Kristine Graneng

  • Drager i taket, ballsaler og ostekake

    I begynnelsen av oktober kom Erik på besøk fra København. Her i Berlin hadde høsten fremdeles ikke kommet skikkelig i gang. Trærne hadde bare så vidt begynt å skifte farge – det kriblet i magen hver gang jeg så antydning til noe oransje i trekronene.

    Det var lørdag og slottsbesøk sto på programmet. Nærmere bestemt Schloss Charlottenburg. Vi besøkte Neuer Flügel – den nye fløyen, altså, fra midten av 1700-tallet. Det meste riktignok gjenoppbygd etter krigen.

    Oo-et og aah-et oss gjennom alle de fantastisk fint dekorerte rommene.

    Rococo rococo rococo.

    Slottshagen er også så fin. En blanding av nøye planlagte bed, store plener og masse skog. Aller best på en sommerdag, når man kan ligge på et pledd under trærne ved vannet, men heller ikke så verst å tusle rundt en oktoberlørdag.

    Enhver lørdagsutflukt bør selvsagt inneholde kaffe og kake. I sommer oppdaga jeg en liten favoritt, Café Jeudi Bar. Den ligger ved en litt bortgjemt og koselig plass like ved slottet. I juli satt jeg ute på fortauet og leste Emma og snakka om kveldens EM-kamp med eieren. Nå satt vi inne med ostekake og sitronterte. Hyggelig å få ta med Erik dit!

    Og også veldig hyggelig å mimre tilbake på en grå og regntung novembertirsdag.

  • Jardim Botânico de Lisboa

    Å besøke botaniske hager i nye byer har blitt en greie, og da jeg rusla oppover fra Bairro Alto lå Universitetet i Lisboa sin hage langs veien. Kanskje den minste jeg har vært i så langt, også den mest gjenvokste og villeste. Det føltes litt som å gå på ekspedisjon der inne, ned skråningen, gjennom stort bladverk og forbi høye palmetrær. Og innimellom alt det grønne, keramikkskulpturer som minnet meg om estetikken til Guillermo del Toro – et sted mellom veldig vakkert og makabert.

    Bonus: Veldig god gelato like ved inngangen. Pistasjisen var 10/10.

  • Lost i Lisboa

    Jeg har vært i Lisboa. Lisboa er kanskje den mest forvirrende byen jeg har besøkt. Alle de smale, svingete gatene. Bakker og trapper som går i sikksakk, åler seg som Snake på en gammel Nokia på kartet. Jeg snubla i brostein og mista retningssansen et sted.

    Men Lisboa er kanskje også den mest sjarmerende byen jeg har vært i? De fargerike flislagte fasadene. Markeder som liksom aldri tar slutt. En bortgjemt keramikkbutikk. Et glass vin ute på fortauet mens trikken glir forbi. Solnedgangen fra Miradouro da Senhora do Monte.

  • Sommerdager i april

    Det har vært sommer i Berlin. Som en skikkelig varm norsk sommer, langt opp på tjuetallet på gradestokken. Vær som roper kom deg ut og oppdag verden.

    Jeg smaker meg gjennom isbarene i byen. Jeg er på jakt etter en som har perfekt kremete is, som har ordentlig pistasjsmak og perfekt beliggenhet ved en park. Foreløpig har jeg flere som treffer godt på de første to kriteriene. Denne traff bare på det siste, dessverre.

    Men til gjengjeld var beliggenheten veldig god. Kirsebærtrærne blomster fremdeles, i hvert fall de japanske. I Stadtpark Steglitz var det noen virkelig fine.

    Jeg fant meg et sted halvt i skyggen, halvt i sola, med strikketøyet mitt. Det føltes merkelig å strikke ullvotter i tjuefem pluss, men så kom det et følge med Pokémons i fullvoksen størrelse forbi, tett fulgt av noen trenere på jakt, og da føltes det meste helt innafor.

    Søndag hadde jeg billetter til konsert. Jeg telte på knappene om jeg skulle dra, kjente fremdeles halsbetennelsen fra påska henge i, men så satte jeg meg på S-bahnen og reiste gjennom byen til Friedrichshain. Der var det også kirsebærtrær. Man kan liksom ikke gå forbi uten å ta et bilde? Vil helst spare på de rosa skyene så de varer litt til.

    Her gikk jeg forresten i bare t-skjorte og klokka nærma seg åtte på kvelden.

    Konserten var også en rosa sky å spare på. Jeg kom over eee gee litt tilfeldig for ei stund sida og så ho skulle spille i Berlin. Kjøpte billett uten å blunke. Det var jeg og Berlins danske befolkning som dansa og sang med til school reunion og favourite lover.

    Og nå kan si at jeg har vært på Berghain. I kantina riktignok – sparer steget fra dansk pop til tekno til neste gang.

    , ,

  • Reynisfjara

    Tilbake til bilturen vår på Island. Vi kjørte langs sørkysten, på vei mot siste stopp på denne første dagen: Vík. Satte fra oss bilen foran sanddynene, gikk bort til Reynisfjara. Bølgene slo oppover den svarte stranda, kritthvite og voldsomme mot det mørke. I det fjerne, klippene.

    Det er helt utrolig hvor variert landskapet på Island er, selv om det er formet av de samme kreftene. Fra dette helt mørke til de skarpeste fargene. Vi sto lenge her og bare så på vannet som slo innover. Så spiste vi kjøttsuppe på Halldórskaffi.

    ,