• Kristine Graneng

    Onsdag kveld kom Noy fra München, der vi traff hverandre i fjor. Torsdagen regna bort mens vi jobba på universitetet — men fredag morgen, da våkna vi i ekstase over små glipper av blå himmel og solstråler. Og når sola titta frem, da kunne vi liksom ikke annet enn å dra ut på tur med termosen i sekken.

    Kristine Graneng

    Oppholdsværet varte ikke lenge. Bygene kom vellende innover Trondheim, krøp seg innpå Munkholmen og snart hang vanndråpene i lufta.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ladestien er likevel kanskje aller finest når det er litt vilt. Når bølgene slår mot berget i Korsvika, når vinden rusker i jakka.

    Kristine Graneng

    «Er dette havet?» spurte Noy, men det var bare tåkehavet.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Så dro vi med oss de våte kroppene våre hjem og drakk kakao og spiste Kvikk Lunsj i stua, for kaldt februarregn kan være i tøffeste laget for både jenter fra Thailand og jenter fra trøndelagskysten.


  • Kristine Graneng

    Dag 2 i Thessaloniki. Dagfinn var på universitetet, så jeg gikk ut alene for å finne et sted jeg kunne jobbe noen timer. Åpna døra til det første og beste jeg fant da jeg var lei av å gå ute i kulda, bestilte en cappuccino som kom med et lite fat med kjeks og sendte avgårde noe arbeid før klokka hadde rukket å bli elleve.

    Kristine Graneng
    Og mens jeg gjemte meg bak datamaskina, mota jeg meg opp til å be han her om å få ta et bilde. Tok opp kameraet, pekte og fikk et sånt «ja, ok»-nikk til svar – etterfulgt av en rekke greske fraser og en masse peking på ansiktet da jeg hadde lagt fra meg kameraet igjen. Jeg trakk på skuldrene og smilte forsiktig, han gikk tilbake til sigarettene og kaffekoppen. Man kommer langt med kroppsspråk når reiseordboka ligger nederst i sekken.

    Kristine Graneng

    Så gikk jeg ut igjen. Til den bitende vinden i ansiktet, appelsinene og lyse, pastellfargede bygg.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Jeg gikk på jakt etter steder jeg hadde notert på telefonen kvelden i forveien. Plasser man kunne kjøpe gode ting med butterdeig med andre ord, men de jeg fant hadde ingen ledige bord, så jeg hang litt utenfor Agia Sophia i stedet.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og gikk videre til enda ei kirke. Så sterke kontraster mellom alt det hvite og alle duene som hadde samlet seg om stedet der noen uteliggere hadde søkt ly for vinden fra havet.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Se for dere hvordan romerne og grekerne red forbi under porten på mørke hester.
    (Aner ikke om de gjorde det, men man kan jo tenke seg.)

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Bare i et 50mm-utsnitt ved Rotunda fant jeg fem katter. Det var så mange gatedyr i byen. Store hunder som luska rundt i gatene, gikk over fotgjengerovergangene; katter som lurte i buskene og smatt mellom gjerdestolper.

    Kristine Graneng

    Også fant jeg han her rekende i ei gate til slutt.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vi gikk på jakt etter brioche med kastanjefyll og fant dem på Terkenlis 1948 etter å ha forklart oss frem på en blanding av engelsk og tysk og tegnspråk, spiste dem med gaffel og kniv og utsikt over kaotiske gater.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det ligger et stort marked i sentrum, men grekerne var allerede leie av kalde hender og nesetipper, og olivenene hadde sikkert frosset de òg. Bare en liten butikk på hjørnet holdt fremdeles åpent, så vi dro på leit etter dagligvarebutikker i stedet, øvde oss på greske bokstaver og fant noe å fylle kofferten med.

    Kristine Graneng

    Så kom kvelden til Thessaloniki òg, så mye senere enn hjemme i Norge, Dagfinn sitt beste falafelsted hadde endelig fått tina opp vannrørene slik at jeg fikk haka av det eneste jeg hadde bestemt meg for at jeg måtte gjøre i Hellas. Gatene var fremdeles folksomme, og vi gikk på leit etter ullsokker og luer som ikke fantes noe sted, jeg fikk med meg en boks kinder bueno-pålegg hjem, og like før vi tok kvelden begynte små, små snøfnugg å falle over byen.


  • Kristine Graneng

    Søndag morgen i Thessaloniki. Jeg dro fra gardinene for å se ut på utsikten fra hotellrommet for første gang, dro på meg stilongsen under buksa og gikk ned for å spise oliven og klementiner til frokost.

    Kristine Graneng

    Thessaloniki var minst like kald da som kvelden da jeg kom. Altfor mange minusgrader og vinden fra sjøen som beit i ansiktet. Alle grekerne gikk svartkledde mellom palmene og sitrustrærne, med lua trekt godt nedover ørene og skjerfet helt opp til øynene. Jeg hadde sikkert glidd inn i mengden jeg òg, om jeg ikke hadde kameraet hengende over skuldra og stoppa hver gang jeg stussa over noe jeg så: det forlatte tivoliet med julenissekarusellene, bilene som sto parkert fire i bredda ut i veien, løshundene som lå i parkene eller kryssa veien.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Å gå rundt i Thessaloniki er litt som å gå i et museum, sa Dagfinn. Det er så rart å se hvordan de nye bygningene har blitt bygd opp rundt de gamle og forslitte. Slik som Galeriusbuen og Rotunda, som har stått der siden 300-tallet da det ble bygd av romerne. Nå går hovedgata gjennom byen rett forbi og hasjselgerne henger ved portene. Slik går det når det fjerde og det tjueførste århundre tar hverandre i handa.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Nede ved sjøen ligger Det Hvite Tårnet og på en godværsdag man kan se Olympos på den andre siden av vannet, bak alle lasteskipene. Denne dagen tegnet det seg bare forsiktig i horisonten.

    Kristine Graneng

    Så, så vanskelig å finne en kafé i Thessaloniki som serverte noe midt imellom bare kaffe og fullverdig middag, så vi endte opp med å kjøpe med oss noe fra et bakeri. Mekka for sånne som er glade i alt som er laga med butterdeig.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vi gikk på fotoutstilling, Another Life: Human Flows / Unknown Odysseys på Thessaloniki Museum of Photography, som besto av bilder av flyktninger tatt av greske fotografer (som Angelos Tzortzinis og Yannis Behrakis). Sterkt! Men også veldig gøy å gå på fotoutstilling med Dagfinn som legger merke til helt andre ting i bildene enn det jeg gjør – slikt som linjene og metningen på de oransje redningsvestene. Noen ganger trenger man noen nye blikk.

    Om kvelden pekte vi oss frem til en middag, lurte om det ikke var litt rart å kalle en auberginerett for imam, om vi hadde hørt feil, drakk kaffe på gresk vis på en liten kafé med trekk fra vinduene, satt mange timer og sippet, spilte kort og forklarte regler på en blanding av engelsk og tysk (then you’ll get the stich).


  • Forrige uke var jeg på reisefot i fjorten timer. Sto opp midt på natta, etter å ha våkna annahver time, livredd for å forsove meg. Dro med meg kofferten ut i nullføre-Trondheim i retning Thessaloniki. For å besøke han her:

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vi virra gjennom gatene på jakt etter hotellet der jeg skulle bo, Dagfinn pekte på alle de urgamle bygningene og områdene der de forsøker å grave tunneler til undergrunnsbane, men i stedet må pusse frem enda flere urgamle bygninger. Så tok han meg med til en taverna, der noen av vennene hans satt. Vi bestilte akkurat det vi hadde lyst på fra menyen: kjøttboller i tomatsaus, gresk salat med store skiver fetaost, tzatziki. Og det aller beste – fritert squash. Squash, altså. Den beste grønnsaken!

    Også snakket vi om sånt som utvekslingsstudenter snakker om. Reiser og religion og tradisjoner. Føltes nesten som om jeg var tilbake på utveksling selv.

    Kristine Graneng

    Ble overbevist om at grekere er trivelige folk når de kom med gratis dessert, selv om noen hadde bikka rødvinsglasset utover den hvite duken.

    Kristine Graneng

    Måleren på trivelig folk-skalaen skjøt virkelig i været når disse tre kom med bozoukiene sine. Og det var min første lille smakebit på gresk kultur – så fint når man kommer til et ukjent land og det er så trivelig. 


  • Kristine Graneng

    Slik så det ut da jeg dro tilbake til Trondheim fra juleferien. Akkurat nå er jeg lenger hjemmefra enn jeg noen gang før har vært. Langt borte fra all snøen og dager som bare er mørke. Jeg er i Thessaloniki, Hellas. Her er det enda kaldere enn i Norge. Jeg fryser på tærne selv med to lag ullsokker i vinterskoene, men det er lyst når jeg våkner, klementiner på trærne langs gatene og varmt og koselig inne på kaféene og restaurantene, selv om sigarettrøyken svir litt i øynene og jeg ikke forstår hva noen sier.

    Skal vise dere når jeg er tilbake i Norge. Enn så lenge kan dere følge meg på instagram: @kristinegraneng
    Håper dere har ei fin uke!