• I dag er jeg tilbake på biblioteket i München med utsikt ut til de grønne trærne i parken som har rukket å bli enda grønnere mens jeg har vært hjemme. Jeg arbeider på spreng med en oppgave om Brexit som skal være ferdig til i morra, men heldigvis er det ganske greit å sitte inne med nesa i bøker om europeisk integrasjonsteori når det er duskregn ute og de siste dagene har vært så fine.

    Men mer om det senere. Her er nok en tilbake i tid-torsdag (sannsynligvis den siste på ei stund, for jeg la igjen de fleste bildene mine på en disk hjemme). Denne gangen tilbake til sommeren for noen år siden da jeg og Petter var på tur i Mørkrisdalen i Luster. Kanskje en av de fineste og mest mystiske stedene jeg har vært, med små tjern gjemt inne i skogen og en foss som drønnet i et ellers så rolig landskap.

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Kristine Graneng – Mørkrisdalen

    Translation:
    I’m back at the library in Munich, writing an essay on Brexit with Englischer Garten right outside the window, the trees even greener than the last time I saw them. Almost as green as the day on the pictures above, a few years ago, when Petter and I went hiking in Mørkrisdalen, Luster. Such a mysterious and beautiful place, with tiny lakes hidden among the trees and a rumbling water fall in the else so quiet landscape. 


  • Kristine Graneng – Passau width=

    Like ved grensa til Tsjekkia og Østerrike ligger Passau, en liten universitetsby omkranset av tre elver – Donau, Ilz og Inn. Dit dro vi søndag for litt over ei uke sida. En to og en halv timers togtur fra München, over bayerske åkerlandskap, før vi til slutt kunne gå ut på togperrongen og nærmest rett inn i gamlebyen.

    Passau er en skikkelig trivelig by, perfekt stor for en dagstur. Vi rusla rundt med varm vind i håret, besøkte St. Stephan-domen med Europas største orgel, så stedet der elvene treffes i et mylder av grønntoner, spiste currywurst, drakk øl på restauranten oppe på festningen med utsikt utover byen og rakk til og med å kjøpe en is (bacio & hasselnøtt <3) på vei hjem fra en av de fineste iskaféene jeg har sett. Snirklete rød neonskilt på grønn fasade burde flere ha.

    Kristine Graneng – Passau

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Kristine Graneng – Passau width=

    Andre byer i Bayern:
    Rothenburg ob der Tauber, del 1
    Rothenburg ob der Tauber, del 2
    Augsburg

    Translation:
    Passau is a small university city close to the Austrian and Czech border, surrounded by the three rivers Donau, Ilz and Inn. We went there Sunday a week ago: we saw the largest organ in Europe, the place where the rivers meet in a myriad of shades of green, ate curry wurst, climbed the stairs to the fortress overlooking the city and had beer at the restaurant there and managed to end the day with an ice cream from one of the most cozy-looking ice cafés I’ve seen.


  • Om bare noen timer sitter jeg på et fly hjemover med vinterklærne i bagasjen. En liten midt-i-utvekslingssemesteret-pause. De siste to og en halv månedene har gått så fort, men München har på en måte begynt å føles litt som et hjem det også. Med egne rutiner og vaner; bussturen til universitetet, bibliotekaren som gir meg leseplasskortet og sier «bitte» og jeg som svarer med et «danke» og finner et sted å sitte innenfor rekkevidden til det trådløse nettet, mozzarella og bayersk melk i handlekorga på butikken, «Hei! Skal noen i kantina i dag?» i facebook-chatten med gjengen fra språkkurset, å møtes under det store skiltet på sentralbanestasjonen for å dra på oppdagelsesferd i Bayern.

    Men nå skal jeg altså hjem til Trøndelag før den siste München-etappen. Jeg skal gå i teateret, jeg skal gi ordentlig norske klemmer. Jeg skal gå tur ute om natta hvis jeg vil, spise frokost lenge, og ikke minst feire 17. mai (som helst sikkert blir strålende uansett vær, for jeg skal ha være sammen med verdens fineste gutt og har dessuten hørt rykter om at Diplom-is har kommet med lakrisis)!

    Midt oppi sommerfugler i magen og hoppe rundt fordi jeg gleder meg–stemningen, så har jeg ikke glemt at det er torsdag i dag, og jeg har rota litt rundt i arkivet igjen. Hva passer vel ikke bedre enn noen nasjonalromantiske kyr beitende på svabergene hjemme en varm julikveld?

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Translation:
    I’m going home today! Just for some days, but I’m really looking forward to long-lasting, intense hugs, reading Norwegian literature, taking a walk in the middle of the night if I want to and to celebrate our national day next Tuesday.

    And since it’s Throwback Thursday today, I thought sharing these snaps of grazing cows at our farm would be a good idea – can’t wait to see this scenery again!


  • I går kveld satt jeg på et tog hjem fra Passau, så gule rapsåkrer og lilla lavendelfelt, kirketårn og småbyer fly forbi vinduet med Little May som sang «Boardwalks» på øret, og jeg tenkte nok en gang at livet kan gå mye opp og ned i løpet av sju dager, men at det heldigvis er de gode øyeblikkene som virkelig setter seg.

    Her kommer nok et lite søndagsresymé, riktignok på en mandagskveld, med noe av alt det fine fra forrige uke.

    Kristine Graneng

    – Å dingle med føttene fra en mur ved Ammersee etter å ha gått langt, høre lyden av bølgene som slår mot stranda og spise is fra en av kioskene langs strandpromenaden. («Stra-tsj-k…,» sa språkforvirra Kristine. «Ah, stracciatella!» sa mannen bak disken.)

    – Piknik i parken med noen av de fineste menneskene i München, på et teppe av tusenfryd, med tre måter å flette blomsterkranser på og lange diskusjoner om tysk mat og hvordan alt det beste egentlig kommer fra Italia.

    – Anton som hadde bursdagsfest, holdt tale og sa at «München for meg er dere» slik at jeg nesten måtte tørke en tåre fordi det var så fint sagt. (Også vodka etterpå, for det er visst slik russere feirer det meste.)

    Kristine Graneng

    – Å sitte under et blomstrende epletre i Olympiaparken og se Alpene forsvinne i solnedgangen mens jeg snakket med Petter på telefonen. Så fint å kunne dele sånne øyeblikk litt i hvert fall, selv om han er langt unna.

    – Da jeg gikk og engstet meg hele dagen og prøvde å overbevise meg selv om at det bare var tull uten at det gikk, og jeg møtte Ida på kvelden som sa at «det har du ingen grunn til» og jeg plutselig ble noen kilo lettere. (Også spiste vi kake fra Maelu, og jeg ble litt tyngre igjen, men på den bra måten.)

    – Pistasjis på en benk i parken på veien hjem fra biblioteket på lørdag. Den mest velfortjente isen denne uka.

    Translation:
    Last night I spent on a train back from Passau, watching the yellow rapeseed and violet lavender fields, church towers and small villages pass by, while listening to «Boardwalks» by Little May. Such a lovely way to end a great week. Some highlights:

    – Sitting at the sea promenade by Ammersee after a long walk in the sun, eating an ice cream cone and listening to the waves.

    Picknick on a carpet of daisies with some of the finest people in Munich, testing ways to make flower crowns and discussing German cuisine and how all the best food in Germany really comes from Italy.

    Anton celebrated his birthday and held a speech, saying «you are the people who make Munich great for me», which was rather touching, and then there was vodka, because Russians…

    – When I was worrying about everything possible the whole day and then met up with Ida who told me there was no reason to and made me feel several pounds lighter. Then we ate cake at Maelu, and I put on some new weight, but of the good kind.

    – Pistachio ice cream on a benk in the park on my way home after spending the whole Saturday morning at the library. The most well deserved ice cream of the week.


  • Kristine Graneng: Hva har jeg i veska?

    De av dere som kjenner meg vet at jeg har en vane med å stappe alt mulig i lommene mine. Som regel har jeg ganske store lommer. Det betyr mye plass. Og når noe først kommer inn i ei lomme, så kommer det heller sjeldent ut. Så dette er kanskje egentlig et sånt «det jeg har i veska og det jeg skulle hatt i veska men har i lommene»-innlegg, men la gå.

    Dette er det jeg har i veska for tida, i utvida forståelse av ordet.

    Tre notatbøker og to penner. Ei for gloser, ei jeg fyller med fine ting i München og andre München-tanker som dukker opp. Også kalenderen min da, akkurat passe liten og søt.

    Lommebok. Ei nokså slitt kjøpt på Glitter for noen år siden. For tiden fullstappa med euro-cent. (Hva skal man egentlig med 0,01 €?)

    Nødproviant. Corny med peanøtter og sjokolade og noen biter sukker.

    Kart. Fordi jeg snart må lære meg hvordan sentrum henger sammen i denne byen.

    Paraply. Veit aldri når man får bruk for en paraply, særlig ikke en rødprikkete som man kan gå og nynne Singing in the rain under.

    Boka jeg leser. Akkurat nå Die Frau auf der Treppe av Bernhard Schlink, som er litt rar, men jeg liker den.

    Øreplugger. De hører jeg for tida på podcaster med når jeg er ute og går. Og Beyoncé og Meghan Trainor når jeg er ute og jogger.

    Lipsyl. Knallrosa Babylips og en Carmex.

    Pilotbjørn-nøkkelknippe og biblioteksskapmynt. Jeg synes fremdeles bjørnen min er så kul, og nå har han fått følge av en mynt jeg bruker til å låse alt jeg ikke trenger inne i et skap når jeg er på biblioteket.

    Mobil. I etui som matcher veska mi. Noe annet skulle jo bare mangle.

    Og det var det. Helst skal jeg forresten også ha med ei flaske vann, men det har jeg en tendens til å glemme, sannsynligvis fordi det ikke er så lett å bare putte i lomma på vei ut.

    Translation:
    What I carry with me in my bag (but mostly in my pockets).