Kristine Graneng

Jeg våkna til gjøken en dag forrige uke. Den holder til ute på en av øyene her. Koko, koko. Nå nærmer sommeren seg, er det som om den sier. Nå føles snøen som kom uka før 17. mai som evigheter siden, det blir både grønnere og varmere for hver dag. Endelig er det mulig å ta fatt på prosjekt grønnsaksåker!

I dag planta jeg ut de første plantene fra veksthuset i åkeren. Sju sorter kål. For de spesielt interesserte, her er ei liste over kålsortene jeg har i år: Grønnkål (Westlander winter), grønnkål (Roter Grünkohl), rødkål (Kissendrup), hodekål (Blåtopp Kvithamar), blomkål (Neckarperle), knutekål (Azur Star) og rosenkål (Idemar). Alle fra Solhatt.

Grønnkålen føler jeg meg trygg på at skal bli bra – den er så takknemlig å dyrke. Resten er jeg spent på. Knutekål og rosenkål har jeg prøvd meg på før, uten at det har blitt noen suksess. Litt for lite tålmodighet og litt for lite plass. De andre sortene tester jeg for første gang.

På lørdag sådde jeg også, etter at vinden som hadde stått på noen dager endelig ga seg. Jeg skal vise dere etterhvert som det kommer opp!

I toppen av åkeren står ei rekke asparges og strekker seg. Fremdeles er de bittesmå, men jeg gleder meg sånn til de skal bli middag.

Og her ute står resten av plantene fra veksthuset og venter. De skal få noen netter inne enda, men i slutten av uka tenker jeg de sikkert begynner å bli klare til å ut de også.

Jeg blir så fornøyd når jeg ser squash- og gresskarplantene. Alle frøene jeg sådde spirte, og nå ser de ganske bra ut må jeg si. Riktignok glemte jeg å merke dem da jeg sådde. Nå har jeg tre typer squash og en sort gresskar og overhodet ikke peiling på hva som er hva. Men da blir det ekstra spennende å se hva som dukker opp utover sommeren! Foreløpig er denne favoritten, med de taggete, mønstrete bladene.

Nå grønnes det for alvor ute. Selv om det er skikkelig ullgenservær enda, selv når sola titter fram, spretter bjørka og tulipanene er i ferd med å folde seg ut. Det er for kaldt enda til å begynne å så noe ute med særlig store forhåpninger. På langtidsvarselet kryper gradestokken bare så vidt over null om nettene. Men jeg er en del hos pappa ute på Trøndelagskysten i vår, og her står det et stort veksthus som bare ba om å bli fylt med planter. Der er det fint å helle frø fra papirposer ned på håndflata, rote med jord – og å lese en snutt og drikke en kopp te når kveldssola står på og varmer så det knirker i veggene.

Kålplantene sådde jeg allerede i påska. Nå har jeg prikla dem, og om et par ukers tid tenker jeg de skal få komme ut i jorda. Må bare passe på å herde dem først – det har jeg brent meg på før.

Siden da har jeg også sådd brekkbønner og forskjellige typer squash og gresskar, tagetes og lave solsikker. Det er det første året jeg sår noe særlig blomster, men etter all den tida jeg brukte i engelske hager i fjor, kribler det etter farger i alle blomsterbed. Jeg har til og med en liten boks med valmuefrø liggende som jeg fikk av noen hyggelige damer jeg møtte i en av hagene.

De dagene etter at man har sådd er så langsomme. Jeg går og venter, stikker nesa nesten nedi jorda, for kan jeg ikke skimte noe grønt der nede? Men så plutselig spretter spirene opp og folder seg ut på bare noen timer. I helga har squashen skutt fart og i ettermiddag så jeg den første antydningen til brekkbønnene.

Tenk at alle disse små skal bli store planter med grønnsaker som skal bli til herlige middager utover sensommeren og høsten! Det er en fin tanke å holde på en hustrig vårdag helt tidlig i mai.