•  

    Dette har vært en så tung vinter. Mørk og mild. Lite snø og lite sol. Selv for en ordentlig vinterentusiast har den vært vanskelig å komme gjennom. Hvor ble det av drømmebildet av snøtunge trær som lener seg over ei skiløype?

    Men noen dager stiller opp med vinter slik den kan være på sitt beste. Frostrøyk og glitrende trær, et lag snø som har blitt liggende på bakken. Da gjelder det å komme seg ut mens det enda varer. Jeg og Rajsa har passa på de formiddagene det har vært sol og minusgrader og gått ut for å ta inn noe av vintermagien. Når sola akkurat passerer over tretoppene og treffer oss ute på myra, da er det herlig å være til.

    Rajsa

    Rajsa

    Rådyr


  • Edinburgh

    Den siste dagen min i Edinburgh i april i fjor var en lørdag. En grå lørdag da regnet strømmet ned. Men det er kanskje gråvær som kler Edinburgh best? Når koselige kafévinduer lyser litt ekstra mot våte gater utenfor og gjestene så vidt mulig å skimte bak de duggete rutene.

    Edinburgh

    Edinburgh

    Jeg bestemte meg for en rolig formiddag med museumsbesøk og bokhandler. Men først drakk jeg te og spiste kake i vinduet hos The Milkman. Leste litt og tyvlyttet på samtaler.

    Edinburgh

    The Milkman ligger i Cockburn Street, sammen med en rekke andre søte, små butikker. Disse fasadene altså – se som de lyser!

    Edinburgh

    Edinburgh har en rekke spennende museum å by på. Perfekt for en regntung lørdag. Jeg endte opp på National Gallery of Scotland. Det var i grunn litt skuffende for deler var under oppussing, så det var ikke så mye å se. Men noe fint var det da. Slott og regnbuer for eksempel.

    Edinburgh

    Jeg gikk forbi The Elephant House, en av kafeene der Rowling skrev de første Potter-bøkene.Edinburgh

    Gjennom steinkledde gater. I Edinburgh sklir selv bussene inn i omgivelsene.

    Edinburgh

    Dagens første bokhandel var Transreal Fiction i Candlemaker Row. Et lite skattekammer for oss som liker fantasy.

    Edinburgh

    Edinburgh

    Armchair Books ligger et stykke lenger opp gata fra Grassmarket. Det var verdt en tur innom bare for stemningens skyld. Bøker opp til taket langs alle vegger. Stillheten når folk lister seg innover de smale, teppelagte gangene, henter ned ei bok fra hyllene og blar.

    Edinburgh

    Og så var tre dager i den skotske hovedstaden etterhvert til ende. Slik en herlig og sjarmerende by, så enkel å føle seg hjemme i! Har dere gått glipp av de to første dagene, finner dere torsdagen og fredagen her.


  • Bøker

    Jeg ble sittende å tenke over hva jeg leser da jeg oppsummerte bokåret 2019. Det er mye av det samme. Mange norske nyutgivelser, mye som originalt er skrevet på engelsk. Det er ei utfordring å dytte seg selv ut av komfortsonen i blant og lete etter noe nytt. I fjor leste jeg et par av bøkene i En slags bokklubb – det er en fin måte å finne bøker man ellers ikke hadde lest på. Men i år har jeg lyst til å gjøre en enda større innsats for å eksponere meg for sånt jeg ellers ikke leser så mye av.

    Så jeg satte meg ned og lagde ei liste. Målet er å lese to bøker til et bestemt tema hver måned. Temaene er nøye utvalgt både med tanke på hva jeg har stående i hyllene og hva jeg gjerne kunne tenke meg å lese mer av. En god blanding av temaer som ligger nært og temaer jeg tenker kan utfordre – og noe jeg bare kan tenke meg å lese mer av for underholdningens skyld.

    I januar er det restefest. Da er det nok å ta av. Ved utgangen av året hadde jeg sju halvleste bøker liggende. Ingen av dem er bøker som ikke fenger eller ikke er spennende. Det er bare så fort gjort å hoppe videre til ei anna bok som lokker. Men denne måneden tar jeg grep og skal i hvert fall få lest ferdig noen av dem. Hittil har jeg fullført Autumn av Ali Smith, som var desemberboka i En slags bokklubb (mye fint, mye jeg ikke helt skjønte) og hørt resten av Ligge i grønne enger av Anne B. Ragde (perfekt underholdning når jeg kjører bynesveiene hjem etter jobb). Og da har jeg jo allerede klart målet om to bøker i januar!

    Resten av året blir litt mer utfordrende. Her er temaene jeg har valgt meg for hver måned:

    Januar: Restefest
    Februar: Politikk
    Mars: England
    April: Krim
    Mai: Trøndelag
    Juni: Afrika
    Juli: Tysk
    August: Øst-Europa
    September: Klassikere
    Oktober: Asia
    November: Nordisk
    Desember: Noveller


  • Det er så mørkt ute nå. Bekmørkt. Vinden rister i huset, det knirker i veggene, og regnet pisker mot rutene.

    Så da passer det godt å ta en tur tilbake til en lys vårdag i Edinburgh.

    Jeg våkna til en stille morgen med fuglekvitter utenfor vinduene og følte meg så fornøyd. Jeg hadde bestemt meg kvelden før for å komme meg opp i rett tid for å dra på formiddagstur. Det var som om dagen også hadde bestemt seg for at det skulle være en god idé. Så da la jeg i vei i retning Arthur’s Seat.

    Se på dette! Jeg gikk opp på baksida, starta fra området ved universitetet. Det var et godt valg. Stien er mye brattere på den siden, men utsikten er fantastisk hele veien opp og det var nesten ikke folk der da jeg gikk der. En eldre mann i hatt kløv opp foran meg, satt oppe like før toppen og speida utover da jeg kom etter. Han så ut som om han gjorde det samme hver dag.

    Det tror jeg nesten jeg også hadde gjort om jeg hadde bodd der nede.

    Her lyver bildene. Ikke om utsikten og ikke om gulltornen, men om hvor folksomt det var på toppen. Fullt av franskmenn som poserte og selfiestenger.

    Nede ved enden av den andre stien ligger ruinene av St. Anthony’s Chapel på en annen liten høyde.

    Der tok jeg en pause med skotsk sjokolade som airbnb-verten min hadde sendt med meg. Å bo hjemme hos noen gjennom airbnb var virkelig en fin måte å reise på når jeg dro rundt på egenhånd slik. Det er godt å vite at man er sikker på å treffe noen å slå av en prat med når man reiser alene.

    Stien på den andre siden stopper nede ved Holyrood Palace, slottet til Elizabeth i Edinburgh.

    Og der ligger også det skotske parlamentet som ofte blir referert til som Holyrood. Utenfor satt disse fire og forsøkte å få politikerne i prat.

    Vi hopper raskt videre til senere på dagen, etter en god dusj og etter en veldig hyggelig kopp kaffe med Victoria (som hadde lokka meg til byen med de stemningsfulle bildene sine). Da gikk jeg gjennom The Meadows og opp til Roseneath Street. Det er så mange fine bruktbokhandler i Edinburgh. Noen nokså dyre, men her fant jeg en jeg likte godt. Med flagg i vinduet og bookshop i store bokstaver over fasaden.

    Også en fin blomsterbutikk. Men den gikk jeg forbi, for jeg hadde et annet mål i sikte.

    Garn!

    Jeg leita jo forgjeves etter ull i Liverpool, men fant aldri noe annet enn akryl. Lykka var stor da jeg kom til Edinburgh og endelig kunne klemme på skikkelige nøster igjen. Det er flere garnbutikker i Edinburgh, men jeg rakk bare innom denne – Be Inspired Fibres. Jeg kjøpte to nydelige nøster, håndfargede i nyanser av blått og grønt og fikk en lang prat om strikking i Skottland og Brexit og skotsk uavhengighet og rykter om Johnson og Cameron på kjøpet.

    Åh, Edinburgh, så hyggelig du er!

    Jeg måtte en tur (eller to) gjennom Greyfriars Kirkyard for å lese navn på gravstøttene også. Her ligger Potter og McGonagall og Black og Scrymgeour og Thomas Riddell. Jeg tror man kan lese mye av Rowlings inspirasjon inn i byen, uten at det egentlig var slik det skjedde, men det er jo gøy – å finne igjen noe av magien i virkeligheten. Og Greyfriars er et stemningsfullt sted, uavhengig av mytene og assosiasjonene som har kommet til i nyere tid. Med store, gamle trær, de massive gravstøttene, steinmurene og slottet som ruver på åsen bortenfor.

    Fargerike Victoria Street.

    Slottet.

    Og med denne utsikten, mot Arthur’s Seat der jeg starta dagen, avslutter jeg denne fredagen i den skotske hovedstaden. Den mest fotogene byen jeg har vært i. Og enda har jeg en dag å titte tilbake på.

    Se også: Torsdag i Edinburgh


  • Ett år og 54 bøker senere. Det er mange bøker og mange sider, dét. Jeg tror ikke jeg har lest så mye siden jeg pløyde Frøken Detektiv og Bobsey-barna på skolebiblioteket? Her er de beste leseopplevelsene fra 2019.

    Årets fantasy

    The Bear and the Nightingale – Katherine Arden

    The Bear and the Nightingale er full av magi og dramatikk. Den handler om Vasya som kan snakke med mytiske skapninger ingen andre kan se, men som stadig svinner bort fordi ingen lenger tror på dem. Historien er satt til Russland i middelalderen, og i kjernen er kampen mellom den gamle folketroa og kristendommen. Herlig underholdende.

    Årets morsomste

    Dette er også Noreg: Kommunal feelgood – Jens Kihl.

    Jens Kihl har lagt ned en skikkelig innsats og besøkt alle norske kommuner (før kommunereformen). Det har det blitt bok av – ei som er både humoristisk og informativ om norske kommuner, små og store. Og usedvanlig slagkraftig om kommunale slagord.

    Årets lydbok

    Søsterklokkene – Lars Mytting

    Om stavkirker, gamle myter, romantikk og lengsel i Gudbrandsdalen på slutten av 1800-tallet. Godt fortalt av Kai Remlov.

    Les lengre omtale av Søsterklokkene her.

    Hemningsløs – Ola Henmo

    Årets mest inspirerende

    Geriljahagen – Kari Gåsvatn

    Debattene om hva vi skal spise og hvordan vi skal produsere maten blir fort veldig polarisert. Boka til Kari Gåsvatn er et godt, nyansert innlegg til de diskusjonene. I Geriljahagen skriver ho om den lille geriljahagen sin i Oslo, om maktkjeder i internasjonal matproduksjon, om spennede prosjekter rundt om i Norge og utlandet. Det er ei bok som virkelig har inspirert meg til å tenke litt nøyere over hvilken mat jeg handler og som har gitt meg en skikkelig dytt i prosjekt grønnsakshage.

    Årets tankevekkere

    Hemningsløs: Historien om Torstein Lerhol – Ola Henmo

    Torstein kjenner jeg godt fra politikken. Han er en kunnskapsrik, rappkjefta fyr. Når man prater med Torstein, leder det alltid til gode diskusjoner. Men han er også definitivt den letteste voksne personen jeg kjenner, med en muskelsykdom som setter klare fysiske begrensninger. I vår kom biografien om Torstein, og Ola Henmo har gjort en virkelig god jobb. Torstein sin historie er ikke bare en historie om en fyr med utrolig stå på-vilje og et skarpt hode som følger – og oppnår – drømmer. Det er i aller høyeste grad også en fortelling om betydningen av de rundt som stiller opp og et samfunn som gir plass.

    Eg snakkar om det heile tida – Camara Lundestad Joof

    Eg snakkar om det heile tida er ei kort bok som rommer mye. Jeg leste den en kveld i byen mens jeg satt og venta på skyss hjem, og ble bare sintere og sintere. Lundestad Joof skriver om egne opplevelser som mørkhuda kvinne og om hvordan hun igjen og igjen må konfrontere rasismen. «Du kan få bere denne boken i veska. Det er kanskje det eg vil. At vi ber dette saman,» skriver ho. Ei viktig bok å lese for oss som ikke har de erfaringene.

    Norra Latin - Sara Bergmark Elfgren

    Årets ungdomsbok

    Norra Latin – Sara Bergmark Elfgren

    Tamar bor i Östersund og drømmer om å bli skuespiller. Ho søker seg til dramalinja på Norra Latin i Stockholm og kommer inn. Der går også Clea, barneskuespilleren Tamar har fulgt med beundring på avstand. På Norra Latin er det kort vei mellom myter og sannhet, og året på Norra Latin viser seg å bli mer enn bare dramatikk på scenen. Spennende tenåringsroman!

    Årets klassiker

    Jane Eyre – Charlotte Brontë

    Jeg er litt skeptisk til de gamle engelske klassikerne etter å ha prøvd meg på Wuthering Heights gjentatte ganger uten hell, men i høst bytta jeg den ut med Jane Eyre og ble virkelig positivt overraska. Den kan godt stå på lista over klassikere man en gang må lese.

    Årets sterkeste

    Homegoing (Komme hjem) – Yaa Gyasi

    Den romanen som sitter mest i meg etter fjoråret er Homegoing. Det var månedens bok i Enslagsbokklubb i februar. Den starter med Effia og Esia i Ghana og følger slektsledd etter slektsledd videre, nesten i novelleform. Lettlest og velskrevet, men samtidig tung å fordøye.

    Mer om Homegoing og to andre gode bøker jeg leste i vinter her.