• Kasserollen står og putrer på komfyren, og når jeg letter på lokket lukter det høst i hele kjøkkenet. Syrlig og frisk høst, sånn som det alltid har brukt å lukte etter at vi har vært på besøk hos besta i september og tatt med oss et lite lass epler hjem.

    Det sies at høsten er trist og mørk og kald, men for meg er den like mye det motsatte. Den er varme hus og varme pledd, lys i ovnen og i de flakkende flammene fra stearinlys, glede i alt det lille jeg nesten har glemt siden dagene ble lyse en gang i vår. Det gjelder bare å gjøre det beste ut av mørketida. Stilongs under buksa og litt ekstra krem på kakaoen.

    Denne høsten har jeg lagt inn små oppmuntringer i kalender. Konserter og forestillinger og kaffekopper etter jobb. Også er det alle de koselige hverdagssakene, sånt man kan bare kan ta frem en dag som føles litt ekstra mørk og trist. Her er mi lille liste over høstgleder.

    Høst

    Høst

    – Store kopper kakao med krem.

    – Juleevangeliet på teateret. Forestillinga i fjor får meg enda til å le.

    – Turer med roser i kinnene og termos i sekken.

    – Fårikål med ingefærøl.

    Høst

    Høst

    Høst

    – Varme votter og store ullskjerf.

    – Den helga vintersportssesongen er i gang igjen, og jeg sitter klar med klementiner og strikketøy.

    – Heimelaga eplemos på nybakt brød.

    – Det nye albumet til Jonas Alaska.

    Høst

    Høst

    – Trondheim litteraturfest.

    – Småskumle, tåkete historier der det er noe som ikke helt stemmer, og lune romaner satt til Storbritannia, sånne som passer med fyr i peisen.

    – Gryter. Som denne favoritten, chili sin carne fra Green Bonanza.

    Høst

    Høst

    – Den første snøen.

    – Å endelig gjøre et forsøk på å lage chili- og sjokoladeboller.

    – Ingebjørg Bratland i et mørkt konsertlokale i november. Sammen med Silje. Det blir fint.

    – Å ta på refleksvesten og tre lua over ørene, plugge i øreproppene og gå sammen med Lars Saabye Christensen under stjernehimmelen.

    Høst

    Høst

    – Elgsteik med kantarellsaus.

    – Å høre på musikk på bussen når verden er et stort tomt rom utenfor rutene, bortsett fra noen lys som blinker langt borte i det fjerne.

    – Novemberbursdager.

    Høst

    Hva er deres høstgleder?

    LagreLagre

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre


  • Byneset

     
    Jeg bruker hver ledige dag i skogen nå, pakker soddspann, vannflaska og sjokolade i sekken, og legger ut. Når noen spør meg hva jeg gjør for tida, svarer jeg plukker bær, for selv om jeg gjør andre ting òg, er det stort sett i skogen hodet mitt er. Når jeg lukker øynene om kvelden, ser jeg blåbærlyng og klynger av kantarell. Litt som når du har spilt Tetris for lenge, og du kan legge brikkene på plass i hodet, bare at brikkene er byttet ut med blåbær som klukker når de treffer bunnen i bøtta.

    Men det gjør så godt. For beina, som bærer meg lenger for hver dag som går. For ryggen, som stadig blir sterkere. Og aller mest for hodet, som endelig får tid til å sortere tankene og glemme bort de mest strevsomme blant fuglesang og elgtråkk og fingertupper som er farga lilla av bæra.Skogen
    Skogen
    Blåbær
    Kantarell
    Skogen


  • Ohoi! Nå har jeg endelig landa på sofaen for noen timer etter ei uke som ble hakket mer intens enn jeg hadde forestilt meg. Vi har hatt et intensivkurs i planlegging av masteroppgaven hele uka – til og med i dag – men nå er det altså time out for ei lita stund. Jeg tenker at dette må være en perfekt tid for et lite tilbakeblikk til forrige helg som var alt annet enn stressende!

    Kristine Graneng

    Jeg, Ida og Jørgen (til venstre) tok nemlig turen til Snåsa for å besøke Sanna og Anders (til høyre)

    Kristine Graneng

    også Ivo da, som jeg endelig fikk møte på ordentlig etter å ha sett altfor mange søte snapper!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det var meldt regn nok til å fylle svømmebasseng på lørdag, men dårlig vær ingen hindring! Vi skulle ut. Løsninga ble en tur til setra til familien til Sanna. Den lå på andre sida av ei elv: Heldigvis hadde vi med en møring som kunne være fergemann. (Selv om mangelen på sveler var skuffende.)

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vel over på den andre sida dukka setra opp mellom trærne. Sanna fyrte opp i peisen, også forsvant vi inn i skogen for å lete etter sopp.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og vi fant, vi fant! Masse kantarell! De var så fine der de sto og lyste opp midt blant alt det grønne. Fine i soppnettet også, syntes vi, og gikk tilbake til setra før regnet satte inn for fullt.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det beste med å være ute en regnværsdag er jo å komme inn igjen, henge opp alle de våte klærne, sitte i ullundertøyet foran peisen og bare høre på knitringen fra flammene og dråpene som faller utenfor

    Kristine Graneng

    selv om lyden av kantareller som freser i stekepanna er hard konkurranse.

    Kristine Graneng

    Gutta hadde vært ute og prøvd fiskelykken. Med matchende gensere!

    Kristine Graneng

    På lunsjmenyen sto det riktignok ikke fisk; derimot pannekaker med villbringebær og pølse i lompe med kantareller til! En suksess!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Også var vi tilbake hos Sanna og Anders, i huset med alle de fargerike veggene, spiste kake – for Sanna hadde jo bursdag! – og lagde middag utpå kvelden. Det er ikke så verst å ha fine venner som i tillegg er fantastiske til å lage mat. (Selv om jeg ikke alltid henger med på praten om tørking og og forvelling og røyking og fermentering av alt mulig…)

    Kristine Graneng

    Sanna fikk melkeskummer i bursdagsgave av oss, og på søndag fikk vi første forsøk på cappuccino-kunst til frokost. Til neste gang har Sanna lovet svaner og syklister og jeg veit ikke hva, så jeg er spent på å se! Litt usikker på hva det skulle forestille denne gangen.

    Kristine Graneng

    Etter å ha vært ute i skogen og fylt soppnettene våre enda en gang, tok Sanna oss med på sightseeing i Snåsa på vei for å hente thaimat. Liker Snåsa, altså! Må jo være et bra sted når man kan kjøre innom samemuseet, se barndomshjemmet til Snåsamannen og hente vårruller og grillspyd i løpet av bare noen minutter. Ei fantastisk fin helg var det i hvert fall!

    Kristine Graneng


  • Høsten kan være så magisk. Som i fjor, da vi var i Rondane og veien bare gikk og gikk, og jeg helst bare ville følge etter. Eller slik den var da flyet mitt gikk inn for landing på Værnes tirsdag kveld og kveldssola brøt seg fram under store, tette regnskyer og kastet noen siste stråler over Selbusjøen, og jeg visste at nå var det slutt på et eventyr, men fortsettelsen på et annet.

    Og høsten kan være så utrolig trygg. På fårikålmiddag hjemme hos mamma og pappa, med ingefærøl i glasset. Telys i vinduskarmen og tekoppen i fanget. Kafébesøk når det regner. Musikk som blir så mye større når den kan fylle mørket.


  • Søndag var det så varmt at man nesten ikke skulle tro det var en dag sent i september, og vi gikk innover nasjonalparken, langs elva. Jeg skulle ønske jeg bare kunne gå og gå og gå, helt til stien endte, men alle eventyr må vel ha en slutt og dette ble slutten på eventyret på Høvringen.