• Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Kristine Graneng – Tranøya

    Anders og Emil plukka meg opp på brygga vår en kveld da jeg var hjemme. Vinden var kald, Emil skar grimaser der han satt fremst i båten som slo mot bølgene og sendte saltvann over ripa, mens Anders satt bak rattet og styrte stødig. Så lå vi og duppa ute blant øyene og sendte fiskesnørene ned i havdypet, men fant fort ut at det ikke helt var dagen for fisk og gikk i land på Tranøya i stedet.

    Tranøya er ei lita øy ikke så langt unna oss med et gammelt småbruk der det bortsett fra da det ble brukt til Farmen for noen år siden ikke er så mange andre fastboende enn fugler. Så rart å tenke på at noen har bygd seg et hus der ute, men så fint òg. Vi klatra opp på toppen med utsikt til Vallersund, hjem til Lysøysundet og utover havet, spiste en sjokoladebit og snakka om sånt som har skjedd sida sist, om fremtida, om fiskeoppdrett og om hvor heldig man er som kan bo her.

    Så fint å kunne henge sånn på en lørdagskveld. På ei øy midt ute i havgapet liksom.

    Translation:
    Anders and Emil picked me up at our dock when I was home, then we went to a tiny island nearby.  Probably one of the best places to hang out a Saturday night!


  • I dag er det shortsvær i München, men foreløpig sitter jeg inne på kjøkkenet og skriver på oppgaven min som endelig begynner å nærme seg noe jeg kan levere (prøvde meg på å sitte ute på den lille verandaen vår, men etter fem minutter med mysing og svette i panna, rømte jeg inn igjen – varmt!). Nå skriver jeg om kapp med vaskemaskina jeg nettopp satte på, og når jeg endelig er ferdig skal jeg legge meg langstrakt ute i sola med ei bok.

    Og når lengselen etter verden utenfor word blir for sterk, tar jeg meg tida til noen instagrampauser. Her er fem kontoer med det jeg liker aller best for tiden: lam, markblomster og steder å drømme seg bort til.

    heimlengt

    @heimlengt
    Dette er en familie som flytta fra Oslo til ei lita vestlandsbygd, og når jeg ser disse bildene, får jeg lyst til å gjøre akkurat det samme selv. Helt magisk konto med det fineste navnet.

    Fiorere

    @fiorere
    Så fint og grønt med blomsterillustrasjoner, piknikkurver og skrivemaskiner.

    Fleaandbear

    @fleaandbear
    Som en britisk film jeg vil hoppe inn i. Vakre landskap, blomster enger og små søte hus.

    heimarlou

    @heimarlou
    En så fargerik og glad konto som gir meg så lyst til å dra til Nederland, spise mat i morsom innpakning og sitte og dingle med føttene ved en kanal. (Nederlandsk er forresten det artigste språket jeg vet om – så mange snedige lyder!)

    livingitrural

    @livingitrural
    Den fineste dyrekontoen jeg har kommet over på instagram. Så mange nydelige dyr med perfekt kosepels, trolske farger og vill natur.

    Translation:
    Five instagram favourites with charming animals, wildflowers and places I dream about visiting.


  • Kristine Graneng

    08.00
    Forrige lørdag sto jeg opp og labba inn på kjøkkenet for å lage meg en kopp te. Denne altså, BB Detox fra Kusmi. Perfekt for en lørdagsmorgen om våren.

    Kristine Graneng

    09.00
    Tid for frokost. Trenger ikke smoothie bowl og chiafrø når man har eplemos og rista brød. Jeg spiste sikkert fem brødskiver mens pappa lo av en kattevideo tvers over bordet.

    Kristine Graneng

    12.00
    Etter å ha sett en episode av Skam og tatt livet med ro ei stund, tok jeg på meg åttitallsstrikkagenseren og støvlene og gikk ut i blomsterbedet. Er det noe jeg ikke har, så er det grønne fingre, så det ble litt svinn. Heldigvis forsvant også mesteparten av skvallerkålen og løvetannen.

    Kristine Graneng

    Det ble fint likevel! Glemte å ta før-bilde, men slik så det i hvert fall ut etterpå: lysende tulipaner langs husveggen!

    Kristine Graneng

    13.00
    Sola dukka opp ei lita stund, og jeg las noen kapitler i ei bok som matcha. Saabye Christensen, altså! Gleder meg til å hjem og lese videre i denne når det blir høst.

    Kristine Graneng

    14.00
    Stor lillesøster og lita storesøster i speilet i gangen. Så godt å se igjen Oda Margrete, som liksom bare blir smartere og tøffere for hver gang vi treffes. Her er forresten åttitallsgenseren min. I svart-hvitt, for ikke å være skyld i noe epilepsianfall.

    Kristine Graneng

    Vi dro over tunet på lørdagsgrøt hos bestemor og bestefar sammen med tante og familien. Den ble servert i en sikkert hundre år gammel bolle med spekemat til. En av de fineste tradisjonene som finnes, spør du meg!

    Kristine Graneng

    16.00
    Fant fotobøkene mine da jeg rydda på rommet. Denne er fra 2014, da lillesøster ble konfirmert og jeg hadde på bunad for første (og foreløpig siste) gang. Må finne meg en anledning til å trosse angsten for flekker på skjorteermene og bruke den igjen snart.

    Kristine Graneng

    18.00
    Jeg satt og dingla med føttene på brygga mens jeg venta på å bli plukka opp av Anders og Emil som hadde invitert på båttur. Føltes som sommerferie, bortsett fra at det sikkert bare var 8 grader.

    (Resten av turen skal dere få i et annet innlegg, for det var så fantastisk fint.)

    Kristine Graneng

    20.00
    Så kom jeg hjem, la fra meg redningsvesten og våte sokker og dro til naboene for å se Eurovision og spise taco. Det var den lørdagen.

    Translation:
    Last Saturday from 08.00 to 20.00. Breakfast with my dad, digging out the tulips in the bed, reading the most yellow book I own out in the sun, hanging with my (tall) little sister, porridge at my grandparent’s and a boat trip.


  • Kristine Graneng

    Å være hjemme i Norge og å være i München føles som to forskjellige verdener. Én verden der livet består av dager på lesesalen, busser som står i rushtrafikken og pastellhus; en annen der livet består av lange frokoster med egg og kaffe, våronn og steinplukking en fredags formiddag og katter som smyger seg rundt føttene mine mens jeg sitter og skriver. Slik var i hvert fall forrige fredag på Byneset, før jeg dro inn til byen for å ta båten helt hjem.

    I dag skulle jeg jo egentlig levere oppgaven jeg har skrevet på i det siste, men da jeg våkna protesterte hele kroppen så heftig at det bare var å innse at jeg ikke hadde sjans til å bli ferdig, og jeg dro til legekontoret i stedet for på biblioteket. Akkurat da føltes det ganske tøft, men nå gir jeg meg selv et klapp på skuldra og sier bra, Kristine – det er viktig å ta vare på seg selv, selv om det føles som et skikkelig nederlag når man må gi litt opp.

    Nå er oppskrifta mi på å komme på rett spor igjen rusleturer i parken, lage god mat med masse vitaminer og smådansing til Monica Zetterlund. Håper dere tar vare på dere selv i helga dere også! <3

    Translation:
    Being home in Norway and being in Munich feels like two different worlds. One where life is days in the library, busses stuck in traffic and pastell coloured houses; the other one where life is long breakfasts with eggs and coffee, preparing the fields for summer and cats sneaking in on me while I’m studying. Luckily, there’s a place for me in both!


  • I dag er jeg tilbake på biblioteket i München med utsikt ut til de grønne trærne i parken som har rukket å bli enda grønnere mens jeg har vært hjemme. Jeg arbeider på spreng med en oppgave om Brexit som skal være ferdig til i morra, men heldigvis er det ganske greit å sitte inne med nesa i bøker om europeisk integrasjonsteori når det er duskregn ute og de siste dagene har vært så fine.

    Men mer om det senere. Her er nok en tilbake i tid-torsdag (sannsynligvis den siste på ei stund, for jeg la igjen de fleste bildene mine på en disk hjemme). Denne gangen tilbake til sommeren for noen år siden da jeg og Petter var på tur i Mørkrisdalen i Luster. Kanskje en av de fineste og mest mystiske stedene jeg har vært, med små tjern gjemt inne i skogen og en foss som drønnet i et ellers så rolig landskap.

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Translation:
    I’m back at the library in Munich, writing an essay on Brexit with Englischer Garten right outside the window, the trees even greener than the last time I saw them. Almost as green as the day on the pictures above, a few years ago, when Petter and I went hiking in Mørkrisdalen, Luster. Such a mysterious and beautiful place, with tiny lakes hidden among the trees and a rumbling water fall in the else so quiet landscape.