Kristine Graneng

  • Bokåret 2024

    Jeg leser ganske mye for tiden, men skriver lite om det. Nå tenkte jeg derimot det var dags for en oppsummering av et riktig godt leseår. I 2024 leste jeg mye, særlig i den perioden da jeg var internett- og venneløs i ny by. Nå koser jeg meg med både internett og venner, men prøver å holde fast på lesinga. Andre stikkord for bokåret har vært tysk, både i innhold og form. La oss se litt på det jeg har lest.

    Rath-serien.
    En av de viktigste følgesvennene mine i år har vært Rath-serien til Volker Kutscher. Den begynte jeg på for noen år siden, men tok den for alvor opp igjen da det ble aktuelt å flytte til Berlin. Den følger Gereon Rath, drapsetterforsker i Berlin. Serien starter i 1928, og hver bok tar for seg ett år frem til 1938. Det er spennende krimgåter, men aller mest er det spennende historie. Det er virkelig en interessant skildring av Berlin og Tyskland på 30-tallet, fremveksten av det tredje riket og hvordan mennesker forholdt seg til det. Nå gruer jeg meg til å lese den aller siste boka, Rath, som kom nå i høst. De første bøkene (som også er bakgrunn for Babylon Berlin-serien) er oversatt til norsk. Min sterkeste anbefaling.

    Skjønnlitteratur.
    Men jeg har ikke bare lest krim! Den første boka jeg leste i fjor ble også en favoritt: Lungeflyteprøven av Tore Renberg. Om 16-årige Anna Voigt i Sachsen på slutten av 1600-tallet som blir tiltalt for spedbarnsdrap, og om vitenskapsmannen som prøver å bevise at hun er uskyldig. Det er litt av et verk. En annen favoritt var Emma av Jane Austen. Det er virkelig lenge siden jeg leste noe Austen, og basert på min vage hukommelse er Emma ganske annerledes – liksom litt mer frimodig og åpen? Kanskje minnes jeg feil, men jeg koste meg i hvert fall med Emma Woodhouse sine forsøk som Kirsten Giftekniv. Til slutt vil jeg også nevne Less av Andrew Sean Geer, som var virkelig morsom. Om den middelaldrende og ikke veldig vellykka amerikanske forfatteren Arthur Less som i et forsøk på å distrahere seg fra eksen sitt forestående bryllup takker ja til alle invitasjoner og reiser Europa rundt.

    Sakprosa.
    Jeg leste også en hel del sakprosa i fjor. Før jeg dro sørover fra Trondheim, var jeg på et foredrag med Helge Jordheim på Dragvoll om boka hans Berlin: Byen og historien og minnekultur. Boka fikk bli med meg tilbake etter neste tur hjemom, og det var flere formiddager jeg satte ute på verandaen og leste om rutene til Jordheim gjennom Berlin – om hvordan byen har endret seg over tid og hvordan den brutale historien er gjort usynlig eller tydeliggjort – for deretter å gå meg en tur ut i byen. Det er virkelig ei fin bok, både i form og innhold, og definitivt en anbefaling til alle som vil lære litt mer om Berlin. Ei anna bok jeg virkelig likte var Homelands av Timothy Garton Ash, engelsk historiker. Det er hans personlig historie om Europa – han oppsøker Frankrike, der faren var utstasjonert under krigen; forteller om samtaler med polske verftsarbeidere på begynnelsen av 1980-tallet; møter med statsledere. Det jeg likte aller best var betraktningene om opplevelsen av historie: «Yet much of the drama of our lives comes precisely from not knowing what will happen next. Try watching a football match on digital catch-up when someone has already told you the result. It’s not the same, is it? So also with a revolution, a romance, a childhood, a life.»

    (Personlige historier er forøvrig en sjanger jeg visst har sansen for – kan i samme slengen anbefale We don’t know ourselves av Fintan O’Toole om Irland. Utrolig fascinerende!)

    Ei siste bok som virkelig tok meg var Moria: På innsiden av Europas største flyktningleir av Katrin Glatz Brubakk og Guro Kulset Meråkerås. Det er ei bok som ikke bare forteller om flyktningleiren Moria på godt og vondt, men også om hva det innebærer å leve under slike kår psykologisk og om generelle trekk i utviklinga av europeisk flyktningpolitikk. Man kan bli nokså nedstemt av å jobbe med politiske debatter om migrasjonspolitikk (som altså er det jeg forsker på), men det at det finnes de som virkelig vier seg til å gjøre en forskjell og også forteller om det de opplever er så viktig og så fint. Jeg håper flere også leser de fortellingene.

    Ambisjoner for bokåret 2025? Først og fremst har jeg lyst til å bli litt tryggere på tysk litteratur. Jeg synes det er vanskelig å finne noe som er fengende og lettlest nok til at jeg orker. På lista står allerede Kairos av Jenny Erpenbeck, men ellers har jeg lite peiling på hva som kunne være interessant å lese. Jeg har også lyst til å lese flere klassikere. Nå står Zweig, Levi og Kundera i bokhylla og venter – men de tror jeg må vente til etter at semesteret er ferdig så jeg har litt mer overskudd. Akkurat nå koser jeg meg med en veldig lettlest og spennende fantasy (Tress of the Emerald Sea av Brandon Sanderson) som jeg fikk av broren min til jul.

    Lest i 2024:
    Lungeflyteprøven – Tore Renberg (norsk)
    Harry Potter und der Kammer des Schreckens – J.K. Rowling (tysk)
    Harry Potter und der Gefangene von Azkaban – J.K. Rowling (tysk)
    Filosofdronninger – Rebecca Buxton (norsk)
    Afrikanske fortellinger – Tomm Kristiansen (norsk)
    Märzgefallene – Volker Kutscher (tysk)
    Die Diplomatin – Lucy Fricke (tysk)
    Lunapark – Volker Kutscher (tysk)
    Marlow – Volker Kutscher (tysk)
    Paradis – Abdulrazak Gurnah (norsk)
    Berlin: Byen og historien – Helge Jordheim (norsk)
    Maskiner som tenker – Inga Strümke (norsk, lydbok)
    Less – Andrew Sean Green (engelsk)
    Emma – Jane Austen (engelsk)
    We don’t know ourselves – Fintan O’Toole (engelsk)
    Moria: På innsiden av Europas største flyktningleir – Katrin Glatz Brubakk og Guro Kulset Meråkerås (norsk)
    Hearts and bones – Niamh Mulvey (engelsk)
    Olympia – Volker Kutscher (tysk)
    Less is lost – Andrew Sean Green (engelsk)
    Beautiful world, where are you– Sally Rooney (engelsk)
    Homelands – Timothy Garton Ash (engelsk)
    En kort introduksjon til Israel-Palestina-konflikten – Jørgen Jensehaugen (norsk, lydbok)
    Transatlantik – Volker Kutscher (tysk)

    Se også:
    Bokåret 2020
    Bokåret 2019
    Bokåret 2018
    Bokåret 2017
    Bokåret 2016
    Bokåret 2015
    Bokåret 2014

  • Juleforberedelser på tysk

    Løkk med jula fra vinteridyllen i den norske fjellheimen! Jeg landa på Gardermoen like før julehelga til snøvær, og nå tilbringer jeg juledagene på hytta med familien – en god blanding av god mat, støle lårmuskler og intense diskusjoner om brettspillregler.

    Men de fleste desemberdagene har jeg vært i Berlin. Startet morgenene før jobb med kaffe, Julestemning med Live og Ronny og ei luke i marsipankalenderen jeg fikk av mamma da ho og lillesøster var på besøk i slutten av november. Kanelstjernene er favoritten min.

    Berlin har så mange trivelige julemarkeder. En kveld inviterte kollegaene mine til felles utflukt. Det ved Schloss Charlottenburg er magisk. Så vakker beliggenhet med fargespillet på slottet.

    Jeg ble introdusert for tyske julemarkedstradisjoner. Først Glühwein (den originale er helt klart vinneren), deretter sto valget mellom pølse i grønnkål eller Handbrot. Jeg valgte sistnevnte. Brød med ost er alltid en vinner.

    Det ble fulgt av mer Glühwein (og her kan jeg føye til at jeg anbefaler å holde seg til den røde trygge og for all del unngå den med kirsebærlikør) og Mutzenmandeln. En slags frittert deig med mandelessens og melisdryss.

    Vi gjør et hopp til neste julemarked. Onsdager denne høsten har jeg sunget julesanger med en fin gjeng i den norske sjømannskirka, og på selveste luciadagen var vi spurt om å gå i tog på det svenske julemarkedet i Prenzlauer Berg. Jeg elsker lysmansjettene våre – currywurst møter skandinavisk jul. Vi kjempa oss gjennom ørten vers av Lucia-sangen og bytta på å gi hverandre fyr til lysene som slukna i berlintrekken mens mobilkameraer lyste langs ruta vår og eldre tyske ektepar sto på sidelinja og hviska wie schön.

    Kanskje ble berlintrekken litt voldsom, for den siste uka måtte juleavslutning og julekonsert vike for en runde med influensa. Men etter ei lita uke hjemme på sofaen med Harry Potter og siste rest av safranboller kom jeg meg på flyet hjem med julegaver og Lebkuchen i bagasjen.

    Håper dere også har en fin desember og gode juledager!

  • Schönen ersten Advent

    Jeg møtte på naboen ved ytterdøra i formiddag. «Schönen ersten Advent!,» hilste ho, og jeg er ikke helt sikker på om det var ment som et ønske eller en stadfestelse av faktum, for det var virkelig en flott første adventsdag.

    Dagen starta med at jeg oppdaga at adventskalenderen min har 33 luker og altså heller er en god jul og godt nyttårs-kalender. Hadde det ikke vært snakk om sjokolade, hadde jeg som tradisjonalist vært litt skeptisk, men nå ser jeg frem til å åpne luker med sjokolade fra Lübeck til langt over nyttår. Den første åpna jeg til en kopp kaffe og julestemning med Live og Ronny. Livets små gleder.

    Deretter gikk jeg ut i den nydelige Berlinvinteren. Tre grader og frost på bakken. Jeg vandra rundt i Schöneberg, fant meg en benk i Rudolph-Wilde-Park, tok frem klementinen og boka jeg hadde i veska og satt en liten time i desembersola.

    Foreløpig har jeg, til tross for god egeninnsats, absolutt ingen julestemning. Det er min første desember utenlands og jeg er fremdeles årstidsforvirra. Men kanskje kommer følelsen snikende snart likevel. Desember i Berlin skal uansett bli fin.

    God første desember og første søndag i advent!

  • Drager i taket, ballsaler og ostekake

    I begynnelsen av oktober kom Erik på besøk fra København. Her i Berlin hadde høsten fremdeles ikke kommet skikkelig i gang. Trærne hadde bare så vidt begynt å skifte farge – det kriblet i magen hver gang jeg så antydning til noe oransje i trekronene.

    Det var lørdag og slottsbesøk sto på programmet. Nærmere bestemt Schloss Charlottenburg. Vi besøkte Neuer Flügel – den nye fløyen, altså, fra midten av 1700-tallet. Det meste riktignok gjenoppbygd etter krigen.

    Oo-et og aah-et oss gjennom alle de fantastisk fint dekorerte rommene.

    Rococo rococo rococo.

    Slottshagen er også så fin. En blanding av nøye planlagte bed, store plener og masse skog. Aller best på en sommerdag, når man kan ligge på et pledd under trærne ved vannet, men heller ikke så verst å tusle rundt en oktoberlørdag.

    Enhver lørdagsutflukt bør selvsagt inneholde kaffe og kake. I sommer oppdaga jeg en liten favoritt, Café Jeudi Bar. Den ligger ved en litt bortgjemt og koselig plass like ved slottet. I juli satt jeg ute på fortauet og leste Emma og snakka om kveldens EM-kamp med eieren. Nå satt vi inne med ostekake og sitronterte. Hyggelig å få ta med Erik dit!

    Og også veldig hyggelig å mimre tilbake på en grå og regntung novembertirsdag.

  • Oktober 2023

    Oktober 2023. Jeg står opp tidlig, tenner stearinlyset på kjøkkenbordet, lager trippel espresso og drikker halvparten. Skriver i word-dokumentet som bare blir lengre og lengre, prøver å få oversikt over alle ordene i avhandlinga mi og det som står igjen å gjøre. Jeg leser Gereon Rath høyt for meg selv på senga i et forsøk på å få tysken til å ligge greit i munnen igjen. Lager gryte med lam, gulrøtter og myntegelé som jeg spiser mens jeg ser Das Haus der Träume. Facetimer med København på tysk, spiser kanelboller på Sito mens jeg snakker tysk. En morgen ligger snøen tynt over Astor-banen når jeg går til bussen.