Jeg har vært på tur! Etter å tumla aller mest rundt innenfor Berlin sine grenser det siste året, har jeg endelig begynt å bevege meg rundt i omlandet. Nostalgien til 2016, da jeg brukte mange helger på tog rundt om i Bayern, er sterkt tilstedeværende. Blå seter, flate marker som ruller forbi vinduet, et og annet kirketårn (om enn det ikke er litt lenger mellom dem her enn i sør). Følelsen av å være på et lite eventyr. Elsker det.
Det ble ingen tur til Schwerin i påska (nå i mai har det derimot blitt en tur – mer om det siden!), men jeg tenkte at en tur til reformasjonens vugge måtte være passende på påskedagen. Så jeg tok med meg påskekrimmen og snacks i Fjellräven-sekken og satte meg på toget mot Lutherstadt Wittenberg, en times tid sørut. En akkurat passe stor by for en søndag der jeg helst bare ville rusle rundt, se på gamle bygg, spise gelato og ta inn et snev av verdenshistorie.
God morgen! Jeg ligger på senga, drikker kaffe. Gardinene foran balkongdøra er skjøvet fra, det er antydning til blå himmel. Jeg hører på Frida Ånnevik og funderer på planene for påskeuka. Til uka er det semesterstart på universitetet i Berlin, så påska blir litt annerledes enn vanlig, men når introduksjonsseminarene er overstått på torsdag, så venter fire herlige fridager. Dette lengter jeg etter å bruke dem på.
Sesongåpning av balkongen. Balkongen min er et kaos etter vinteren – fuglene i bakgården liker tilsynelatende å rote i krukkene mine, så det er litt opprydningsarbeid. Men på langtidsvarselet står det opp til tjueseks grader (og kanskje også endelig litt regn – det regner altfor sjeldent her), så nå er det på tide å gjøre balkongen klar for sesongen. I fjor hadde jeg pelargoniaer og krydder der ute. I år har jeg lyst på farger! Jeg har hatt en bukett med oransje ranunkler, forglemmegei og små, gule krysantemumer stående på kjøkkenbordet den siste uka, og de varme fargene og det blå er så fint sammen. Jeg tror det skal få bli inspirasjon for balkongblomstene i år. Kanskje lavendel og tagetes?
Påskekrim. I ettermiddag skal jeg rusle innom bokhandelen og plukke med meg årets påskekrim. Det skal, tradisjonen tro, bli den siste boka i Gereon Rath-serien. Det er den fjerde påska jeg leser bøkene til Volker Kutscher. Nå blir det vel kanskje også den siste, i hvert fall med Gereon Rath, og jeg grugleder meg. Tenker jeg også vil plukke med meg noe koseligere krim. Jeg er ganske nysgjerrig på krimbøkene til David Safier om Angela Merkel, som høres veldig passende ut.
Utfluktutenfor Berlin. Det er så mange steder å besøke fra Berlin, men foreløpig har det ikke blitt så mye av det, både fordi jeg har vært litt sliten og fordi det er så mye å utforske i byen. Men påska er derimot en ypperlig anledning! Mamma og gjengen var innom Schwerin da de var på besøk i Berlin i fjor og har sagt at jeg burde ta en tur. En tur til Schwerin neste helg høres perfekt ut. Det er en liten by i Mecklenburg-Vorpommern med et kjempeslott! Tre timer på tog frem og tilbake med påskekrim og snacks for å se på slott høres veldig ok ut.
Påskelam. Påskelammene er tilbake i butikken (det har de selvsagt vært ei stund nå). Ikke de ekte lammene, men kake-lam. De står innpakka i plastfolie og bjørkegrønn kartong i hyllene, hvite med melis, og ser litt merkelige ut. I fjor la jeg ut et bilde på instagram og fikk respons fra ei tysk venninne på at det var en selvfølge i påska. Det har ikke helt blitt det i mi påske enda, men nå har jeg alliert meg med noen venner her, og i år skal vi prøve.
I mars var jeg på en to ukers rundtur i Norge. Første stopp, Oslo. Vi skulle spille inn podkast på Litteraturhuset og jeg benytta sjansen til å treffe familie og venner – og ikke minst, til å se Europavisjonar. Nyhetene om forestillinga på Det norske teatret hadde nådd helt til Berlin, og jeg kunne selvsagt ikke la muligheten til å se Jean Monnet på scenen gå fra meg. Konseptet: Moderne europeisk politisk historie fortalt med Eurovision som ramme. Det var fantastisk. Herlig satire, herlig musikk.
Fosen
Etter ei uke i Oslo ble det roligere dager hjemme på gården hos pappa. Den ene kvelden var jeg på vei til å legge meg da Dagfinn fortalte at det var nordlys ute. Jeg kunne se det gjennom soveromsvinduet. På søndagen gikk vi tur. Det var folksomt – alle ute for å nyte våren. En annen dag gikk jeg til butikken. To og en halv kilometer, og de fleste jeg møtte på veien var rådyr.
Trondheim
Siste etappe var noen dager i Trondheim. Jeg var innom Dragvoll, som ikke hadde forandra seg så mye, men likevel var litt annerledes. Da helga kom, tok jeg med meg kofferten og en bukett tulipaner fra Drivstua opp til Byåsen. Lørdagen viste Ida, Jørgen og Sonja meg alt det nye i byen – Nye Hjorten og passasjene som liksom har gjort byen litt større. Te- og kaffehuset som plutselig har blitt noe helt annet enn det det var, på en god måte. Lunsj på Gubalari og dansing til orkestermusikk på Torget.
Det gikk ikke mange ukene fra vintersemesteret var over til våren sto for dør! Forrige uke sykla jeg til jobb med jakka åpen og tok kaffepause på det franske bakeriet igjen på ettermiddagen, mysende mot sola. Og da helga kom var det enda mer vår.
Jeg har lengta etter fastelavnsboller en hel måned og nesten gitt opp, men så sa Inga: Skal vi ikke dra på lørdag? Jeg tok banen i dongerijakke og småsko, og så møttes vi på Sofi der de fremdeles hadde fastelavnsboller (eller semlor da, men jeg jobber på for å omdefinere fastelavnsbollene for alt blir så mye bedre med mandler). Dette var kanskje den beste jeg noen gang har spist! Med rista mandler, fyldig krem og masse kardemomme i bollene. Jo vel er berlinerbollene også gode, som tyskerne gjerne spiser i karnevalssesongen, men ikke helt på nivå med dette. Ekstra god når man kan sitte ute og få krem på nesen.
Gjemte bakgårder i Mitte, mmm.
På vei hjem kjøpte jeg blomster for vårstemning inne også. Rydda leiligheten, hørte på podkast før jeg stakk ut igjen på kvelden for å spise middag.
Søndagen var det like fint. Jeg tok sykkelen til Botanisk hage. Har ikke vært der på aldri så lenge, så tenkte det var på tide å bruke årskortet mitt igjen. Det første jeg så var et hav av snøklokker i den tyske skogen.
Og det var vakkert lys i alpelandskapet.
En slags mini-rhododendron! Tenk at det kan blomstre så fint helt i starten av mars.
Det er den første helga i februar og jeg og 160.000 andre demonstrerer foran riksdagsbygningen og i paradegatene i Tiergarten. Aldri merer nå, sto det på plakatene. Vi er brannmuren.
Uka etter ble jeg syk. Feira bursdag på sofaen med animasjonsfilm og laugencroissant. Så noen sesonger Mad Men den uka, som er enda bedre nå enn da jeg så det for ti år siden. Den andre uka i februar, da jeg var klar for å ut i verden igjen, kom snøen og la seg over Berlin. Siste uka i vintersemesteret, og kanskje siste uka med skikkelig vinter?
En søndagskveld da jeg fortsatt var nokså pjusk kom Aslaug på døra med kanelsnurrer. Jeg spiste dem til kveldsnytt med en kopp te. Det var så fint.
Jeg har funnet en ny favorittkafé i nabolaget som har enorme kopper cappuccino og veldig romslige stoler. Perfekt sted for ei ettermiddagsøkt på dager jeg har hjemmekontor. Denne dagen kom det en gjeng øltørste gangstere og slo seg ned ved siden av meg. «Dette er ikke ei kneipe», sa han bak disken da de spurte etter en pils. De måtte nøye seg med en økologisk limonade mens de telte pengesedler.
En kveld tok jeg banen ut til flyplassen og møtte disse to: Kari og Rebecca som kom til Berlin for å henge med meg! Vi spiste lange frokoster, var på kafé og tusla i bruktbutikker. Så fint når noen hjemmefra kommer for å titte innom det lille livet mitt her.
I slutten av måneden kunne jeg puste gjennom nesa igjen og feira med å spise ramen før konsert. Franz Ferdinand spilte! Jeg kan fremdeles se for meg hvordan jeg plukker You could have it so much better ut av coveret, legger plata inn i CD-spilleren og hører barberhøvelen på The Fallen før det bærer løs. Lever fremdeles drømmelivet til tenårings-Kristine, selv om jeg ikke hadde sett for meg at jeg skulle stå i Berlin og rope ich trinke Schampus mit Lachfisch et halvt liv senere.
Og den aller siste dagen i februar var jeg også på konsert. Leste en omtale av Humanhood av The Weather Station i Morgenbladet en kveld i januar, søkte det opp og oppdaga at de skulle spille her. Jeg var ikke helt i form da kvelden kom, så måtte dra halvveis i konserten, men det jeg hørte var veldig fint. Og konsertlokalet var veldig kult. En rund sal i et gammelt krematorium. Vil dra tilbake hit på konsert en sommerkveld.
