Kristine Graneng

  • En julehilsen

     

    Pepperkaker

    Det er julaftens morgen. Raja ligger og snorker under kjøkkenbordet, Gråpus stryker seg inntil pysjamasbeina mine mens jeg står og fyller kaffekoppen. Og ute ligger det et tynt, tynt lag snø.

    Fredag var årets siste arbeidsdag, og siden jeg sendte den siste e-posten fredag ettermiddag har jeg prøvd å gjøre det beste ut av førjulsstresset. Vi har hatt besøk av venner og av smånisser, spist lussekatter og spilt brettspill innimellom slagene. I går bakte jeg pepperkaker av en deig som syntes å aldri ta slutt. En hel haug med snøfnugg og sauer og traktorer. De har vi lagt i verdens koseligste kakebokser som vi fant i kjelleren. Petter kjørte bort til naboen med juletreskogen i går ettermiddag, og han kom tilbake med tre flotte graner på lasteplanet. Nå står ett av dem i stua, fremdeles upynta bortsett fra badenissen min som allerede har fått plass. Og i går spiste vi lutefiskmiddag, slik jeg bestandig har gjort lillejulaften hjemme, før vi så Grevinnen og Hovmesteren og tusla bort til naboene for å være julenisser selv.

    Det er min første julaften hjemmefra. Familien er spredt utover halve landet og føles så langt unna, selv om det bare er noen dager til jeg skal se dem igjen. Det er vel en tid for det òg – å kaste om på juletradisjonene og lage noen nye. Men, noen tradisjoner tviholder jeg på. Slik som risengrynsgrøten med mandel og marsipangris midt på dagen julaften. Så om bare noen timer, når dagen er på sitt lyseste, kommer familien til Petter inn døra for å feire jul med oss. Jeg gleder meg!

    Men før det skal jeg vaske gulvet og pynte tre. Håper dere alle får en vidunderlig dag! Vi snakkes en gang etter at julefreden har senket seg.

    Riktig god jul! ?

     

    Pepperkaker

     

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

  • Uka som var: 50

    Byneset

    Tirsdag i uke femti flytta vi over tunet. Vi slukka lyset og skrudde av panelovnen på loftet på kårstua der vi har bodd det siste halvåret mens underetasjen har blitt pussa opp, tok med oss tannbørster og en bag med klær, brødboksen og kaffe. Nå har besteforeldrene til Petter flytta inn i kårstua, og vi i trønderlåna med alle soverommene og ei penstue med julerøde vegger. Dette skal bli hjemmet vårt. Det føles både merkelig og veldig fint på samme tid.

    Siden da har vi bodd oss inn litt etter litt. Stått på kjøkkenet og leita etter ostehøvel og stavmikser og brødkniv, bare for å komme på at det ligger igjen på loftet, smettet ned i støvlene og tusla over tunet for å hente det, over snø som knirker i kulda. Det er mye som skal på plass. Koffertene mine fremdeles fungerer som klesskap og det er enda nokså tomt i kjøkkenskapene. Men følelsen av være hjemme kommer likevel etter hvert. I helga var lillesøster på besøk. Det er vel nesten ingenting som får et hus til å føles mer som et hjem enn å ha ei lillesøster som ligger i etasjen over og sover en søndag formiddag mens jeg sitter nedenunder, drikker kaffe og leser.

    Og nå er det den siste uka før jul, og huset skal snart fylles med enda flere fine folk. Og fine øyeblikk, slik som disse fra uka som var:

    ➤ Å sitte ved kjøkkenbordet og jobbe, titte ut gjennom vinduet på vinterlandskapet utenfor, bare for å se en nabo som kjører forbi med hest og slede. Noen ganger er det som å bo i Bakkebygrenda.

    ➤ Julebord på jobben med kollegaer som kan resitere drikkeviser på gammelgresk.

    ➤ Biler med juletrær på taket.

    ➤ Han i kassa på butikken som teipa igjen julekortkonvoluttene for meg da jeg omsider fikk somla meg til å sende dem.

    ➤ Ord som varmer og beskjed om at jeg får jobbe fulltid også noen måneder etter jul.

    Byneset

    Og vinterdager som denne. Slike dager når frostrøyken ligger tung over fjorden og ettermiddagssola gløder samtidig som stjernene titter frem.

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre

  • Uka som var: 49

    Julekort

    ➤  Snøen legger seg ikke før det tredje snøfallet, sier Petter på senhøsten når jeg girer meg opp over dalende snøfnugg som smelter på bakken. Og det stemmer. Mandag våkna jeg til snø som la seg i skjerfet og klistra seg til jakka mi. Det tredje snøfallet. Den fulle månen kasta lys over fjorden da jeg gikk ned bakken, men forsvant snart bak hundremillioner snøfnugg som la seg over bygda. Snøen lå i flere dager. Nå, her helt ute ved fjorden, er det bare rester igjen, men jeg overhører samtaler om kveldsturer på ski i marka og stien opp til universitetet er tettpakka snø.

    ➤ Sinterklaas på pauserommet på jobb den 5. desember, to store skåler med godteri. Og St. Nikolaus den 6., et lite lass muffins. Noen av godene ved å jobbe i et internasjonalt miljø.

    ➤ «Pass på, det kan være glatt utenfor,» sa bussjåføren til alle passasjerene som steg av, ventet med å åpne dørene til han var sikker på at de hadde hørt.

    ➤ Småkaker fra bestemor i små bokser i skapet og å skrive julekort i lyset fra flakkende flammer.

    Og denne uka starter med fryseren full av lussekatter, en stjerneklar himmel og så mye å glede seg til. Det er sjeldent jeg setter meg ned for å skrive disse ukene, og det er nesten ikke lys å ta bilder i, men desto mer tid til å samle på sånt som gjør godt for kropp og sjel. Håper dere får ei fin uke!

    LagreLagreLagreLagre

  • Uka som var: 48

    Advent, kaffehjerte

    God mandag dere! Nå legger jeg alt det som ikke var fint i uke 48 – regn og vind og hverdagsstress – bort og tar en titt på det som var bra:

    ➤ Julekaffe fra Kaffebrenneriet. Han bak disken kverna den for meg, og jeg kunne kjenne lukta fra sekken mens jeg gikk gjennom byen. Den lukta kan nesten måle seg med nybakte boller. Siden har jeg drukket den hver morgen. Så godt selskap å ha gjennom desember.

    Julegran

    ➤ En kopp kakao med Ida mellom jobb og småærend i byen. Tykk og mørk med flytende sjokolade i bunnen. Og å snakke om prosjekter og planer og om jula som kommer. I blant kan være fint å bare møtes en halvtime mellom slagene. Særlig i de ukene det er der tida stort sett finnes.

    ➤ Juletreet som kjørte gjennom Elgesetergate. Så himla svært! Og da det var på plass på torget, så det nesten enda større ut. Hvor vokser slike enorme juletrær? Og hvordan i all verden får man dem ned?

    ➤ Å bare ta lørdagen som den kommer. Våkne sent, lese bok med en myk kattepus i fanget og skirenn på tven. Spille en omgang Selbu-whist eller to og tape litt mindre for hver gang. Å få bli med ned i såinnhuset for å se hvordan juleølet brygges på gamlemåten, til tross for alle skjemtene om at ølet blir dårlig når det er damer med. Jeg fikk røre sukker i vørteret og knaske kandis, og svetten hang i panna, for det var reine badstua der inne.

     

    Hva var fint i deres uke 48?

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

  • Adventskalenderen

    Adventskalender

    I morges våkna jeg tidlig, tidlig. Jeg kledde på meg jakka utenpå pysjamasen og gikk ut i skjulet for å hente ved. Fyrte opp i ovnen, satte espressokanna på plata, skrelte en klementin og leste et stykke i adventskalenderen min.

    Da jeg var lita hadde jeg alltid adventskalenderen fra besta hengende på veggen i kjellerstua sammen med søsknene mine sine. De var broderte, med nisser og små tall ved ringene man kan henge pakker i. Mamma pakka inn og knøt opp én smågodtbit for hver dag. Vi venta utålmodig hver kveld på at klokka skulle bli seks og vi kunne få spise den mens vi så Jul i Skomakergata eller Jul i Blåfjell. De siste årene, etter at jeg flytta hjemmefra, har jeg som regel hatt en sjokoladekalender stående på skrivebordet, som en liten ekstra oppmuntring til å komme meg opp og i gang med lesingen om morgenene. Det er ikke like stas som kalenderen til besta, men koselig er det likevel.

    I år har jeg ikke kjøpt noen ferdig kalender. I stedet teller jeg ned med ei gammel favorittbok. Nordlys, eller Det gyldne kompasset som de nyeste utgavene heter, er det sikkert ti år siden jeg leste sist. Den er ikke så julete, men jeg synes den har den rette stemninga. Eventyrlig og magisk og spennende, akkurat slik jeg føler jula skal være. Dessuten har den tjuetre kapittel, ett for hver dag frem til julaften. De har jeg markert med lapper med nummer for å få den til å føles litt mer som en kalender. Og på selve dagen, da tenker jeg at jeg skal finne ei fin julefortelling og kose meg med om morgenen.

    Hvis du ikke har skaffa deg en kalender, eller har lyst til å overraske noen, så trenger det verken å være dyrt eller bli en del av alt kjøpehysteriet nå før jul. En av de fineste jeg har fått, er denne fra Kari, med tjuefire små lapper i en boks, hver av dem med et morsomt sitat eller noe annet fint å ta med seg videre i dagen. Til Petter har jeg pakka inn små biter av favorittgodteriet hans i brunpapir og hyssing og hengt opp på en gammel kleshenger. En annen favoritt er Bjørn Tore sin framsnakkalender på facebook, der han deler forestillinger og konserter og skryter av folk han kjenner.

    Ønsker dere en fin første søndag i advent!

     

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre