• Kristine Graneng

    Nå har jeg bestilt flybillett hjem. 9. august, da er eventyret mitt i München over.

    Det føles ganske rart å sette punktum for tida mi her på den måten. Plutselig virker høsten så nær, selv om det heldigvis enda er tre måneder igjen. Jeg kjenner jeg blir litt stressa av tanken på alt jeg vil gjøre og på alt jeg må gjøre (finne hybel i Trondheim for eksempel – blir strålende glad om noen vet om noe som er ledig fra august av). Når både tida er begrensa og jeg er begrensa, da er det jo ikke så lett å greie alt. Men noe skal jeg rekke over. Først og fremst dette:

    Gå tur i alpene
    Det har jeg drømt om så lenge. Sannsynligvis siden første gang jeg så Sound of Music og familien Von Trapp la av gårde oppgjennom fjellsiden i sluttscenen av filmen. 

    Dra til Innsbruck, Nürnberg og Regensburg
    Veldig mange av de internasjonale studentene her reiser rundt i hele Europa. (Forrige uke hørte jeg om ei som skulle ta buss til Amsterdam, videre til London og tilbake – villt!) Det har jeg jo egentlig muligheten til ellers også, så jeg vil først og fremste oppdage byene her i nærheten. Innsbruck, Nürnberg og Regensburg tror jeg er de som er på toppen av lista mi.

    Finne de aller beste kafeene
    Jeg har allerede funnet så mange fine kaféer her, men jeg har fremdeles ganske mange på lista mi over sånne som jeg må ta meg tid til å sjekke ut. Så fint da, at kafébesøk er kompatibelt med oppgaveskriving!

    Se München fra Olympiatårnet
    Utsikt over München høyt oppe fra, med alpene i bakgrunnen. Det gleder jeg meg til.

    Bade i en av innsjøene utenfor byen
    Å ta s-banen ut fra byen etter skolen en ettermiddag, kjøpe is i en kiosk på stranda og svømme en tur innsjøen. Det høres ut som en bra plan (og dessuten uungåelig hvis det virkelig blir nesten 40 grader om sommeren)!

    Besøke dyrehagen
    Det trenger jo egentlig ingen forklaring, gjør det vel?

    Skrive de fleste oppgavene mine på tysk
    Jeg skal skrive fire semesteroppgaver og tre hjemmeeksamener mens jeg er her, og målet mitt er å få skrevet de fleste på tysk heller enn engelsk. Enklere sagt enn gjort (særlig når innholdet er krevende nok og det tar så mye mer tid), men prøver å fortelle meg selv hvor mye mer jeg lærer hvis jeg gjør det. Er liksom nå jeg har muligheten til å bli skikkelig god i tysk.

    Finne god falafel
    Mens man kan finne falafel på hvert hjørne i Hamburg, er det som regel bare pølser og wienerschnitzler her, men jeg har troa på at det må finnes et sted.

    Dra til Zugspitze
    Tysklands tak, eller hva man skal kalle Tysklands høyeste fjell, må jeg nesten få med meg. Dessuten får jeg samtidig besøkt Garmisch-Partenkirchen, som også står høyt på lista over sånt jeg vil få med meg.

    Translation:
    I’m returning home in August (:O), but before then, I have so many things I’d like to do here: go hiking in the Alps, visit Innsbruck, Nürnberg and Regensburg, find the coziest cafés, swim in the lakes outside the city, visit the zoo, learning to write academic German, find good falafel and go to Zugspitze.


  • Tilbake i tid-torsdag og dét på en fridag! Det skal feires med et tilbakeblikk til et av de fineste og mest magiske stedene jeg veit om: Fjærland.

    Ikke nok med at ei av de tøffeste damene jeg veit om ble født der for over 86 år siden (og det er nokså magisk i seg selv), men Fjærland har liksom alt: bokbyen, et hotell som ser ut som noe fra et eventyr, isbre og grønn fjord. Sist jeg var der var sommeren for to år siden. Vi besøkte gravstedet til oldeforeldrene mine, traff slektninger på butikken, plukka blåbær foran breen og besøkte sauene på den gamle stølen til besta.

    Og ténk det; at ikke bare besta mi, men også en amerikansk visepresident kan ha røttene sine herifra, i en liten krok innerst i ei fjordarm. Det synes jeg er fint å tenke på. At små steder også kan ha store mennesker.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Translation:
    This is the place where my grandmother grew up. The summer two years ago we went there to visit the graves of my great grandparents, to see the glacier and to say hi to the sheep at the old støl.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Helga mi med mamma fikk bare mer og mer parktema. Fra botanisk hage gikk vi til Nymphenburg slott, som bare ligger en liten gåtur unna. Sist jeg var der, i begynnelsen av mars, lå det fremdeles snø på bakken og statuene var pakket inn for vinteren. Nå var det helt grønt, stemorene blomstret blått i beddene, og statuene sto og speidet utover de eviglange plenene.

    Parken rundt slottet er så stor. Vi fant et kart og slo fast at vi etter å ha gått der inne en halvtimes tid bare hadde sett en tidel eller noe slikt av den. Neste gang jeg drar dit skal jeg ta med niste og ei fin bok og bruke flere timer. Gå rundt og tenke på alle de som har gått der før.

    Langs kanalen opp ligger det forresten en fin liten kafé der vi spiste: Backspielhaus. Der har de til og med Laugencroissant, den tyske favoritten min. Perfekt for en liten stopp mellom botanisk hage og slottet!

    Translation:
    Nymphenburg Castle is just a short walk from the botanic garden, so went there after, with a short stop at Backspielhaus (where they had my favourite German pastry, the Laugencroissant!). The last time we visited Nymphenburg Castle, the lawns were covered in white and the statues hidden in wooden boxes. This time it was all green with swans sprawling in the otherwise strictly arranged gardens.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det første som møttes oss i veksthusene i den botaniske hagen i München var et skilt med «Fare for skade!» ved kaktusene og ei dør med et nytt skilt: «Forsiktig! Ikke tråkk på skilpaddene!» Bak døra ble jeg møtt av en mur av dugg, og jeg gikk med brillene i handa og myste etter skilpadder langs bakken. De er kanskje de mest fascinerende dyrene jeg veit om, skilpadder. Liksom skikkelig tøffe og harde og søte på samme tid.

    Og det er også så fascinerende at det går an å ha så mange verdener inne i ett bygg. Sør-amerikansk jungel, ørkener fra flere kontinenter, bregner og orkidéer. Det er ikke så dumt å kunne gå rundt i et veksthus og føle seg litt som Livingstone en lørdags formiddag, selv om det bare er en ørliten smak av alt som finnes der ute på planeten vår.

    Se også:
    Botanisk hage i Oslo
    Botanisk hage i München, del I

    Translation:
    The greenhouses in the botanic garden were filled with tiny fragments of all corners of the world: South-American jungle, deserts from several continents, ferns and orchids. And a room for tortoises, some of the most fascinating creatures I know: so hard and though, but still so cute.


  • Hvordan har uka vært?
    Det er så fint når tommel ned-uke går over til å bli tommel opp-uke og de verste dagene nesten er glemt søndag kveld. Mandag og tirsdag og onsdag er dager jeg helst bare vil pakke bort, men i dag er jeg blid som sola som skinte i går!

    Kristine Graneng

    Hvor har du vært?
    På bibliotekene på universitetet. På kafé. I parken. På toppen av pariserhjulet på Theresienwiese!

    Hva var den beste dagen?
    I går, lørdag, da det plutselig var sommer igjen, og jeg og Ida møttes på formiddagen for å ta pariserhjulet med utsikt mot alpene, leita etter sommerklær i butikkene, spiste makroner fra Maelu, hadde piknik i parken med baguette og ost og jordbær mens de testa lyd på trommene og gitarene på scenen utenfor. Også drakk vi cava til fordi det var så mye som kunne feires.

    Kristine Graneng

    Hva var det koseligste noen sa til deg?
    Jeg satt og venta på u-banen fredag kveld. Med mannen ved siden av meg, han som var på vei et sted med ei kake pakka inn i aliminiumsfolie, veksla jeg ikke et ord med, men da banen hans kom, snudde han seg mot meg på veien, sa «God helg!» og smilte.

    Da smilte jeg hele veien hjem jeg òg.

    Kristine Graneng

    Den beste filmen du har sett?
    For noen timer siden kom jeg ut av kinosalen etter å ha sett Jungelboken og følte meg skikkelig varm og fin innvendig og dansa hjem nynnende på I wanna be like you.

    Jeg kan ikke huske å ha sett tegnefilmen, men man har jo liksom et forhold til Mowgli og Baloo og gjengen likevel. Det var så mange herlige figurer, så flotte bilder og musikken! – en vidunderlig blanding av storbandjazz, trommer og strykere. Alle burde ta seg en tur å se Jungelboken, synes jeg. Den greide til og meg å bygge ned fordommene mine mot 3D-film et hakk eller to.
    (Og rulleteksten! Bli igjen og se rulleteksten, for det er den morsomste rulleteksten jeg har sett!)

    I dag gar beste Rebecca debutert på NRK også: SE HER! (Men helst ikke mens du spiser middag, sånn som meg. Huff.)

    Kristine Graneng

    De fineste ordene du lærte?
    Firlefanz, som jeg tror først og fremst betyr sånt som er unødvendig (dikkedar og fiksfakseri, liksom). Men det kan visst bety narrestreker og juggel også. I tillegg har jeg lært at Nörgler betyr kverulant, men det har jeg heldigvis ikke hatt noe bruk for enda.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Hva gleder du deg til den neste uka?
    Jeg skal leve dobbeltliv som flittig student og parkmenneske, lese fine bøker og huke av noen flere ting på München-lista mi når det blir helg. Gå på jazzklubb, kanskje? Dra i dyrehagen? Time vil sjåv.

    Hva er deres topp 3 fra uka som har gått?

    Translation:
    Highlights of the last week –  ferris wheel at Theresienwiese, french picnic in the park, The Jungle Book at the cinema, Firlefanz and Nörgler. What were your top moments the last week?