• Boka er sponsa av Aschehoug

    Jeg tenkte jo jeg skulle skrive litt mer om bøker jeg leste i sommer, men så kom denne, første bok ut bokhøsten 2017, og da må de andre vente. Ei lita stund i hvert fall. Når Helga Flatland har skrevet ny bok, da slipper jeg alt. Og denne gangen var det virkelig verdt det.

    En moderne familie

    En moderne familie – Helga Flatland

    En moderne familie starter i Italia. Foreldrene, Sverre og Torill, har invitert med resten av familien for å feire Sverres 70-årsdag da de annonserer at de skal skilles. De har vokst fra hverandre, føler seg ferdige med familieprosjektet og er klare for en ny fase i livet. Tilbake står de tre søsknene Liv, Ellen og Håkon som vi følger gjennom boka.

    Det er to ting jeg liker spesielt godt med Helga Flatland. Noe av det som gjør Bli hvis du kan-triologien så bra, er måten hun forteller ulike opplevelser av de samme hendelsene, hvordan hun veksler mellom fortellinger i jeg-form som dreier seg rundt de samme situasjonene. Det tar hun også igjen i En moderne familie. Søsknenes perspektiv på foreldrenes skilsmisse og forholdet mellom de tre blir formidla på en måte som stiller spørsmål ved de forskjellige oppfatningen og perspektivene – helt uten at det føles gjentakende eller kjedelig.

    Og det henger sammen med det andre jeg liker så godt: måten Flatland tar tak i problemstillinger i samfunnet. I En moderne familie blir spørsmål rundt både familie- og kjærlighetsforhold lufta, uten at det føles påtrengende på noen måte, slik det fort kan bli. Et av mine favorittutdrag er dette, om Liv og Ellen sine syn på hva som er kjærlighet:

    En moderne familie

    Om En moderne familie setter standarden for bokhøsten, så lover det bra!

    Hva leser dere nå?


  • For litt over en måned siden skrev jeg om sommerbøkene mine. Jeg har lest på et teppe i hagen mens vinden har lekt med boksidene, på sofaen om ettermiddagen, på kaféer med solbærsaft, og nå er bunken snart tom. Så mange fine bøker jeg har lyst til å tipse dere om, og først ut er Berlinhistorier og To søstre, de to bøkene som har gitt meg aller mest i sommer.

    Berlinhistorier – Astrid Sverresdotter Dypvik

    Historien om den kalde krigen har stort sett vært fortalt som en fortelling om stormaktene som sto mot hverandre, om våpenkappløp og frykt for atomkrig. Etter min mening er det først når man zoomer inn på menneskene historien virkelig blir interessant. Når man får høre fortellingene om personer som står opp om morgenen og spiser frokost, har sine rutiner, sine bekymringer og gleder – det er først da det går an å få en viss forståelse for hvordan det var å leve i ei anna tid enn den vi lever i selv.

    Berlinhistorier, med undertittelen kald krig i den delte byen, forteller historiene til mennesker som levde i Øst- og Vest-Berlin. Vi møter blant andre Hartmut Richter som rømmer over til vest og begynner å smugle flyktninger over etter seg. Det er Werner Stiller, Stasi-agenten som bestemmer seg for å hoppe av og samler informasjon i smug som han kan ta med seg over grensa. Bommi Baumann og 2. juli-bevegelsen. Karl-Heinz Dellwo, medlem av Baader-Meinhof-gruppa og en av dem som sto bak angrepet på den vesttyske ambassaden i Stockholm en aprildag i 1975. Amerikaneren Jeffrey Carney som spaserer over til øst for å melde seg som spion.

    Historiene er levende beskrevet. De bygger på vitneskildringer fra et mangfold av sider i konfliktene. Det gir historiene troverdighet. I stor grad handler de om veivalg. Noen ville gjort det samme igjen, mens noen angrer. I enkelte fortellinger har hovedpersonene sågar vanskelig for å begrunne valgene sine selv, men i grove trekk er det fortellinger om redsel, utilpasshet og utenforskap. For meg var det nok mest spesielt å lese om ungdomsopprøret som gikk over i terrorisme. Det er vanskelig å forstå hvordan det kan gå til når man selv lever ei tid der de som gjør opprør og de som støtter det tilhører et mindretall, men jeg synes Berlinhistorier gir et godt innblikk.

    Kort oppsummert er Berlinhistorier ei virkelig flott bok som både engasjerer og gir et nyansert bilde av Berlin under den kalde krigen. Vel verdt å lese!

     

    To søstre – Åsne Seierstad

    Så gjør vi et hopp tilbake til vår egen tid, selv om tematikken ikke ligger så langt unna. To søstre handler om to søstre som vokser opp i et muslimsk hjem i Bærum og som velger å dra til Syria som fremmedkrigere. Faren deres tar opp jakten på dem i håp om å få dem til å vende hjem, hjemme går livet i biter.

    Radikalisering og utenforskap er noen av de største gåtene i samfunnet vårt. Hvordan skjer det at to skoleflinke og godt likte jenter velger å stille seg utenfor det samfunnet de har vokst opp i? Jeg synes særlig den delen av boka som prøver å søke svar på dette utmerka seg, selv om den ikke gir noen entydige svar. Seierstad nøster opp i reisen til de to søstrene ved å snakke med familien, venner, klassekamerater og lærere, men også ved å se nærmere på det samfunnet de søker seg inn i. Aller mest interessant og sårt syntes jeg samtalene mellom broren og de to søstrene var – broren som tar avstand fra religionen og stiller kritiske spørsmål, søstrene som forsvarer valget de har tatt.

    Andre deler av boka bærer preg av å være mer action- og sensasjonsspekka. Faren sin ferd inn i Syria for å redde jentene er en av dem. Hva som er sant og ikke er vanskelig å vite, og Seierstad har fått en del kritikk for kildebruken, særlig i disse delene. Likevel syntes jeg virkelig det var ei bok verdt å lese. Så vanskelig, men likevel viktig å prøve å forstå hvordan slike parallellsamfunn kan oppstå.

    Hva har dere lest i sommer? Setter alltid pris på boktips! ?


  • God lørdag!

    Det lukter grønnsåpe i hele leiligheten. Det er den beste lørdagsfølelsen – når jeg allerede har gjort så mye, selv om jeg brukte lang tid på kaffekoppen etter frokost, og det bare står fine ting igjen på lista over sånt som skal gjøres resten av ettermiddagen: gå en tur i regnet, pakke sammen noen esker jeg skal ta med meg på flyttefot, lage meg ei skål med is og krype sammen i sofaen med ei bok.

    Aller først tenkte jeg riktignok jeg skulle komme med et lite boktips.

    Fugletribunalet

    Fugletribunalet – Agnes Ravatn

    Fugletribunalet handler om Allis Hagtorn som flykter ut på landet etter en offentlig skandale. Der har ho fått seg arbeid hos en mann i førtiåra, Sigurd, fram til kona hans kommer tilbake. Ho skal stelle hagen og lage mat og være minst mulig til bry. Jo lenger ho er der, desto mer nysgjerrig blir ho riktignok på både han og historien hans.

    Noen ganger er det godt å lese noe som går litt i slow motion. Fugletribunalet er ei sånn bok. Det er så fint å kunne dukke ned i ei historie der timene går til hagearbeid og middagslaging og de største ytre problemene tilsynelatende er mus som kryper i veggene. Samtidig ligger det hele tiden noe under som skurrer. Boka drives framover både av spenningen mellom Allis og Sigurd og ubesvarte spørsmål om hvem de egentlig er.

    Jeg likte denne, altså, selv om det kanskje er ei bok du må være i rett humør til å lese. I noen partier er den kanskje vel stillestående, andre steder i overkant dyster, men slutten var virkelig spennende (selv om jeg satt igjen med en sånn WHAT? er den ferdig?-følelse). Uansett kjekt å kunne haka av enda ei bra bok på lista over bøker jeg lenge har kunnet tenke meg å lese.


  • Sommerbøkene

    God søndag!

    I dag tenkte jeg vi kunne ta en titt på bøkene jeg har tenkt å lese i sommer! Det er liksom en liten tradisjon å finne en pen liten stabel bøker jeg kan pløye meg gjennom i løpet av ferien. På torsdag var jeg innom biblioteket og plukka med meg noen av de bøkene jeg har lengta etter ei stund.

    Råta – Siri Pettersen

    Den første boka i Ravneringene-triologien var jo så spennende, så helt siden da har jeg gleda meg til å ta fatt på denne! Det er så fint å kunne dukke inn i et helt annet univers på late sommerdager!

    Havet i enden av veien – Neil Gaiman

    Jeg elsket Gaiman sin Stjernestøv da jeg leste den for sju (!) år siden, men siden har jeg ikke kommet meg noe videre i bibliografien hans. Denne er jeg virkelig spent på, for jeg veit ikke helt hva jeg kan forvente. På baksiden blir den beskrevet som Gaimans «vakreste og mest tilgjengelige voksenroman noensinne». Jeg gleder meg til å finne ut hva det visstnok innebærer!

    Norsk sokkel – Heidi Linde

    Jeg tenker også det er fint å bruke sommeren på å bli bedre kjent med noen norske forfattere, og valget mitt på biblioteket på torsdag falt på denne. Forlaget skriver følgende om boka: «Norsk sokkel er fortellingen om Norge, og menneskene som bor der. Om deres drømmer, skuffelser og tilkortkommenheter, og om deres dypt menneskelige ønske om å være en bauta for andre.» Alltid spennende med bøker som prøver å si noe om tida vi lever i!

    Sommerbøkene – Kristine Graneng

    Das ganze Leben da draußen – Nina Sahm

    Nina Sahm følger jeg på instagram. Ho bøter så fint på München-savnet, også skriver ho bøker. Jeg var så heldig å vinne denne like før jul, men siden har den bare ligget ulest i bokstabelen. Det skal litt til å finne overskudd til å lese tysk til vanlig, men nå gleder jeg meg til å ta fatt på denne et stykke ut i ferien når alt føles litt lettere.

    Berlinhistorier – Astrid Sverresdotter Dypvik

    Jeg har gjort plass til litt sakprosa i bunken min òg. Berlin er en så fascinerende by, og Berlinhistorier virker lovende, i hvert fall basert på tittelen og omslaget.

    Marine Le Pen og høyrepopulismen i Europa – Elin Sørsdahl & Alf Ole Ask

    Nok ei sakprosabok, denne med fokus på fransk politikk. Jeg veit litt for lite om Frankrike, så tenker dette vel kan være en spennende start!

    Hvilke bøker står på deres leseliste for sommeren? Og hva er den ultimate sommerboka?

     


  • Nå er det ordentlig lenge siden jeg skreiv om noe jeg har lest i bokform. Denne våren har vært en god lesevår hvis jeg måler i antall sider, men det har vært et stykke mellom de virkelig gode bøkene. Derfor har det også blitt et stykke mellom bokinnleggene. For jeg veit ikke, jeg – liker dere å lese om bøker andre ikke egentlig liker? Meg gir det i hvert fall ikke så mye.

    Men de bøkene som har noe som treffer meg, de vil jeg jo gjerne skrive om. Så her ei bok til deg som har god tid, er glad i fine formuleringer og vil ha noe gult som forhåpentligvis matcher sommerværet.

    Magnet – Lars Saabye Christensen

    Magnet – Lars Saabye Christensen

    Det er litt av et prosjekt å gi seg i kast med ei bok på over 800 sider, men når Saabye Christensen sitt navn står på omslaget så er det liksom ingen tvil å spore i meg. Da må jeg.

    Som de andre av de store romanene til Saabye Christensen, spenner Magnet seg over et liv. Vi møter unormalt høye Jokum Jokumsen, først som litteraturstudent på Blindern på 70-tallet, boende vegg i vegg med Synne Sager på Sogn Studentby. Jokum sover over eksamen og begynner å fotografere ting i stedet. Deretter følger vi han, Synne og kameraet over Atlanterhavet til San Francisco der Jokum slår seg opp som fotograf og Synne blir både kuratoren og kona hans.

    Jeg elsket Beatles og Halvbroren. Om Magnet så er det nok mer riktig å si at jeg liker den. Jeg liker alle de underfundige formuleringene, betraktningene om fotograferingen, tingene, tid og relasjoner. Samtidig var det deler av boka som ikke ga meg like mye. Særlig passasjene som ligger lenger frem i tid der fortelleren er mer fremtredende synes jeg var litt tråe. Kanskje har måten jeg leste den på også noe å si – det er ikke den enkleste boka å ta med seg i bagasjen, og derfor har jeg og Magnet hatt et av og på-forhold over ett halvt års tid. Jeg har lest noen sider nå og da når jeg har vært på besøk hjemme. Det gjør nok noe med leseopplevelsen når man leser så bruddvis.

     

    Magnet – Lars Saabye Christensen

     

    Sunniva på Kvardagsbiblioteket skreiv også en enda mer entustiastisk omtale for noen måneder siden som virkelig trekker frem de beste sidene av boka på en prikk – les omtalen hennes av Magnet her.

    Har dere lest Magnet? Og hva leser dere nå, noe å anbefale?