• Det er så fint når høsten kommer å ha noe å se tilbake på. Landskap i vakre solnedganger, et morgenbad, glimt fra en storbyferie. Og det fine er jo, at det er så enkelt nå, når du kan ha kameraet med i lomma. Bare knipse i vei og se at bildene legger seg i ei stripe på mobilen. Og så enkelt å ta bildene frem igjen, enten man skal legge dem ut på instagram, ha lysbildefremvisning for slekt og venner eller bare spare dem til en dag man vil mimre.

    Det er dessuten ikke så mye som skal til før bildene på mobilen blir ekstra bra, og derfor tenkte jeg at jeg kunne dele noen av mine tips – ganske grunnleggende, men det kan ha så mye å si for resultatet! Jeg tar mobilbildene mine med iPhone, og som oftest både fotograferer jeg og redigerer i appen VCSO (selv om den har blitt helt håpløs etter at den ble oppdatert nå nylig). Dere finner meg på Instagram som @kristinegraneng.

    Kristine Graneng

    1. Se hvordan lyset faller
    Det viktigste man har når man skal ta et bilde er lyset. Derfor er også det viktigste man må gjøre når man vil ta et godt bilde å se hvordan lyset faller – spesielt hvis man skal ta bilder av mennesker. Sollys kan lage temmelig slitsomme skygger i ansiktene på folk. Ta heller bilder i motlys – eller aller best, når sola er i ferd med å gå ned og lyset er sånn gyldent, mykt.

    2. Ta styring over lyset
    Noe av det mest trøblete med å ta bilder med mobilen er at man ikke har like god kontroll på hvor mye lys man slipper inn. I VCSO, og sikkert en del andre kamera-apper, kan man i hvert fall styre eksponeringa, altså hvor mye lys man slipper inn, til en viss grad og det er supert for å sørge for at det man har lyst til å ha fokus på i bildet enten blir lyst nok eller mørkt nok. Er det mye lys, er det fort gjort at forgrunnen og motivet blir altfor mørkt hvis mobilen får bestemme – da gjelder det å ta litt styring.

    Kristine Graneng

    Eksempel på bilde som kunne blitt veldig mørkt hvis eksponeringa var stilt inn etter himmelen og ikke forgrunnen.

    3. Bruk linjene til å plassere motivet
    De fleste av oss liker å se på noe som er ryddig. Og da mener jeg ikke sånn «har flyttet rundt på alle møblene, kjøpt blomster og plassert ting liksom-tilfeldig i bakgrunnen»-ryddig, men ryddig som i ryddig komposisjon. Først og fremst handler det om å se linjene i bildet. Stort sett er det jo også faktisk linjer i kamera-appen òg (hvis de ikke er der, må du finne ut hvordan du kan skru dem på). Da er det veldig greit! En tommelfingerregel er å plassere hovedmotivet enten i midten eller i et av skjæringspunktene (der linjene treffer hverandre), sånn som her:

    Kristine Graneng

    Her er motivet plassert i skjæringspunktet nede til venstre.

    4. Rette horisonter og mye luft
    Og når vi først er inne på linjene – horisonter bør aller helst bør være rette. Det er så ofte jeg kommer over bilder som kunne vært utrolig fine men nesten får litt kløe av at horisonten ligger på skrå. Det er så fort gjort å rette på ved å snu litt på bildet hvis man først har tatt et som ikke er heilt beint.

    Samtidig synes jeg også det er fint når det er mye luft i bildet – heller litt mer himmel enn for lite!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    5. Bevegelse inn mot midten
    Noe annet jeg synes har mye å si, er om motivet er på vei inn eller ut av bildet. Hvis du tar bilde av et menneske, kan det se bedre ut hvis han eller hun vender seg inn mot midten i stedet for ut av bildet.

    (Når punkt 3, 4 og 5 er sagt – det er selvsagt veldig lov til å leke seg med komposisjon og linjer også, men hvis man først behersker grunnprinsippene, blir det veldig mye enklere å se hva som blir bra!)

    6. Flytt på deg
    Står det en irriterende stolpe i veien? Er ikke landskapet fullt så fantastisk som du kan tenke deg? Ofte handler det bare om å flytte på seg – et nytt perspektiv kan gjøre veldig mye med et bilde. Samtidig er det ikke alltid så lett å se hva du får med på bildet ved første øyekast, så det kan være lurt å ta en ekstra titt på bildet for å se hva du har lyst til å ha med og ikke (skriver meg dette bak øret selv også).

    7. Øv, øv, øv
    Det som kanskje er aller finest med mobilen, i tillegg til at den er så lett tilgjengelig, er at det er veldig fort gjort å slette et bilde og ta et nytt. I fotografering som ved det aller meste annet her i verden er det øvelse som skal til for å bli god – hvorfor ikke bruke sommeren til å trene litt ekstra og prøve ut nye ting? Det aller mest verdifulle man øver på når man tar bilder, synes jeg dessuten er det å lære seg å se ting rundt seg på en ny måte. Det er så mye fint der ute som er verdt å få med seg, uansett om man fanger det på film eller ikke.

    Har dere noen smarte tips når dere tar mobilbilder? Hvilke apper bruker dere? Hvilket bilde er dere mest fornøyd med? Del gjerne i kommentarfeltet!


  • Heisann! Håper dere har ei fin helg! Jeg leser og skriver så mye jeg kan, men innimellom ligger jeg i en ball i senga fordi jeg blir så fryktelig sliten. Så svimmel og skjelven og ingenting fungerer. Jeg krysser fingrer og tær for at det går over snart. Enn så lenge tar jeg livet med ro og prøver å ikke stresse meg opp over sånt jeg ikke får gjort noe med.

    Men i dag, etter å ha arbeida noen timer, tok jeg meg likevel en tur ut og gjorde dette.

    Kristine Graneng

    Ida er et skikkelig arbeidsjern for tida (i grunn stort sett bestandig, ved nærmere ettertanke) og bor omtrent på universitetet. Heldigvis har ho litt tid til meg innimellom likevel, for det er ganske fint å kunne gå ut en tur og bli møtt av ei som sitter på ei uteservering i blå kjole og smiler. Jeg bestilte en affogato, som wikipedia forteller at betyr drukna. Ei iskule drukna i espresso altså. Sånt kan man jo like, selv om jeg tror jeg trenger litt tilvenningstid til konseptet – skal man for eksempel spise eller drikke den?

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ida tar en master i arkitektur – eller klipp og lim, som ho selv sier. Om ikke så lenge tegner Ida kanskje ordentlige hus som noen faktisk skal bo i! Det er ganske kult. Jeg fikk være med opp på tegnesalen og se på modellen deres. Så stor og så liten på samme tid. Bare se på de bittesmå trærne!

    Kristine Graneng

    Etter å ha sittet ute i sola og kjent vinden feie over ansiktet innimellom sa jeg ha det og gikk til den kombinerte elektrobutikken og postkontor for å sende avgårde en pakke. (Hallo! Et frimerke, en adapter og en skjøteledning, takk! Så rart.)

    Kristine Graneng

    Deretter ned til u-banen som tok meg til Sendlinger Tor og Sendlinger Straße. Det er favorittgata mi i sentrum, kanskje mest fordi det alltid er akkurat passe med folk der og der finner man gummibjørnbutikken og &Other Stories – også favorittbaren min da (Patolli!). Men dit skulle jeg ikke i dag.

    Kristine Graneng

    I stedet fortsatte jeg videre mot Marienplatz og plutselig var det regnbuefarga flagg overalt. Pride var visst kommet til München.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Jeg snoka litt på partistandene (#politikknerd).

    Kristine Graneng

    Ida og jeg hadde nettopp snakka om utdrikningslag, også kom jeg over det morsomste utdrikningslaget jeg har sett: Snehvit og de syv dverger på biergarten-turné! Så mye bedre enn menn i mankini.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Glitter og sølvsko! Ah, jeg liker deg München, når du er litt mindre konservativ.
    Da jeg hadde vært innom Ludwig Beck en tur (så fint varehus!) dro jeg hjemover med denne posen dinglende i handa:

    Kristine Graneng

    for noen dager er det veldig lov til å skjemme seg selv bort

    Kristine Graneng

    og det gjorde jeg med disse tre. Nå skal jeg lage meg en kopp te, ta ansiktsmaske og se en film før jeg legger meg. Så er det tilbake til folkeavstemninger, integrasjonsteori og tysk verbbøyning i morra, forhåpentligvis med en kropp som spiller litt mer på lag!


  • Når jeg får sånn akutt hjemlengsel, den som stikker litt i magen og presser på i øyekrokene, så tar jeg meg noen minutter og drømmer meg bort. Hjem til Lysøysundet, eller til Trondheim, eller til Luster, for da er det der jeg aller helst kunne tenke meg å være. Og når jeg har vært der lenge nok, sukker jeg tungt og er klar for ei stund til i virkeligheten i München.

    Dette er slikt jeg drømmer om:

    – sove ute i ei hengekøya når det er altfor varmt til å sove inne

    – poppe popkorn og se film med lillesøster når det regner

    – når man endelig kommer frem etter å ha kjørt hele dagen

    – padle over stille vann rundt øyene hjemme og se kobbene titte opp over havoverflata

    Kristine Graneng

    – vimse rundt i lange, lyse netter når sola aldri går helt ned

    – plukke markjordbær på strå i bakken over besta

    – sitte på flytebrygga om kvelden og fiske, selv om fisken aldri biter på

    – sykle hjem fra fest i bygda når musikken som har spredd seg over vannet har lagt seg, men man fremdeles kan høre oppstemte stemmer kilometer unna

    – gå gjennom byen ei mild natt og se sola begynne å klatre på himmelen bak Festningen

    Kristine Graneng

    – fjellturer i Luster og måtte trekke pusten i lange drag – aller mest fordi alt er så vakkert

    – spille badminton i hagen og måtte løpe og hente høna hver gang man slår fordi det blåser sånn

    – springe en tur i sommerregnet og være dryppende våt når man kommer inn, men likevel ikke fryse

    – rådyrene som beiter på jordet og kyra som beiter nede i strandkanten

    – blå fingrer og blåbær som danser i et soddspann

    Hva liker dere best med sommer-Norge?


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    God mandagskveld! Bildene her er ikke fra nå. De er fra en kveld i midten av juni, da himmelen var dyp rosa etter regnvær og regnbuen speila seg i døra ut til balkongen. Det føles som et lite øyeblikk siden, samtidig som det føles som om tiden går så sakte akkurat nå. Nå er vi jo allerede et lite stykke ute i juli. Så rart. Jeg håper de fleste av dere har ferie. Jeg lengter i hvert fall desperat, med både kroppen og hodet, men to uker til nå, så skal jeg i hvert fall ta meg i overkant av ei uke fri.

    I dag har jeg oppdaget at oppgavene jeg skriver på ikke skal være fullt så lange som jeg trodde. Det føles så godt og så mye mer overkommelig, selv om det betyr at jeg må strukturere om det meste jeg hadde tenkt. Heldigvis er det mest bare ideer i lufta enda og ikke så mange ord på papiret. Da er det ganske greit. Plana fremover, bare for at dere skal føle at det er ekstra godt med ferie hvis dere har det, er å skrive ferdig den ene oppgaven, lage opplegg for den neste til torsdag og presentere på mandag og så en ny runde med det samme for den tredje oppgaven neste onsdag og fredag – og da blir det altså fri ei stund, før jeg må legge ned siste innsats før flyet mitt går hjem!

    Likevel er det ikke så dumt å skrive nå. Jeg jobber bare fra åtte til to-tre, for da sier som regel kroppen i fra om at jeg må komme meg hjem, men jeg har oppdaget en app som gjør at jeg kan jobbe supereffektivt i bolker (den heter Block & Flow – anbefales for andre som også sliter med å konsentrere seg om én ting om gangen!). Også hører jeg på filmmusikk til. Akkurat nå Dario Marianelli og musikken til Atonement. Det er noe med lyden av skrivemaskinstaster som gjør at jeg føler meg litt ekstra viktig der jeg sitter og skriver, som om jeg skriver noe som faktisk gir mening (og det håper jeg jo). Hva hører dere på når dere leser eller skriver?

    Ogsåå – trommevirvel – har jeg trukket ut hvem som skal få pakke i posten, og det ble Hanne! Så nå skal jeg stikke ut en ettermiddag og finne noen skikkelig godbiter. Håper dere alle får en bra kveld og ei strålende uke, og tusen takk for alle de fine ordene dere legger igjen!


  • På fredag fikk jeg en sånn dyp og inderlig følelse av å være forelska. I det toget rullet inn mellom fjellene kunne jeg ikke slutte å se, strekke nakken for å få med meg hver eneste fjelltopp, hver eneste kurve i alpelandskapet. Sommerfuglene flagret i magen, og jeg er sikker på at nesten lyste av meg. Så glad var jeg.

    Å komme til Garmisch-Partenkirchen var på mange måter som å komme hjem. Ikke at hjem er høye, spisse fjell og bruset fra Partnach, men det er noe med det å komme seg bort fra byen, å se sauene beite oppi bakkene, å gå stier der alle man treffer på hilser, enten det er med et «Hallo!» eller «Grüß Gott!». Om jeg skulle flytte til et sted i Tyskland for godt, så måtte det blitt Garmisch-Partenkirchen.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Målet vårt for turen var Partnachklamm, ei kløft Partnach renner gjennom. For å komme dit, gikk vi gjennom byen. Jeg og Camilla fulgte en sti langs elva det var stilt ut steiner fra fjellene langs med og elva laget så mye leven at vi nesten ikke kunne høre hverandre.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Også var det selvsagt litt moderne kunst innimellom steinene. Denne skulle symbolisere 12 alpetopper. Kreativt.

    Kristine Graneng

    Når jeg blir 80 år gammel og nyttårshopprennet går på tv, så skal jeg sitte i lenestolen min og fortelle om da jeg var i hoppbakken i Garmisch da jeg var ung. Gleder meg!

    Kristine Graneng

    Du lille alpakka!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Så kom vi frem til Partnachklamm og betalte 4 € i inngang – så verdt det! Bare se her:

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Slik et magisk, fortryllende (og vått) sted!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vi fortsatte videre oppover til Partnachalm, forbi noen av de fineste blomsterengene jeg har sett.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og nå drømmer jeg om å fortsette enda lenger innover alpelandskapet, der det ikke lenger finnes Biergartener, strømnett og telefonledninger, bare alper og trær og blomsterenger. Men foreløpig er en liten tur nok til at jeg blir veldig, veldig sliten, så det må nok bli en gang i fremtida.

    Kristine Graneng

    Vi gikk ned til Olympiastadion igjen, der vi møtte på Bjørn Wirkola.

    Kristine Graneng

    Tenk å bo i en by der Bürgermeister Vogel (Fugl) er borgermester!

    Kristine Graneng

    Jeg kunne altså ikke bli boende i Garmisch-Partenkirchen på fredag, men jeg sugde til meg så mange bilder og inntrykk jeg bare kunne klare da vi satt på toget på vei tilbake til München og funderte på når jeg kan dra tilbake. Snart.

    PS: Husk å legge igjen en kommentar under dette innlegget hvis du vil være med i trekningen av en liten tysklandspakke. Trekker en heldig i kveld!