Follow:
    Uka som var

    Uka som var

    Sauer

    – De morgenene det er så vakkert at jeg må stoppe på vei til jobb. Når sola så vidt bryter gjennom skydekket over Vassfjellet, snøen ligger som et kniplingsduk over bygda og det står noen rådyr og beiter borti åkerkanten.

    – Julesangene vi har begynt å synge i koret. Jeg gikk en hel dag forrige uke og sang på Romjulsdrøm. En sku ha vørri fire år i romjuln. Da julelysa brente dagen lang. Det er kanskje den koseligste julesangen jeg kan.

    Sauer

    – En formiddagstur for å hilse på naboene som kom flyttende til sletta i løpet av sommeren. De er de mest sjarmerende naboene man kan tenke seg.

    – Lørdag i byen med mamma. Gå i bruktbutikker og se på julepynt, spise god lunsj på Bakklandet og tusle rundt i gatene og legge merke til hus man aldri har lagt merke til før.

    Sauer

    – Agnes Ravatn på biblioteket en fredagskveld. I egen morsomme person. Og jeg som er så glad for at jeg helt fint klarer å dra på slikt alene (selv om det jo er enda koseligere med selskap), for tenk så mye man går glipp av hvis man alltid er avhengig av å være to.

     

    Uka som var

    Kalde novemberdager

    Det har snødd stille i hele dag. Helt lett. Sånn snø man tror det ikke skal bli noe av. Men da jeg gikk ut med søpla tidligere i kveld lå gårdsplassen hvit og fin, og Arkibald kom smettende inn med snøfnugg i pelsen. Jeg håper den blir værende ei stund. November er mørk nok som den er.

    Jeg var oppe i skogen i dag. Petter stakk hodet inn på kjøkkenet og fortalte at de hadde skutt den siste elgen. Jeg tok med meg kopp og sitteunderlag for å bli med ut og se. Skogen er så herlig nå. Frossen og rimet og likevel grønn. Rajsa var helt over seg da vi kom fram. Sprang i runder rundt elgen og snuste mens vi drakk kaffe og kakao. I ettermiddag har ho stort sett ligget langflat på gulvet og sovet. Jammen fortjener ho en skikkelig hvil etter den lange elgjakta i år.

    November

    Håper dere får ei god uke! Her er sånt som var fint uka som var:

    – Cappuccino fra kafeen og en rusletur rundt campus midt på dagen mens det enda er lyst.

    – Å bli invitert med inn fra kulda på en kopp te av ei venninne mens jeg ventet på bussen min hjem en kveld jeg hadde vært på foredrag i byen.

    – Å lese ferdig ei novelle før jeg sovner til kvelds.

    – Nybakte kanelsnurrer.

    – Rådyret oppe på åkeren som var det første jeg så da jeg slo opp øynene i morges.

     

    Film og tv

    Fem serier for novembermørket

    His Dark Materials

    Jeg har lengta så lenge nå, og på mandag var det endelig premiere på Den mørke materien (HBO). Philip Pullmans univers med smarte unger, snakkende isbjørner og sjeler som lever på utsiden av kroppen som dyr! Det skal bli så spennende å se hvordan historien om Lyra og Pantalaimon gjør seg som serie. Det kommer en episode hver uke, og den første lover godt. Daimonene er så fine, Lyra og Roger er akkurat som de skal være, og jeg koser meg sånn med alle de herlige miljøene – Oxford og Nordpolen, gamle bygninger og masse snø.

    Her er fire andre serier jeg har sett i høst:

    Carnival Row (Amazon Prime). Nordic noir møter Avatar? Diverse magiske skapninger søker flukt i en by dominert av mennesker. Vi følger den plagede politimannen Rycroft Philostrate (Orlando Bloom) som forsøker å nøste opp i ei rekke drap, og alven Vignette Stonemoss (Cara Delevingne) som ankommer byen og forsøker å lage seg et nytt liv der. Det er maktintriger og mysterier og magi. Jeg slukte den.

    – En annen fantastisk morsom serie er Good Omens (Amazon Prime), basert på boka til Terry Pratchett og Neil Gaiman. En djevel, spilt av David Tennant, og en erkeengel, spilt av Michael Sheen, samarbeider om å hindre verdens undergang. Elsker det.

    – Den siste måneden har The Marvelous Mrs. Maisel (Amazon Prime) vært avkoblingen min. Husfrue på slutten av 50-tallet blir skilt og bestemmer seg for å bli komiker. Noen ganger er den i overkant banal (særlig vitsene), men aller mest hygger jeg meg skikkelig med alle de flotte kostymene og lettbeint underholdning.

    – Mitt siste tips er Years and Years (HBO). Noen nevnte den i forbindelse med Brexit i sommer, og da var jeg ikke sen å be. Den følger en familie fra Manchester framover i tid, gjennom politiske omveltninger og kriser (Emma Thompson som populist!). Som en slags realistisk Black Mirror.

    Uka som var

    Skogslørdag

    Traktkantareller

    Gjengen min er samla rundt kjøkkenbordet. Arkibald ligger på den faste plassen på toppen av bunken med aviser jeg aldri rekker meg gjennom. Rajsa har sovna langflat ved føttene mine, og Svartkatta sitter bak ryggen min og ser ut vinduet. Jeg har fyrt i peisen, passer på å legge på vedkubber etter hvert som de forsvinner. Man må det nå, for det er sju minus ute og da holder det ikke å dra ullgenseren opp til haka og ha de tjukkeste ullsokkene på.

    Det har vært så kaldt og mørkt i det siste, men skikkelig hyggelig også. Forrige uke gjorde jeg sånt som å kjøre gjennom regnet for å hilse på ei venninne jeg ikke hadde sett på lenge, dra til byen for å drikke kaffe og gå en tur innom Saksprosafestivalen, og spise fiskesuppe i bursdagsselskap.

    Også har jeg plukka sopp. Den første helga i november!

    Traktkantareller

    Jeg erklærte soppsesongen for over allerede for en måned sida, da de første frostnettene hadde sneket seg på. Likevel putta jeg soppnettet i lomma da jeg gikk opp i skogen på lørdag. Det kunne jo hende jeg fant noen stakkarer som hadde klart seg gjennom kulda, selv om jeg hadde mine tvil. Og som jeg måpte da jeg kom inn mellom trærne! Traktkantarellene som hadde fått stå i fred noen uker hadde vokst seg skikkelig store. Jeg fant dem langs stien og nedi mosen og mellom steiner – de var overalt! Underveis dreiv jeg og funderte på om de skulle få bli pizza til kvelds eller risotto senere. Da jeg kom hjem var det mer enn nok til begge deler.

    Traktkantareller

    Det som ble til overs etter pizzaen tørka jeg og la på glass. Så godt det skal bli utover vinteren! Risotto og gryter og soppsaus til søndagssteken! Hjemmelaga pasta med hvitløk, sitron og kantarell!

    Nå er det på tide å legge en ny kubbe på ovnen. Håper dere også finner noen små gleder i novembermørket!

    Uka som var

    Den første snøen

    Arkibald

    I morges våkna jeg til snødryss. Hvite veier og iskrystaller i gresset. Det var med blanda fryd, for bilen er ikke helt kledd for vinteren enda. Men det kribler bestandig så godt i kroppen når den første snøen kommer, selv om det er ubeleilig og selv om den aldri blir. Resten av huset var dratt ut på jakt, så jeg og Arkibald var for oss selv. Vi krøp opp på divanen, foran vinduet, og satt der til det lysna. Drakk te og leste om mysteriet på Thornfield Hall og så på bygene som gled innover fjorden. Mykere start på dagen kan man vel ikke få?

    Jeg vil ha en myk start på uka mi også, så nå har jeg brukt ei lita stund på å tenke over fint fra uka som var før jeg kryper til køys. Håper dere har hatt ei fin helg og ei god uke dere også!

    – Å nullstille hjernen i svømmebassenget. Alt føles litt lettere når håret lukter lett av klor.

    – Hjemmekontor med ei kanne te og en pus som krøller seg i fanget mens jeg leser artikler ved kjøkkenbordet.

    – Spaghettigresskar fra svigermor.

    – Vi så Kristin Lavransdatter på teateret på fredag. Det er så hyggelig å gå i teateret. Sitte i salen og være helt oppslukt i det som skjer på scenen. Gå ut i fojaeen i pausene og snakke om det som har skjedd hittil. Stykket har fått nokså lunkne anmeldelser, men jeg synes det var virkelig bra. Morsomt, men samtidig tro til fortellingen og stemningen. Sårt på de riktige stedene.

    – Å vinne to ganger i brettspill på én kveld.

    – Da jeg sto på butikken og skulle kjøpe grønnkål til middag. Den så så stusselig ut, gul og dvask. Også kom jeg på mens jeg sto der at vi har jo grønnkål igjen fra i fjor enda – og da jeg henta opp en boks var den like grønn og fin som da jeg frøs den ned.