Kristine Graneng

Heisann fra biblioteket i Englischer Garten! Utenfra blander lyden av torden seg med korpsmusikk fra biergarten som ligger like i nærheten, og den blå himmelen jeg drømte om i formiddag er borte – men jeg kjenner at det begynner å nærme seg helg likevel! Om bare én artikkel, så skal jeg pakke sammen sakene og sette punktum for ei studieuke som ikke har vært så verst. På mandag fikk jeg tilbake den første oppgaven min og pusta litt lettere. Det er en god følelse når foreleseren ikke bare har skjønt den haltende tysken min, men i tillegg mener det ikke er så dumt. Da er det plutselig litt enklere å skulle ta fatt på de store oppgavene som skal inn til slutten av semesteret (3 x bacheloroppgaven min – phuh!).

Men nå skal jeg altså veldig snart legge bort arbeidet for uka og ta ordentlig helg (helt uten dårlig samvittighet)! Det håper jeg dere gjør også! Her kommer dessuten, siden det altså er fredag igjen, ei lita oppsummering av sånt som har gitt meg litt ekstra å tenke over denne uka.

Sweatshop
Den siste uka har jeg sett andre sesong av Sweatshop hos Aftenposten, og selv om jeg savner at noen stiller en del spørsmål i serien – som hvorfor de ikke slipper inn på fabrikkene. Jeg synes i grunn ikke det er så rart at man ikke får komme inn når man kommer tilfeldig til en fabrikk i Kambodsja og banker på dørene og sier man vil se seg om. Det er noe ganske annet når H&M er så uvillige til å gi innsyn under forhold de – i hvert fall delvis – kontrollerer selv. Uansett er det en serie som er verdt å ta en titt på!

Sveitsisk hund
En dag jeg satt på biblioteket og leste aviser, kom jeg over et intervju i Die Zeit (på tysk) med Hamid Sulaiman, som flykta fra Syria til Frankrike og har laga en grafisk roman om Syria-konflikten. Mens det er spennende nok i seg selv (jeg er litt lei meg for at den bare er på fransk så jeg ikke får lest den) var det en del av intervjuet som virkelig fikk meg til å stoppe opp (sånn omtrentlig oversatt til norsk):

«I den grafiske romanen forteller du historien til en syrer som bare får komme inn i Sveits fordi katten hans har sveitsiske papirer. Er det en sann historie?

– I virkeligheten er katten en hund. Dattera til en god venn i Syria hadde for lenge siden gitt faren sin en hund. Dattera bor i Sveits. Hunden har også et sveitsisk reisepass. Vennen vår forsøkte lenge, forgjeves, å få visum for å kunne flykte til dattera i Sveits. Til slutt engasjerte en dyrevernorganisasjon seg og argumenterte for at hunden måtte bli evakuert fra krigsområdet. Hunden fikk reise ut og bli fulgt av en person. Slik kunne vennen vår forlate krigsområdet.»

Hvordan kan man rettferdiggjøre at det er enklere for et dyr å komme seg vekk fra en krigssituasjon og inn i et trygt land enn et menneske? Jeg synes det er så ufattelig.

Stressa?
Denne artikkelen om hvordan man kan minske stress peker faktisk på det å følge med på nyheter som en stressfaktor, så håper jeg ikke har stressa dere altfor mye nå. Jeg synes uansett at man burde gjøre det – følge med på nyheter, altså – så da er det bra at det heldigvis finnes andre ting som kan veie opp. Mine favoritter: være ute i naturen, henge med dyr, dra på konsert og å hjelpe folk.

Translation:
Weekend! I’m finishing up my work at the library right now, and even though it’s thundering outside, I’m looking so much forward to two days outside of the library. Here are also some articles I’ve found interesting the last week: an interview with Hamid Sulaiman, a graphic novelist and refugee from Syria, in German and an article on stress relief.