• Rondane

    Den første dagen vår i Rondane parkerte vi bilen på Straumbu og gikk opp til Bjørnhollia. Det var bratte strekk gjennom skogen, før vi kom inn i fjellet, inn til steinete stier og endeløs reinlav. Bjørnhollia er ei DNT-hytte som ligger ved inngangen til nasjonalparken. Siste stopp før fjellheimen. Den ligger så fint til i dalsida også, like ved ei elv og to små innsjøer, et steinkast unna ei gammel sæter. Så herlig sjarmerende, med små, koselige bygninger, ringet inn av en steinmur og med dikt av Hans Bjørli på do:

    Vi sitter i slørblå junikveld
    og svaler oss ute på trammen.
    Og alt vi ser har dobbelt liv,
    fordi vi sanser det sammen.

    Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
    av sunkne solefalls-riker
    Og blankt som ting av gammelt sølv
    er skriket som lommen skriker.

    Og heggen ved grinda brenner så stilt
    av nykveikte blomsterkvaster.
    Nå skjelver de kvitt i en pust av vind,
    – det er som om noe haster…

    Å flytt deg nærmere inn til meg
    her på kjøkkentrammen!
    Den er så svimlende kort, den stund
    vi mennesker er sammen

    Rondane

    Rondane

    Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Vi brukte omtrent to timer opp, nok til å bli så svette og varme at et bad i iskaldt fjellvann før middag oppe på hytta var en god idé. Og etterpå satt vi ute i den varme kvelden, vifta bort mygg og lente oss alle over kartet for å se nærmere på ruta for dagen etter.

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre


  • Mamma kom jo med noen ruccolafrø som vi sådde i kassene mine da hun var på besøk i vår. Nå vokser de ganske vilt! Jeg prøver å ta unna en del, men det er jo begrensa hvor mye ruccola man får spist i salater og på brødskiva. Så her en dag lagde jeg pesto. Mm. Så godt og enkelt.

    Ruccolapesto

    Du trenger
    Ruccola
    (Basilikum)
    Cashewnøtter
    Hvitløk
    Salt
    Olivenolje

    Hiv alt i en mikser. Jeg starta med en haug ruccola, et par fedd hvitløk, en neve cashewnøtter og en klunk olivenolje, også justerte jeg blandingsforholdet etterhvert. Jeg hadde også i en basilikumkvast for å få ekstra smak. Smak til med salt – pestoen skal være ordentlig god og salt, ellers blir den litt blass, så ikke vær redd for å ta i litt.

    Ruccolapesto

    Jeg laget min pesto nokså tykk, også har jeg heller spedd den ut med mer olje etter hva den skal brukes til.

    Ruccolapesto

    Så er det bare å ha den på glass og sette den i kjøleskapet! Den er ganske anvendelig – vi har brukt den i wraps med kylling og bakt paprika på tur, som dressing til grillmat, og i fylte horn med pesto og ost.

     


  • Han sitter og titter lengselsfullt ut vinduet flere ganger om dagen nå. Lengter etter regnet. Vi sjekker yr og jubler når det melder nedbør, men jubelen forsvinner fort når regndråpene forsvinner fra varselet. Det er tørt her nå, som de fleste andre steder i landet vårt. Har ikke regnet på mange, mange uker. I hvert fall ikke på ordentlig – bare noen få dråper på nesetippen, mørke prikker på den tørre asfalten som forsvinner like raskt som de kom.

    Hangersletta

    Det blir så tydelig hvor avhengig vi er av været når vi har slike sommere. At gresset ikke vokser uten nok vann. De fleste bønder snur og vender på det meste for å finne løsninger som sikrer mat til dyrene for vinteren. Jeg har venner som forteller at dyrene på hjemgården må slaktes ned fordi det ikke er nok fôr. Hos oss går det greit enda. Den første gresslåtten gikk ikke så aller verst, til tross for en tørr mai. Men nå vokser gresset sakte og kornet begynner også å få det tørt. I kjøkkenhagen vanner jeg to ganger om dagen. Hver morgen og hver kveld fyller jeg vannkanna og passer på at grønnsakene har nok. Men åkrene får vi ikke vannet – der er det naturen som må ta sin tørn.

    Hangersletta

    Ku

    I går kveld trodde vi regnet kom. Jeg sprang opp bakkene og så hvordan regnbygene kom innover fjorden. Mørke, tunge skyer. Myke slør fra himmelen. Men så et sted snudde det og himmelen brøt opp igjen og slapp inn det siste kveldslyset før sola gikk ned. Og jeg fylte vannkanna igjen og gikk min vanlige runde i hagen.

    Hangersletta

    Men i morges våkna jeg til regnet. Først en forsiktig summing, snart trommende dråper i takrennene og på taket. Da jeg dro fra gardinene, strømmet regnet ned og Gråpus gjemte seg under bilen. Verden ser allerede litt grønnere ut nå, men vi trenger mer slikt – mer herlig, friskt sommerregn som får alt til å vokse.


  • I går kjørte jeg hjemover til kysten mens formiddagen fremdeles lå disig og grå rundt fjorden og før jordbærselgerne i Lensvika hadde rukket å pakke ut kassene sine, selv om skiltene allerede var på plass: Jordbær. 500 meter.

    Trøndersommeren er på sitt ypperste nå. Med varme morgener og varme kvelder, soloppganger i rosa og gull, og flusst av modne markjordbær.

    I dag skal jeg tilbake til Byneset for å se om det er flere modne jordbær i hagen vår også nå. Jeg tror det! Og apropos hage – her er noen tips til fin og inspirerende lesning om hager og humler.

    UnderbaraClara – Min trädgård

    Foto: Clara Lidström

    Clara Lidström på Underbara Clara har skrevet et innlegg om hagen sin. En skikkelig drømmehage med bed bygget opp med mursteiner, små fargeklatter her og der og koselige sitteplasser til morgenkaffen og kveldsmaten. Jeg synes møblene i grønt er så flotte mot den grå grusen og alt det røde. Hagen vår blir nok aldri så ryddig som denne, men litt kan vi jo la oss inspirere! Jeg ønsker meg dessuten slike blå valmuer – valmuer er så fine (selv om de sprer seg som ugress).

    En av favorittbloggene mine nå er Självhushållningsprosjektet. Der skriver Karoline Jönsson om hvordan de prøver å bli mest mulig selvforsynt med grønt fra hagen. Hver måned deler hun ei liste over sånt som de har høstet den måneden – og den er milelang. Det er så gøy å se alt hva det går an å få til i hagen, selv om klimaet i Skåne nok er en del bedre egnet for de mest sarte plantene enn det trønderske.

    Hageselskapet har ei kampanje de har kalt Summende hager. På nettsiden for kampanjen finnes ei liste over planter humlene liker. Dahlia og honningurt og kongslys og et hundretalls andre planter humlene kan boltre seg i. Til neste år skal jeg finne plass til enda flere blomster i hagen vår, slikt som både humlene og jeg liker.


  • Her vi bor er det sju kilometer til nærmeste butikk, og jeg sitter på bussen en time for å komme meg på jobb om morgenene og enda litt lenger for å komme tilbake. Likevel har det gått ganske greit uten egen bil. Det er en luksus at bussene overhodet går i ukedagene – det veit de fleste som har vokst opp utenfor en by – og da tenker jeg at jeg helst vil ta den når jeg kan. Men noen ganger er det absolutt nødvendig å kunne kjøre når man bor ute på bygda, sånn som en søndag når du gjerne kunne tenke deg å treffe en venn i byen og bussen overhodet ikke går eller når dalen på den andre sida av fjorden ligger i ei strime av sol og lokker så fint.

    Så denne uka kjøpte jeg min aller første bil: en som er akkurat passe stor til å dra ut på eventyr med. Onsdag ettermiddag pakka jeg ivrig middag i ryggsekken og vi la ut på den første ordentlige turen med bilen – til Hommelvika for å gå opp langs Homla.

    Homla

    Skogen var så stille og fredelig. Den første etappen gikk opp og ned, først gjennom frodig løvskog og så gjennom gammel, skjeggete barskog. Stien kommer ned igjen til Homla ved Buhølen. Der tok vi en pause for å spise maten fra sekken og se på småfisken som hoppa i elva. Det er et lite under at de klarer seg i tørken. Det er ikke så mye vann noe sted nå – det hadde nesten gått an å hoppe fra stein til stein hele veien oppover uten å bli våt på beina.

    Men det var likevel frodig langs elva. Blå blomster i forskjellige varianter tittet opp mellom bregnene. Denne, for eksempel, som jeg ikke har klart å finne ut hva heter. Noen som veit?

    Homla

    Dølafossen, Hommelvik

    Etter en time eller to kom vi frem til Dølafossen. Det var et magisk sted. Jeg kunne sikkert ha sittet der i flere timer, bare hørt på vannet som brusa og fulgt med på hvordan det hang som slør i vinden nedover bergveggen. Sett på de mange øyenstikkerne som hang i lufta som små helikoptere, summingen deres så vidt hørbar over bruset fra fossen. Berget selv lå lag på lag i spennende mønstre, og innimellom klamret det seg fast en og annen blåklokke.

    Dølafossen, Malvik

    Dølafossen, Malvik

    Det er visst enda en større foss som ligger lengre opp i elva, Storfossen. Men det går jo an å få overdose av flotte fosser, så den sparte vi til en annen tur.

    LagreLagre