• Jeg hører rop fra fotballpuben nede i bygningen min og skynder meg opp trappa hjem for å se hvem som har skåra, lager middag med lyden av kommentatorene i bakgrunnen, drar og ser en og annen kamp ute. Jeg har liksom endelig fått på plass en rutine: dager på biblioteket, fotball på kveldene. Det er så godt å bare skru av hjernen etter mange timer med tenking og følge ballen over skjermen, ikke bry seg om annet enn å lure på hvem som får det neste målet. Da er det jo dessuten fint å bo i et land der folk er omtrent like EM-gærne som meg, der fotballskjermer på restauranter og barer er regelen heller enn unntaket og folk går i fotballskjorter på jobb og på universitetet. Vi er kanskje ikke så enige om hvem vi håper vinner, men trivelig er det da uansett.

    Derfor blir det altså ikke like mye tid til å blogge fremover, men jeg skal fortsette å fortelle når det skjer noe spennende jeg har dratt med meg kameraet på. Også har jeg da noen andre ideer. På lista mi står blant annet tips til hva man kan gjøre en regnværsdag i sommer, for det begynner jeg å få litt erfaring med her nede, en München-guide og et innlegg om å dra på utveksling – men når det dukker opp, gjenstår å se! Om dere har noe spesielt dere lurer på om München eller det å dra på utveksling eller andre ting dere også gjerne vil lese om, så gi gjerne lyd!

    Håper dere får ei kjempefin helg! Jeg skal ikke bare se fotball – aller mest håper jeg det blir fint vær så jeg kan ta livet med ro i en park. Enn så lenge, her kommer det noen tips til ting dere bør sjekke ut:

    Kristine Graneng

    Miljøvennlig ferie
    Spire er en av de kuleste organisasjonene jeg veit om, og på bloggen deres ligger det et innlegg om hvordan man kan dra på miljøvennlig(ere) ferie – nemlig interrail. Jeg har så lyst til å reise gjennom Sør-Europa og langs Adriaterhavet en gang. Det blir nok ikke i år, men kanskje neste, når masteren er ferdigskrevet?

    For litt mer interrail-pepp, se Johanne sin vesle interrail-guide og Emmylinnea sin tågluffs-guide.

    Island!
    Det er så gøy å heie på underdogene i EM, synes jeg, særlig når de attpåtil gjør det bra! Island er nok favoritten av de små (men det er Spania som skal vinne). Her har NRK samla seks grunner til at Island er EMs kuleste lag.

    Vær så god
    Er vi nordmenn så kalde og ugjestmilde som mange tror? Etter at jeg kom til Tyskland har jeg virkelig fått et litt annet perspektiv på hvor viktig – og hvor lite farlig – det er å ta kontakt med folk, selv om terskelen kan være så utrolig høy noen ganger. Hvis du snubler, er det tross alt som regel noen som tar deg i mot. Ingvild la ut på tur for å teste gjestfriheten til nordmenn som eksamensprosjekt i vår, og her går det an å se resultatet. Verdt å bruke noen minutter på!

    Translation:
    This week has been all about spending time at the library and watching the Euro. Germany is a rather nice place to be these days!


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

     

    Kristine Graneng

    På fredag sto jeg på flyplassen utenfor München og speida etter Sanna, og da hun endelig kom var det så fint å se henne igjen – plutselig var vi tre trønderjenter i München. Ida traff vi så snart vi kom til byen, også dro vi til den fineste biergarten jeg har funnet hittil, i Luitpoldparken, satt i sola, drakk øl og spiste thaisalat som Ida hadde med. Etterpå gikk vi en tur opp på haugen i parken, med utsikt over kolonihager og folk som lå strødd utover gressplenene, Alpene og kirkespir. Så bega vi oss i retning den beste iskaféen i München, men måtte stoppe så mange ganger på veien, for byen var bada i kveldslys, surferne var som alltid i gang på bølgen i Englischer Garten og over Isar var en mann i ferd med å gå på line.

    Så spiste vi is, tre kuler hver, for det må jo være lov en sommerkveld, og i dét det begynte å skumre ble åpningskampen i EM skrudd på tv-en inne på kafeen. Da føltes det med ett som sommerferie likevel, selv for ei som skal være student hele sommeren.

    Translation:
    Friday – picknick in the Luitpold Biergarten, Munich in the evening sun, ice cream and the opening match of the Euro. Suddenly it felt like summer holidays.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    God fredag fra verandaen i München! Jeg sitter ute under en dusgrå himmel og har spist frokost i en liten evighet, drukket peppermyntete og lagt på laken på ekstramadrassen. I dag er det nemlig en ekstra bra fredag, for Sanna kommer på besøk. Om bare noen små timer skal jeg plukke henne opp på flyplassen. Det skal bli så fint med Sanna og Ida-helg igjen, München spesial!

    Denne uka har heller ikke vært så verst, med lesing på biblioteket på formiddagene og lesing i parken på ettermiddagene, en litt sliten onsdag som likevel ble avslutta med avskjedsøl for Silvia som har dratt tilbake til Italia (blir stressa av at folk begynner å dra hjem!), full score på jernskalaen hos legen (som aldri har skjedd før, samme hvor mye spinat jeg har spist – win!) selv om jeg fremdeles ikke veit hvorfor jeg er så mye sliten, løping gjennom regnet til biblioteket under paraplyen min sammen med ei som spurte om hun fikk være med, og en lang kveldstur i går kveld da sola endelig titta frem – jeg hoppa over søledammer og småsprang opp på bakketoppen med utsikten som gjør meg sikker på at det ikke trenger være så dumt å tilbringe sommeren her.

    Men nå er altså fredagen her, og nå stikker jeg ut og har ei fabelaktig helg! Håper jeg dere har òg! Vi sees!

    Translation:
    Have a lovely weekend! I’m off to pick up Sanna at the airport!


  • I går var det plutselig søndag igjen, og jeg hadde ingen planer bortsett fra én ting. Jeg skulle besøke det siste pinakoteket på lista mi: Pinakoteket for ny kunst.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    I den tidligste delen, fra like før overgangen til 1800-tallet, hang det for det meste portretter, og alle hadde så lure ansiktsuttrykk.

    Dette var favoritten fra denne delen: George Biggin’s ascent in Lunardi’s balloon av Julius Caesar Ibbetson.

    Kristine Graneng

    Og så fant jeg et maleri jeg gjerne vil flytte inn i! Der Watzmann av Ludwig Richter. Watzmann er en del av alpene ikke så langt unna, så kanskje jeg bare skal gjøre det.

    Det koseligste på hele rundgangen var da jeg traff på Neu helt tilfeldig, som også hadde museumssøndag. Tilfeldigheter er så fine når de slår til på best mulig vis.

    Dette er det utroligste rommet i hele det nye pinakoteket, spør du meg. Landskapsbilder fra Hellas i fantastiske farger i et rom med magisk lys.

    Kristine Graneng

    Det var også noen gamle malerier fra München, fra da residensen enda var forbeholdt kongelige og München var mer en landsby enn en by. Disse var av Domenico Quaglio.

    Dette likte jeg skikkelig godt, kanskje mest fordi jeg lurer sånn på hva paraplyen gjør der. Det heter Den fattige poeten av Carl Spitzweg.

    Så nærmet det seg slutten. Med Van Gogh.

    Og Monet.

    Vi avsluttet med en tur i museumsbutikken. Museumsbutikkene på pinakotekene er så fine, med de fineste bøkene, notatbøkene og postkortene. Jeg kjøpte

    et postkort med et bilde av Francoise Gilot og Picasso tatt av Capa, et med maleri fra biergarten og et magnetisk bokmerke med motiv av Monet. (Pluss et annet postkort, men det er snart på vei i posten.)

    Nå må jeg bare finne noe herlig sommerlig å lese som passer til det nye bokmerket mitt. Jeg tenker Austen eller McEwan eller noe annet britisk.

    Og så var det kafébesøk med disse tre: Neu, Kwan og Bob.

    Håper dere også hadde en fin søndag og at uka blir bra!

    Translation:
    My Sunday was spent at the Die neue Pinakothek, my favourite of the three. 


  • Heisann fra biblioteket i Englischer Garten! Utenfra blander lyden av torden seg med korpsmusikk fra biergarten som ligger like i nærheten, og den blå himmelen jeg drømte om i formiddag er borte – men jeg kjenner at det begynner å nærme seg helg likevel! Om bare én artikkel, så skal jeg pakke sammen sakene og sette punktum for ei studieuke som ikke har vært så verst. På mandag fikk jeg tilbake den første oppgaven min og pusta litt lettere. Det er en god følelse når foreleseren ikke bare har skjønt den haltende tysken min, men i tillegg mener det ikke er så dumt. Da er det plutselig litt enklere å skulle ta fatt på de store oppgavene som skal inn til slutten av semesteret (3 x bacheloroppgaven min – phuh!).

    Men nå skal jeg altså veldig snart legge bort arbeidet for uka og ta ordentlig helg (helt uten dårlig samvittighet)! Det håper jeg dere gjør også! Her kommer dessuten, siden det altså er fredag igjen, ei lita oppsummering av sånt som har gitt meg litt ekstra å tenke over denne uka.

    Sweatshop
    Den siste uka har jeg sett andre sesong av Sweatshop hos Aftenposten, og selv om jeg savner at noen stiller en del spørsmål i serien – som hvorfor de ikke slipper inn på fabrikkene. Jeg synes i grunn ikke det er så rart at man ikke får komme inn når man kommer tilfeldig til en fabrikk i Kambodsja og banker på dørene og sier man vil se seg om. Det er noe ganske annet når H&M er så uvillige til å gi innsyn under forhold de – i hvert fall delvis – kontrollerer selv. Uansett er det en serie som er verdt å ta en titt på!

    Kristine Graneng

    Sveitsisk hund
    En dag jeg satt på biblioteket og leste aviser, kom jeg over et intervju i Die Zeit (på tysk) med Hamid Sulaiman, som flykta fra Syria til Frankrike og har laga en grafisk roman om Syria-konflikten. Mens det er spennende nok i seg selv (jeg er litt lei meg for at den bare er på fransk så jeg ikke får lest den) var det en del av intervjuet som virkelig fikk meg til å stoppe opp (sånn omtrentlig oversatt til norsk):

    «I den grafiske romanen forteller du historien til en syrer som bare får komme inn i Sveits fordi katten hans har sveitsiske papirer. Er det en sann historie?

    – I virkeligheten er katten en hund. Dattera til en god venn i Syria hadde for lenge siden gitt faren sin en hund. Dattera bor i Sveits. Hunden har også et sveitsisk reisepass. Vennen vår forsøkte lenge, forgjeves, å få visum for å kunne flykte til dattera i Sveits. Til slutt engasjerte en dyrevernorganisasjon seg og argumenterte for at hunden måtte bli evakuert fra krigsområdet. Hunden fikk reise ut og bli fulgt av en person. Slik kunne vennen vår forlate krigsområdet.»

    Hvordan kan man rettferdiggjøre at det er enklere for et dyr å komme seg vekk fra en krigssituasjon og inn i et trygt land enn et menneske? Jeg synes det er så ufattelig.

    Stressa?
    Denne artikkelen om hvordan man kan minske stress peker faktisk på det å følge med på nyheter som en stressfaktor, så håper jeg ikke har stressa dere altfor mye nå. Jeg synes uansett at man burde gjøre det – følge med på nyheter, altså – så da er det bra at det heldigvis finnes andre ting som kan veie opp. Mine favoritter: være ute i naturen, henge med dyr, dra på konsert og å hjelpe folk.

    Translation:
    Weekend! I’m finishing up my work at the library right now, and even though it’s thundering outside, I’m looking so much forward to two days outside of the library. Here are also some articles I’ve found interesting the last week: an interview with Hamid Sulaiman, a graphic novelist and refugee from Syria, in German and an article on stress relief.