alle timene som ligger bak? Hver stein nøye plassert slik at de kan stå slik og dele markene i hundrevis av år.

    Her oppe møtte på en gjeng som skulle vest og nord mot Edale, mens jeg tok av på en gårdsvei som gikk østover mot Hope.

    Forbi enda flere sauebeiter. Disse er kanskje de fineste sauene?

    Det var bakvind.

    Jeg gikk nedover i retning sementfabrikken. Da jeg sto oppe ved Hollins Cross, pekte han jeg møtte der på fabrikken og sa han likte så godt hvordan det brøt opp i landskapet. Mennesket møter natur. Like ved ligger et stort steinbrudd. En tydelig kontrast til de slake åsene og husene som omtrent er bygget i ett med berget.

    Det hører vel med til historien at jeg rota meg bort på vei nedover her. Plutselig sto jeg langs gjerdet inn til steinbruddet, med et stup foran meg mens store lastebiler veivet opp støvskyer og dundret forbi. Jeg fant en annen vei ned gjennom skogen, og like etter snubla jeg over et par andre turgåere jeg hadde snakka så vidt med helt i begynnelsen av dagen. Tilfeldigheter. Lærdommen er kanskje at de morsomste turene får man hvis man innimellom glemmer bort kartet i sekken?

    Rett før jeg var fremme i Hope rota nysgjerrigheta mi og jeg meg bort igjen. Det ble en liten avstikker til en så fredelig liten krok – vann som klukka i bekken, et teppe av blåklokker. Det perfekte stedet for en pust i bakken.

    Hope, Peak District

    Det var riktignok bare noen minutter igjen før jeg var fremme i Hope. Hope er en landsby som er ganske annerledes enn Castleton. Den føles mer moderne og kreativ, men like hyggelig. Jeg gikk inn på Grasshopper Café, bestilte lokal is og en kaffe som jeg fikk servert én om gangen (så omtenksomt!) mens jeg satte utenfor og leste litt i boka mi om bygde-England og titta i smug på livet i den lille landsbyen. Det var forresten den beste isen jeg noensinne har smakt, tror jeg. Hope Valley Ice Cream, fra Thorpe Farm noen kilometer unna. Så deilig kremete. Bare den var verdt turen.

    Hope, Peak District

    Hope Station, Peak District

    Så fant jeg veien til togstasjonen – en liten stasjon med sauebeiter i alle retninger og utsikt mot fjellene som deler Edale og Hope Valley – og to dager i Peak District var ved veis ende. Så herlig det er å ha noen dager og bare gå. Nå drømmer jeg om en dagstur opp på et av de høyeste fjellene før jeg vender hjemover til Norge. (Og kanskje enda en is fra Hope Valley…)

    Hope, Peak District


  • Edale, Peak District

    Da jeg kom til Liverpool i januar, var det med tursekken på ryggen og en drøm om å gå helgeturer i fotsporene til Elizabeth Bennet og Jane Eyre. Det har tatt ei stund før det har blitt varmt nok i været til at jeg har orka, men nå, når det endelig er nesten sommertemperaturer og mer stabilt vær, går det an. Første mål var Peak District.

    Jeg tok toget til Edale. Edale er i grunn ikke mer enn ei lita grend med vertshus og kirke og gårder og et turistsenter, men godt plassert øverst i dalen med slake fjell på alle kanter. Etter i underkant av to timers toging fra Liverpool, starta jeg turen med å gå noen hundre meter fra togstasjonen og bort til turistsenteret. Jeg hadde ikke lagt ruta for dagen, visste bare at jeg ville opp på Mam Tor og at jeg skulle ende opp i Castleton, men fikk god hjelp der. Dama i skranken spurte «Would you like some spectacular views?» og jeg bare «Yes!» og klarte nesten ikke stå i ro fordi jeg var så gira.

    Utrusta med kart og veibeskrivelser («til høyre, forbi kirkegården og over en liten bekk, så til høyre igjen»), la jeg avgårde.

    Edale, Peak District

    Jeg fulgte stien som gikk over sauebeitet. Det lukta så godt! Ordentlig sau og fjell og grønt gress.

    Edale, Peak District

    Da jeg var på vei gjennom ei av grindene, kom det forbi ei bondekone på firhjuling. Jeg synes det er så gøy med alle de britiske sauerasene, så jeg spurte hva slags sauer de var. Jeg oppfatta ikke helt hva ho sa om søyene (men tror de er Swaledale), men fikk i hvert fall med meg at lammene var mule, en blandingsrase. Så fine de er.

    Peak District

    Edale, Peak District

    Edale, Peak District

    Mam Tor, Peak District

    Stien gikk gjennom gårdstun innimellom. Der var en generasjon i gang med å klippe plena, en annen holdt på i fjøset, men alle titta opp og sa «Hello, y’all right?» da jeg kom forbi. Tenk å bo slik til, med frodige hager, omgitt av gressenger og med Kinder Scout, Peak Districts høyeste fjell, liggende i bakgrunnen.

    Edale, Peak District

    Edale, Peak District

    Jeg ble så distrahert av alle sauene at jeg glemte alt om kart og veianvisninger. Etter en halvtime kom jeg til ei lita bygd med oppslagstavler med referat fra det siste meninghetsmøtet og høner gående langs veien, og innså jeg at jeg ikke hadde tatt til høyre etter den bekken. Da var det bare å rykke tilbake til start.

    Edale, Peak District

    Se på denne vesle! Bak der ser dere veien opp der jeg skulle gå.

    Edale, Peak District

    Mam Tor, Peak District

    Edale, Peak District

    Edale, Peak District

    Så bar det oppover.

    Castleton, Peak District

    Opp til Hollins Cross. Der oppe fra kunne jeg se ned på Castleton, som var endedestinasjonen for dagen. Jeg ble stående der ei stund og snakke med en eldre mann med solhatt og anorakk fra Derby. Han fortalte at han hadde våkna tidlig dagen før, sett på værmeldinga og bestemt seg for at nå ville han gå noen dager i fjellet. Og da jeg sa hvor jeg kom fra, sa han at han hadde fått øvd seg på skandinavisk uttale de siste ukene. Han forma leppene omstendelig og sa: «Greta Thunberg.»

    Se også teppet av klokkeblåstjerner nede i dalen. Er det ikke fint? De vokser jo vanligvis i skogen. Kanskje har det vært trær der før?

    Mam Tor, Peak District

    Mam Tor, Peak District

    Jeg gikk videre bortover ryggen, på veien med steinhellene opp til Mam Tor, Moderhøyden.

    Mam Tor, Peak District

    Mam Tor er med sine 517 meter over havet en av de høyere toppene i Peak District. Ikke så veldig høyt etter norsk standard, men når alt annet er så slakt får man likevel god utsikt. I bronsealderen ble det bygget et fort der oppe – jeg tror alle steinene er rester etter det.

    Mam Tor, Peak District

    Mam Tor, Peak District

    Derifra gikk jeg ned på den andre siden, forbi okser som beita nede i skråningen og ned til nye beiter.

    Mam Tor, Peak District

    Neste etappe, gjennom Winnats Pass og ned til Castleton kommer senere!

     

     


  • Calderstones Park, Liverpool

    Det er et sikkert godværstegn når isbilen parkerer utenfor kontoret og spiller skingrende isbilmusikk hvert tiende minutt. I dag er det tjue grader i Liverpool – sommer. Da jeg var ferdig på jobb tok jeg bussen ned til Calderstones Park. Spiste kuleis på en benk ved siden av pensjonistpar. Så på barnehageungene som var på tur. De var alle kledd i sitrongult og hadde solhatter på, og mens en av førskolelærerne hadde høytlesning satt de pent spredt utover gresset og ropte «hello birdie!» i kor på de riktige stedene i fortellingen.

    Jeg oppdaga Calderstones samme dag som jeg var i Woolton. På vei nordover igjen snubla jeg over parken, som jeg først trodde bare var vide, åpne gressplener. Det viste seg å være alt annet. Den har eldgamle, krokete trær. En hage gjemt bak en mur med rennende vann, blomstrende busker, overgrodde bueganger og benker man kan sitte og lese på mens ekorn titter nysgjerrig ned fra et av trærne i nærheten. I dag gikk jeg til et nytt hjørne av parken og fant en rosehage der rhododendronen akkurat nå står i full blomst – i lilla og rosa og hvitt og gult og oransje. Og langs stiene har lavendelen fått knopper. Åh, hvor godt det kommer til å lukte når den også slår ut.

    Så fint å finne et nytt fristed med lune kroker å slå seg ned på for ei stund. Et blomstrende paradis å reise til når lyden fra trafikken blir for skingrende.

    Calderstones Park, Liverpool

    Calderstones Park, Liverpool

    Calderstones Park, Liverpool