• Odinsbarn

    Odinsbarn – Siri Pettersen

    Hirka er femten år når hun oppdager at ikke bare har hun mistet halen – hun har aldri hatt en. Det er like før Ritet, overgangsritualet der de må vise at de behersker evna, magien som flyter gjennom verdenen, da faren til Hirka forteller at hun er et odinsbarn, et menneske. Mytene sier at hun er råta; de som kommer i kontakt med mennesker råtner bort. Hirka forstår at hun må flykte før noen finner ut av hemmeligheten hennes.

    Etter noen års pause har jeg altså starta jakten på noe bra fantasy igjen. Det er så vanskelig å finne noe som ikke er en endeløs serie – sånt har jeg rett og slett ikke tålmodighet til – og som er skikkelig spennende. Men så plukka jeg opp Odinsbarn da jeg var på biblioteket for noen måneder siden. Jo visst er det begynnelsen på en serie som målt i sider er relativt lang, men det går ikke på bekostning av tålmodigheten min. Den har liksom det meste: et persongalleri med folk man kan like og ikke like, en verden som føles troverdig og samtidig mystisk, og handling med interessante tvister.

    Gleder meg sånn til å lese de to neste bøkene når sommeren kommer!


  • Hjemme på jenterommet er det fullt av bøker: stappfulle bokhyller, stabler under senga og på skrivebordet. Ja, til og med i klesskapet står det et lite lager med bøker jeg ikke har bladd i på lenge. Sist jeg var hjemme fant jeg ut at jeg skulle ta en runde med opprydning, og nå er i hvert fall deler av bøkene klare for å treffe nye lesere på et loppemarked i bygda.

    Men noen bøker skal jeg aldri, aldri kvitte meg med. Jeg tenkte vi kunne ta en titt på noen av de bøkene som får bli i bokhylla – de som trettenårige Kristine leste gang på gang!

    Kristine Graneng

    Krønikene om Narnia – C.S. Lewis

    Det går jo ikke an å ha gått glipp av Narnia, særlig hvis man er på min alder og vokste opp med tv-seriene på Julemorgen og i påska. Jeg leste bøkene om og om igjen. Lånte de gamle, slitte utgavene på biblioteket i kjelleren på skolen, fikk meg til slutt noen egne. Dette er de bøkene som alltid får meg til å føle meg hjemme på et vis. Man møter så mange i dem som jeg er så glad i – musa Ripipip, Lucy, beverne, faunen Tumnus. Også Aslan da. Favorittene mine er Hesten og hans gutt og Løven, heksa og klesskapet. Les dem, om dere ikke har gjort det.

    Kristine Graneng

    Skammar-serien – Lene Kaaberbøl

    Jeg husker enda hvordan jeg lå på gulvet på jobben hos mamma etter å ha trukket tann, kjente blodsmaken i munnen og smerten som snek seg innpå når bedøvelsen begynt å ebbe ut. Og hvordan jeg prøvde å få alt det til å forsvinne ved å dukke inn i Skammaruniverset til Lene Kaaberbøl.

    Skammarens Dotter, den første boka i serien, handler om Dina som har arva gava til mor si – ho kan se inn i sjela til folk, se det de skammer seg over. Mora hennes blir kalt ut til tjeneste ved slottet, der Nico, sønnen til fyrsten blir beskyldt for å ha drept faren sin. Snart må Dina også følge etter, og slik starter altså en serie på fire fine bøker.

    Kristine Graneng

    Den mørke materien – Philip Pullman

    Den mørke materien har liksom alt det beste: Nordlys, isbjørner, ei tøff jente i hovedrollen og snakkende dyr. Første bok er Det Gyldne Kompasset (Nordlys  i den gamle oversettelsen, min fant jeg i ei hylle i bokbyen i Fjærland). I den vi blir kjent med Lyra og Pantalaimon som drar ut på leiting etter vennen hennes, Roger, som forsvinner sammen med en hel del andre barn. Så veldig skummel og veldig trist til tider, men den har også noen av de aller fineste scenene jeg kan komme på å ha lest.

    Kristine Graneng

    Abhorsen-triologien – Garth Nix

    Garth Nix er vel ikke blant de mest kjente fantasyforfatterne i Norge. Så vidt jeg veit er det bare The keys to the kingdom-serien hans som er oversatt til norsk (anbefales også!), men Abhorsen-triologien er min favoritt.

    Den er lagt til to parallelle univers – til Ancelstierre, et land som skal minne om vår egen verden på 1910-tallet, og til Det Gamle Riket, hvor magien finnes. Sabriel bor på en internatskole i Ancelstierre, men blir en dag oppsøkt av en ånd sendt av faren hennes som er fanget i Dødsriket. Hun får i oppgave å ta over jobben hans med å sende tilbake de døde til Dødsriket for å redde Det Gamle Riket. Spennende, altså.

    Kristine Graneng

    Otorienes Tid – Lian Hearn

    Det syngende gulvet er også ei av de virkelig fine bøkene. Serien er lagt til ei fiktiv øy som skal tilsvare Japan og består av tre bøker pluss en rimelig lang epilog og en prolog (som jeg først oppdaget nå! må hive meg over den snart!). Dette står på omslaget til den første boka:

    «I sitt sorte fort på Inuyama har den morderske krigsherren, Iida Sadamu sitt berømte syngende gulv. Det er konstruert slik at det synger hver gang en fot berører det. Ingen snikmorder kan krysse gulvet uten at det høres. Men i en avsidesliggende fjellandsby bor en gutt. Han har ennå ikke oppdaget sin virkelige identitet – og hemmelighetene som gir ham makt til å ødelegge Iidas dødelige planer.»

    Et skikkelig eventyr, med andre ord.

    Kristine Graneng

    Artemis Fowl – Eoin Colfer

    Vi brukte å få tildelt et hefte med utdrag fra forskjellige bøker en gang i året på skolen, og det var slik jeg oppdaga Artemis Fowl. Disse var de morsomste bøkene jeg leste på den tida: om det unge forbrytergeniet Artemis Fowl som oppdager en undergrunnsverden med alver og dverger.

    Kristine Graneng

    Harry Potter – J.K. Rowling

    Harry trenger jeg jo ikke skrive så mye om, annet enn at jeg først så De Vises Sten på Etter Skoletid en ettermiddag og tenkte at det så litt kjedelig ut, men så oppdaga jeg magien ikke så lenge etter. Veit ikke hvordan jeg skulle kommet meg gjennom ungdomstida uten Harry, altså.

    Kristine Graneng

    Tyvenes Herre – Cornelia Funke

    Tyvenes Herre er den eneste boka som ikke hører til i en serie. Det er ei bok om de to brødrene Prosper og Bo som er i fare for å bli splittet fra hverandre når moren deres dør og tanta bare vil ta til seg Bo. Så de flykter til Venezia og joiner en tyvebande som hjelper dem med å skjule seg fra privatdetektiven tanta sender.

    Cornelia Funke har forresten også skrevet serien som starter med Blekkhjerte, som jeg også var helt forelska i, selv om den aldri fant veien til bokhylla mi.

    Hva leste dere da dere var tretten? Er det noen perler jeg har gått glipp av?


  • Vingebelastning er sponset av Aschehoug

    Kristine Graneng

    Jeg har besøk, og Trondheim viser seg fra sin verste side. I går regnet vi bort på tur og måtte spise Kvikk Lunsjen i stua. I dag skal jeg gjøre et forsøk på å finne noe verdt å vise frem innendørs i byen min.

    Er dere også på et sted som regner bort, der paraplyene er mest på vranga og det er best å søke trøst i en stor kopp kakao? Hvis nei, nyt det! Hvis ja, så kommer det noen boktips her for en ordentlig innedag. God lørdag, dere!

    Kristine Graneng

    Vingebelastning – Helga Flatland

    Vingebelastning sto på ønskelista mi til jul, og på Aschehoug satt det en liten julenisse som fikk med seg det. Takk! Helga Flatland skriver jo så bra, og selv om denne boka ikke traff meg temamessig like godt som Bli hvis du kan-triologien hennes, likte jeg den godt. Den handler om 30-år gamle Andreas som sliter med å finne retning i livet og som får stilt en psykisk diagnose etter å ha blitt fanget opp av helsevesenet etter en ulykke. Veldig interessant om alle de forventningene vi har, om hvordan vi passer inn i samfunnet, om relasjoner og hvordan vi på en måte skaper vår egen hverdag.

    Kristine Graneng

    Songfuglen – Jan Roar Leikvoll

    Mamma fikk teaterbilletter til Songfuglen på Det Norske i bursdagsgave fra meg, og etter at vi så forestillinga (som var veldig spesiell, men veldig bra! Frank Kjosås er perfekt i hovedrollen!), så leste jeg boka òg. Den er lagt til en by der de ville, ustyrlige mennene er fordrevet til skogen og gutten Jakoba må leve livet sitt som jente. Det begynner selvsagt å bli problematisk jo eldre han blir, og som en løsning begynner han i sanglære hos Malinovskaja.

    Songfuglen er ei nokså annerledes bok. Så fint skrevet, men med ei historie som jeg syntes var fryktelig kald og uhyggelig. Det er liksom bare sangen som lyser opp.

    Kristine Graneng

    Stanna – Flora Wiström

    Det siste boktipset denne lørdagen er Stanna. Jeg leser jo bloggen til svenske Flora Wiström, som har så mange fine hverdagsfortellinger og språklige bilder, så da hun ga ut bok i fjor, så tenkte jeg den ville være verdt å lese. Det var den. Den handler om Ester som blir forelska i Eli som kommer innom antikvariatet der hun jobber, om hvordan alt blir så vanskelig når Elis mamma blir syk, om sterke vennskap som blir satt på prøve og om hvordan det er å være ung å skulle gjøre valg. Fint, synes jeg – selv om jeg skulle ønske at ikke alle karakterene var så veldig unge kunstnere, lik blogg-Flora, for det gjør det litt vanskeligere å skille mellom fiksjon og virkelighet.


  • Så mange bøker, så lite tid. Men en plass må man jo starte. Her er den lista jeg tar en titt på når jeg legger inn bestillinger på biblioteket, snubler innom en bokhandel eller bare lurer på hvilken bok jeg skal starte på som neste. Akkurat nå har jeg en pen liten bunke fantasybøker liggende på nattbordet. Da jeg var yngre var det stort sett det jeg leste. Nå er det så lenge siden sist at jeg tenkte det var på tide å dukke ned i helt nye univers igjen. Bare synd det er så langt mellom de virkelig gode bøkene jeg enda ikke har lest og som ikke er del av eviglange serier. I fare for å måtte føye på enda flere bøker på lista: Gi lyd om dere har lest noen andre jeg burde gi en sjanse!

    Kristine Graneng

    Klassikere

    ⭐︎ Fluenes Herre – William Golding
    ⭐︎ Den hemmelige hagen – Frances Hodgson Burnett
    ⭐︎ Den gamle mannen og havet – Ernest Hemingway
    ⭐︎ Moby Dick – Herman Melville
    ⭐︎ Kristin Lavransdatter – Sigrid Undset

    Norske forfattere

    ⭐︎ Fugletribunalet – Agnes Ravatn
    ⭐︎ Norsk sokkel – Heidi Linde
    ⭐︎ Du er så lys – Tore Renberg
    ⭐︎ Gymnasleder Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land – Dag Solstad
    ⭐︎ Innsirkling – Carl Frode Tiller
    ⭐︎ Om våren – Karl Ove Knausgård
    ⭐︎ Kabalmysteriet – Jostein Gaarder

    Fantasy

    ⭐︎ Odinsbarn – Siri Pettersen
    ⭐︎ Rubinrot – Kerstin Gier
    ⭐︎ Vindeltorn – Tone Almhjell
    ⭐︎ The mists of Avalon – Marion Zimmer Bradley
    ⭐︎ Havet i enden av veien – Neil Gaiman
    ⭐︎ Trollvinter – Tove Jansson
    ⭐︎ The Bad Beginning – Lemony Snicket

    Andre romaner

    ⭐︎ The Goldfinch – Donna Tarrt
    ⭐︎ IQ84 – Haruki Murakami
    ⭐︎ All the light we cannot see – Anthony Doerr
    ⭐︎ Go set a watchman – Harper Lee

    Sakprosa

    ⭐︎ To søstre – Åsne Seierstad
    ⭐︎ Europeere – Simen Ekern
    ⭐︎ Om å skrive – Hans Olav Brenner
    ⭐︎ En av oss – Åsne Seierstad
    ⭐︎ The end of history and the last man – Francis Fukuyama
    ⭐︎ Den tapte krigen: Norge i Afghanistan – Fredrik Græsvik
    ⭐︎ 60 damer du skulle ha møtt – Marta Breen


  • Tid for å oppsummere bokåret 2016! I fjor leste jeg en hel del bøker, selv om det jo alltids er mange flere jeg gjerne skulle ha lest. Ei god blanding av mye forskjellig ble det i hvert fall: skjønnlitterært og sakprosa, norsk, tysk og engelsk, klassikere og nyutgivelser. Til sammen leste jeg 29 bøker, i følge Goodreads. Med andre ord et pent utvalg for ei lita kåring.

    Kristine Graneng

    Årets forfatter

    Helga Flatland

    Jeg falt hodestups for Bli hvis du kan–triologien i år. Det starta med den første boka, Bli hvis du kan, reis hvis du må, som jeg ikke klarte å legge fra meg da jeg leste den ei helg i januar, samme hvor vondt det gjorde. Flatland beskriver sorgen så godt og personene er så levende at det er vanskelig å ikke leve seg inn i det selv, særlig når det finnes så mye å relatere seg til. I sommer leste jeg de to oppfølgerne også, som var like gode. I juleferien begynte jeg dessuten så vidt på Vingebelastning. Gleder meg til å fortsette.

    Kristine Graneng

    Årets sterkeste

    Farvel Syria. Om eit folk på flukt – Emil André Erstad

    Er det ei bok jeg synes var viktig å lese i 2016, så er det denne. I Farvel Syria skriver Erstad om de syriske flyktningene. Han forklarer godt forskjellene på asyl- og kvoteflyktninger, situasjonen i de såkalte nærområdene og responsen flyktningkrisa har fått i Norge og andre land. Men aller sterkest er møtene med syriske flyktninger, både i Norge og i Midtøsten, og historiene deres. Er så glad for at Erstad har skrevet så forståelig og enkelt, men likevel veldig rørende om et tema mange flere burde vite mer om.

    Kristine Graneng

    Årets mest spennende

    Parfymen – Patrick Süskind

    Kanskje den mest groteske og avskyelige boka jeg noengang har lest, men så fascinerende på samme tid! Språket er heller tungt, men så beskrivende som jeg tror det må være for at ei slik historie skal fungere. Jeg liker i hvert fall denne boka veldig godt.

    Les mer her.

    Kristine Graneng

    Årets mest treffende

    Parissyndromet – Heidi Furre

    Parissyndromet beskriver Furre så godt hvordan det er å dra til et fremmed land og skulle prøve å bygge seg et liv der, borte fra alt det man kjenner fra før. Innimellom var det som å lese om meg selv på utveksling.

    Les mer her.

    Årets novellesamling

    Bare mjuke pakker under treet – Levi Henriksen

    Jeg hadde jo en plan om å lese mange novellesamlinger i år, men plutselig forsvant tida, og sluttresultatet endte bare på tre. To Grytten (hvorav den ene var ei samling av noveller fra andre samlinger som jeg stort sett hadde lest før) – også denne da, av Levi Henriksen.

    Bare mjuke pakker under treet er ei samling av noveller med jula som en rød tråd, og det var ganske fin lesning når det lakket mot jul, selv om mange av fortellingene er nokså triste. Mine favoritter var de om den gamle fotballspilleren, om dama som selger juletrær og om soldaten som deserterer.

    Måtte 2017 bli et år med mange flere novellesamlinger på nattbordet. Har allerede notert meg noen jeg skal sjekke ut, men tar gjerne mot tips!

    Kristine Graneng

    Årets koseligste

    Als ich ein kleiner Junge war – Erich Kästner

    I år har jeg tatt meg selv i å lengte etter å ha noen å lese barnebøker for. Det er jo så mange fine jeg aldri har lest! Heldigvis hadde jeg en god unnskyldning til å lese noen av dem da jeg var i Tyskland og prøvde å lese mest mulig tysk. Det hjelper så mye når språket bare er litt enklere. Denne boka var så, så fin – det er selvbiografien til barnebokforfatteren Erich Kästner, om livet i Tyskland på starten av 1900-tallet og hvordan han opplevde det hele som liten gutt, med eventyrlige illustrasjoner og den beste fortellerstemmen.

    Les mer her.

    Kristine Graneng

    Årets morsomste

    About a boy – Roald Dahl

    I år har jeg ikke lest så veldig mange bøker som har fått meg til å le høyt. Kanskje det må være et mål for neste år – finne noen bøker som virkelig løsner på latteren. Mi absolutt morsomste bok er forresten Haikerens guide til galaksen – men nå sporer jeg av. About a boy, ei bok i samme sjangeren som Kästner si, var i hvert fall ei bok jeg humret av. Så mange herlige, fine historier med illustrasjoner til som virkelig sier mye om hvordan universene til Roald Dahl ble til.

    Les mer her.

    Hva leste dere i fjor? Og hva står øverst på leselista i år?

    Bokåret 2015
    Bokåret 2014