Kristine Graneng

  • Hei april!

    Blåveis

    Er det virkelig april allerede? Det føles ikke slik innvendig, men utvendig spretter vårtegnene fram. Jeg er hos mamma i Østfold nå. Plukka opp lillesøster som var alene på hybelen i Trondheim for ei uke sida og kjørte nedover for å være over påske. Ute i hagen her vokser det krokus og snøklokker og påskeliljer og hvitveis. Forrige helg gikk jeg tur i skogen for å leite etter den flekken der mamma hadde fortalt at det vokser blåveis. Jeg fant dem – små, blå bjeller ved restene av en gammel husmannsplass.

    Nå har jeg omsider fått årets første frø i jorda. Foreløpig har jeg sådd sju sorter kål. Blomkål, rosenkål, knutekål, to typer grønnkål og to typer hodekål. Jeg kjøpte frø fra Solhatt mens det enda var vinter. Kanskje tok lengselen etter det grønne litt overhånd akkurat da? Det ble i hvert fall en solid bunke frø som kom i posten. Grønnsaker og urter og blomster. Men om det er ett år det skal gå an å finne tid til å stelle i hagen, så er det dette. Senere i april skal jeg så gresskar og squash, og et stykke ut i mai er tanken at jeg skal så direkte i grønnsakskassene og spre frø i blomsterbedene.

    Det kribler når jeg tenker på hvordan det vil se ut om noen måneder, selv om resultatet skulle bli som den litt puslete kjøkkenhagen fra i fjor.

    I dag er det lørdag, og det må jo markeres! Jeg skal velge meg et nytt strikkeprosjekt til påskekrimmen på tv den kommende uka (Martin Freeman i Tilståelsen på NRK høres lovende ut!) og lage is til i kveld. Har dere noen gode helgeplaner?

    ,

  • Den første uka

    Snø i mars

    God morgen! Arkibald sover som vanlig på kjøkkenet, men både Rajsa og rådyrene borte på åkeren er i gang med dagen og det er snart jeg også. Først skal jeg sette på tevannet, også skal jeg ta med koppen bort til kontorplassen min.

    Snø i mars

    Forrige uke var ei rar uke. Jeg er ikke så bekymra for hele situasjonen. Jeg tenker at hvis vi gjør vårt beste og passer på å ta vare på hverandre gjennom dette, så skal det gå bra med det meste. Men det setter seg likevel en uro i kroppen. En uro som gjør at jeg våkner midt på natta og som gjør det vanskeligere å konsentrere seg om dagen, selv om den ikke nødvendigvis manifesterer seg i noen konkrete tanker. Det lureste jeg har gjort hittil er å skru av nyhetssendingene og å bruke hendene til noe. På fredag hadde jeg endelig en god arbeidsdag igjen, mens snøen lava ned utenfor, og i helga har jeg bakt sitronkjeks til kaffepausene og kløyvd ved. Nå føles kroppen mer klar for ei ny uke i unntakstilstand.

    Snø i mars

    Se de fine rumpene oppe i skogkanten!

    I kalenderen min denne uka står det strikkekveld med venner, digital korøvelse og rydding i vedskjulet. Det er litt av et gode å kunne skrive ned ting i kalenderen selv når man har gått i skjul på en gård ytterst på Byneset.

    Ønsker dere alle ei god uke! Ta vare på dere selv og hverandre! ♥︎

    Snø i mars

  • Chester

    Chester

    Jeg gikk i gatene i Chester i slutten av januar i fjor. Når jeg ser på bildene ser det ut som en norsk april. Grønne plener, påskeliljer. Jeg tok banen som går over halvøya som ligger vest for Liverpool. En knapp time tar det, så er man i Cheshire – som i Cheshire Cat! Rykter fra Wikipedia sier at det er et begrep fordi det er så mange melkegårder i grevskapet, derav det store gliset.

    Chester er altså den nest største byen i området Cheshire. Jeg dro dit uten så store forventninger, hadde bare behov for komme meg litt bort ei helg. Det er ikke en veldig stor by. Typisk nord-engelsk. Slitt med sjarm, tydelig industripreg langs kanalen. Men historien til Chester går langt tilbake. Chester kommer fra romernes ord for leir, men det er ikke bare navnet som står igjen som et spor etter romerne. Det gjør også muren som går rundt bykjernen.

    Chester

    Jeg gikk langs kanalen i regnet.

    Chester

    Og inn, innenfor bymurene. I de gamle bygningene i sentrum var det først og fremst kjedebutikker, men det var fint å gå i the rows i regnet. Som et slags utendørs kjøpesenter i to etasjer. Et sted man kan henge litt for å titte ned på paraplymannen eller han som står i ly under taket og synger gamle Beatles-slagere med rusten stemme.

    Chester

    Chester

    Chester

    Chester

    Ett av de store høydepunktene i Chester, bokstavelig talt, er katedralen. Jeg gikk rundt i hagen og nøt roen der, synet av de store, hvelvede vinduene og

    Chester

    påskeliljene!

    Chester

    Chester

    Derifra gikk jeg opp på bymurene og fulgte dem et stykke. Jeg passerte forbi King Charles Tower.

    Chester

    Nedenfor murene lå ei stor gressmatte der de drev med falkoneri.

    Chester

    Chester

    Jeg kan tenke meg at det er mer å oppleve i Chester, men å se på påskeliljer og gå på bymurer en ettermiddag, det var i hvert fall fint!

  • Engelske suvenirer i bokhylla

    Engelske bøker

    Bøkene jeg hadde med meg fra England er alle små suvenirer. Det er den velbrukte utgaven av White Teeth jeg kjøpte i en bruktbokhandel i Manchester der jeg fikk velge meg ei frukt som var med på kjøpet. Jeg tok en appelsin. Den lille samlingen av diktene til Wordsworth som jeg kjøpte i Grasmere etter å ha besøkt huset der han bodde. Bill Brysons Icons of England som var med meg på tur rundt i Peak District. The Silence of the Girls, som jeg kjøpte på Blackwell’s i Oxford. Nå står de i bokhylla mi og venter på å bli lest.

    I mars er lesetemaet mitt England. Jeg tenker at det får være bøker som enten er satt til England eller handler om England på en eller annen måte. Det er nok bøker å ta av, som dere ser. Høyest på lista mi nå står Haweswater av Sarah Hall, Dances with Daffodils av Matthew Connolly og Bird Cottage av Eva Meijer. De to første fikk jeg anbefalt i en koselig liten bokhandel i Lake District da jeg spurte etter bøker fra området. Slik så det ut der. Den tredje er en roman som handler om Len Howard, som flyttet fra London til et lite hus ute på landet helt sør i England og viet resten av livet sitt til å studere fugler. Høres ikke det ut som perfekt marslesning?

    Jeg tenkte det kunne passe fint med engelsk tema her på bloggen også denne måneden. Ta en liten tur til Oxford og Manchester og tilbake til Liverpool, kanskje? Det frister ikke noe særlig å reise til England nå, men i bøker og på internett kan man heldigvis reise så mye man bare vil.

  • Å dele kontor med ei som bjeffer

    Hei! Hvordan har dere det? Jeg pakka sakene etter lunsj i går og forlot universitetet som allerede nesten var tomt. Stakk nedom byen og kjøpte to poser kaffe. På bussen utover gikk pressekonferansen med statsministeren over radioen, skoleungene diskuterte om de skulle være hjemme i dag eller ikke. Det er merkelige dager.

    Det var helt hvitt utenfor vinduene da jeg våkna i morges. Snøstorm. Det første jeg gjorde etter frokost var å sette opp et kontor på stua. Før har jeg brukt å sitte ved kjøkkenbordet når jeg har jobba hjemme, men det fungerer ikke i lengden. Jeg trenger et eget sted å jobbe. Egne arbeidsrutiner for hjemmekontoret. Så nå har jeg et lite bord på stua med utsikt ut til hagen, i hvert fall når det ikke blåser og snør som mest. Her skal jeg sitte og arbeide de neste ukene. Ny hverdag, nye rutiner. Jeg har allerede avtalt kaffepause på skype med en kollega på mandag.

    Den største utfordringa i dag har vært at ho jeg deler kontor med nå bjeffer litt mer enn jeg er vant til – men etter lunsj gikk vi oss en tur ut i snøværet og blåsten. Ned til fjorden som var grønn og høy i vinden. Rajsa kava som en sel i nysnøen. Jeg kosa meg med skyene som drev forbi. Blå himmel i det ene øyeblikket, mørke byger i det neste. Og i en av de stundene der himmelen var åpen, kom sola fram og varma iskalde kinn.