• I dag starta jeg påskeferien min – til å være så konservative er ikke tyskerne så flinke til å ta vare på helligdagene sine, så i går, Skjærtorsdag, skrev jeg eksamen og hadde siste dag på språkkurset mens Snapchat svømte over av appelsiner, Kvikk Lunsj, påskefjell og solbriller.

    Påskeferien blir uansett ikke helt som den bruker å være, for jeg skal være her i München og må gjøre meg ferdig med et prosjekt i forbindelse med studiene i løpet av helga. Heldigvis er tyskerne mye flinkere på påskesjokolade enn de er på helligdager, så jeg skal nok klare meg fint. For å døyve litt på savnet etter yatzy og kortspill og alle hjemme, skal vi dessuten ha påskeeggjakt i parken i morra, og jeg skal lage rebus (gira!!).

    Håper dere også gjør det beste ut av påskedagene og koser dere skikkelig! Og gjerne fortell meg hvordan dere feirer og hva som er den beste påskekrimmen i år!

    Translation: Happy Easter! My Easter holidays won’t be the traditional with family and friends, card games, Foyle’s War and Poirot as I’ll be in München, working on a project. But thanks to the Germans’ great assortment of easter chocolate and my newfound friends from my German class, I think it’ll be a good one nonetheless!


  • Heisann hoppsann! Denne uka har vært litt kjip, mest fordi jeg har vært så veldig sliten, men heldigvis har det vært noen lyspunkter òg: Jeg har oppdaget Laugenhörndl, som er en slags salt croissant de har på bakeriet vi bruker å gå til i formiddagspausene, lest Harry Potter, drukket peppermyntete og spist sjokoladecroissant når jeg har kommet hjem på ettermiddagen (hvis noen er bekymra for crossaint-inntaket mitt kan jeg berolige med at det i hvert fall ikke er tilbud på smågodt her :)), jeg har oppdaget den fineste bokhandelen med engelske bruktbøker og i går kveld var jeg på en koselig liten bar med bra folk fra kurset og snakka masse om språk og lo av italiensk tungekrøll og dårlige tyske ordspillvitser.

    I dag skinner vårsola inn på rommet mitt, og i helga skal jeg på nok en eventyrtur, denne gangen til Neuschwanstein – håper det blir like magisk som jeg tror! Hvilke planer har dere denne helga? Om dere enda har noen tomrom å fylle, har jeg samlet noen lenker jeg har kommet over den siste tiden her, som jeg anbefaler å ta en titt på!

    Ein nikkersadelsmanns vedkjenningar
    Jens Kihl (journalist i Klassekampen) skreiv et stykke om hvorfor det er verdt å beholde skidagen i skolen for ei stund sida. Jeg lo høyt da jeg leste det, bare se her: «I 1984 sendte vi Dollie de Luxe til Eurovision Song Contest. Finst det noko anna folk i verda som kunne vurdert det dit hen at øvingar i langrennsteknikk kunne vere ein vinnande discodans? Tydelegvis ikkje, ifølgje poengsummen vi blei tildelt.» Høyaktuelt i disse påskeskitur-tider!

    Hvordan ta bilder av stjerner og nordlys
    Jeg har en bror som er veldig flink til å ta naturbilder, og nå har laget en sak med tips om hvordan man kan ta bra bilder av stjerner og nordlys og annet fint man kan oppleve om natta.

    Leve papiravisa!
    Jeg elsker papiraviser. Å kunne bla i avisa mens jeg spiser frokost, fordøye nyhetene med en slurk te, det er noe av det beste jeg vet. Jeg gleder meg skikkelig til jeg blir voksen nok til å få avisa levert på døra om morgenen. Det er heldigvis ikke bare jeg som synes papiravisa er viktig. Tore Renberg har også innsett at han ikke kan leve uten og forteller hvorfor her.

    Translation: About how Laugenhörndl, croissants, a cup of tea and good company can save a bad week and a few tips on some articles in Norwegian worth reading.

     


  • Vekkerklokka ringte til vanlig tid i går selv om det var lørdag for å fortelle at det var klart for å brukte lang tid på å spise frokost (og å lese litt Potter til) og for å begi meg ut på oppdagelsesferd igjen. På fredag leste vi om Olympiaparken i undervisninga, og i går ville vi, det vil si jeg, Kwan og Orae (to veldig trivelige thailandske jenter), ut på tur dit for 1. å finne ut om det virkelig går an å gå på taket på Olympiastadioen og 2. undersøke om Olympiaberg var et virkelig, ekte fjell. Det første fant vi egentlig ikke ut av (det var egentlig helt greit – hilsen ei med høydeskrekk), men jeg kan bekrefte at Olympiaberg er et fjell helt på ordentlig. Og som jeg fikk sommerfugler i magen da Alpene dukket opp bak byen!

    Etter at vi hadde wie süß-et og aaww-et oss gjennom hele parken fordi det var så mange søte hunder der (hunden i kurva på bagasjebrettet var min favoritt!), satte vi oss på en benk og så på fuglene i dammen. Så dro jeg hjem og sov noen timer, før vi møttes igjen for å se Bayern München–Dortmund på en pub med alt for lite plass men mer enn nok øl.


  • I dag fikk jeg vårfølelse. Den følelsen man får av å være skikkelig fri og av at nå kommer det snart når gradestokken omsider begynner å krype opp mot ti grader og det er like før trærne lyser grønt. Det er en fugl som kvitrer utenfor vinduet mitt hver morgen når jeg våkner, og da jeg tittet ut i morges lå det ei stripe av sol over bygningene i utsikten. Jeg tok på meg den tynne jakka mi og gikk ut nesten uten å fryse, og på vei til universitetet så jeg årets første krokus! Etter at dagen der var ferdig, hoppa jeg dessuten av bussen noen stopp før jeg egentlig skulle og tok en omvei gjennom ei ny gate med kirketårn og eføy og pudderrosa hus. Gleder meg til å se hvordan våren ser ut på ordentlig i München.

    Gleder meg også til tysken begynner å feste seg ordentlig i hjernebarken. Akkurat nå er jeg så sliten av å prøve å stable sammen setninger med riktige ord og riktige artikler og riktig kasus og riktig bøyde verb at det suser i hodet og den sosiale dagen min slutter når jeg kommer hjem. Men jeg tror det er verdt det da, og i morra skal jeg ut igjen for å gjøre et nytt forsøk!

     


  • Det er ikke det beste jeg vet her i verden å reise alene, men det er ganske fint å vite at man kan klare seg helt på egenhånd. Tidlig i går tok jeg flybussen til Værnes, satte meg på flyet til Gardermoen og etter ei kort mellomlanding var jeg på vei til München, flygende over halve Europa, uten egentlig å vite hvor jeg var, for det var skyer hele veien, bortsett fra et kort glimt av flate åkrer og vindmøller.

    Og så kom jeg meg på toget til sentralbanestasjonen i München (og hadde dagens stolteste øyeblikk da tyskere begynte å spørre meg om hvilket tog som gikk dit og jeg kunne svare), virra rundt der for å finne frem til undergrunnsbanen og kom meg omsider til leiligheten der jeg skal bo.

    Og her bor jeg altså. I går regna det, men i natt har det snødd. München har visst ekstremversjonen av trøndervær.

    Etter å ha kommet frem og etter å ha kjøpt meg ei dyne, dro jeg for å handle mat. Jeg er så dårlig til å spise nok når jeg er stressa. Det viste seg å være en skikkelig dårlig kombinasjon, for da jeg sto i kassa med varene på rullebåndet begynte det å bruse i hodet og jeg kaldsvetta og plutselig var jeg helt borte. Jeg våkna opp på gulvet og så opp på en masse forskrekka folk som sto rundt meg, akkurat som på film. Heldigvis ble jeg tatt godt vare på, og selv om jeg følte meg så dum og i hvert fall syntes det var utrolig flaut da ambulansefolka kjørte meg hjem – så gikk det bra.

    Hvis noen tenker seg et crash course i tysk, så er jo dette en måte å gjøre det på, men jeg vil på det sterkeste fraråde det.

    I dag dro jeg en tur til legen for å undersøke den ene foten min som er skikkelig vond å gå på etter i går (men ellers er jeg i fin form, bare litt sliten!). Det var heldigvis ikke noe som ikke snart går over, og legen var dessuten den triveligste legen jeg har vært hos og akkurat sånn jeg ser for meg en tysk lege, med briller og kort krøllete hår. Han ble kjempeimponert da jeg visste hva röntgen var – helt til jeg sa at det var det samme på norsk. Da googlet han Wilhelm Röntgen for å finne ut hvor han kom fra (tydeligvis fra Bayern han òg!), også snakka vi litt om språkundervisninga i Norge. Leger i Tyskland har jammen ganske mye bedre tid enn i Norge, men kanskje er det akkurat den medisinen man trenger mest når man er nesten helt alene i et nytt land.

    Det var altså mitt første møte med München. Nå er jeg ganske metta på eventyr for ei stund, så nå sitter jeg i en haug av puter og ser på Die Schöne und das Biest (netflix-en min er plutselig på tysk og har så mye forskjellig som ikke den norske har), leser litt, drikker mye vann og har sørga for at jeg har nok mat til ikke å skape noe særlig drama igjen med det første.