• Ny uke igjen, og den gamle virker allerede som en evighet siden, selv om den jo var ferdig først i går. Kanskje var den bare så lang? Nå har jeg brukt litt lenger tid enn vanlig på å nøste opp i trådene, men her er et lite sammendrag av noe av det som uke 42 forsvant til!

    Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ onsdag morgen satt jeg på med pappa over skogen. Han på vei til jobb, jeg på vei til båten tilbake til Trondheim. Landskapet var malt i de aller fineste høstfargene, månen var fremdeles stor og rundt, hjort og elg beitet på jordene langs veien og ved det største vannet vi kjører forbi lå tåka så tett og hvit at det så ut som om vinteren hadde kommet.

    ❋ spiste klippfisk for første gang!! Det var godt!!

    ❋ lunsjsamtalene som fort blir litt for lange fordi det alltids går an å finne på noe mer å prate om.

    ❋ turen i frihet ute i marka etter levert eksamen.

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak

    Jeg har fått lys på lesesalplassen. Lyset bare «ble du BLENDA nå?!» da jeg slo det på for første gang etter å ha sittet og lest uten en måned, men jeg er så glad for at det virker nå – tusen takk til vaktmesterdama <3 Akkurat i tide til at jeg skal begynne å ta fatt på all lesinga jeg har måttet utsette til nå på grunn av den eksamenen jeg HAR LEVERT. (Også en gladsak jeg ikke føler jeg har fått uttrykt nok glede over enda.)

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Når jeg leser «mingling» i en invitasjon, da får jeg virkelig lyst til bare å gjemme meg under dyna og bli hjemme, men jeg ble invitert til høstmøte med Aschehoug for å høre presentasjoner av høstens bøker og på bokprat med Unni Lindell og Ketil Bjørnstad. Da trosset jeg den store minglefrykten og dro likevel. Helt alene. Jeg overlevde! Koste meg til og med!

    Mine overlevelsestips for mingling: 1) ikke spis før du kommer når det står det er mat, så har du noe å gjøre når du ikke har noen å snakke med/ikke kommer på noe å snakke om og 2) ikke vær så nervøs, Kristine, det går jo bra! (I hvert fall etter at de første minuttene med klein titting ut i lufta er ferdig.)

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige

    Formen, som fikk en skikkelig dupp på fredag da jeg var på butikken og handla mat til helga. Skikkelig Donald-øyeblikk med stjerner og planeter. Tuller med at det var påkjenninga av å gå forbi sjokoladehylla som var for stor (bare ei uke igjen nå!!), men var i hvert fall veldig glad for at jeg hadde selskap og at det ikke ble noen gjentagelse av da jeg svima av på Lidl første dagen i München.
    Må-lære-meg-å-ta-det-nok-med-ro.

    Kristine Graneng

    Ukas musikk

    The Sea – ARY. De tunge basstonene, den lette vokalen. Fint, fint.
    (Også har jeg blitt passe hekta på Nobel. Litt som en norsk versjon av Homeland, med alt det innebærer. Liker det jeg.)

    Uka som kommer

    Planer: skrive semesteroppgave, dra på noen spennende møter om krig og fred og politikk og sånt, lese ut ei bok og starte på ei ny, traske ute i skogen og speide etter elg.

    Hva er deres planer/sånt dere vil rydde rom til i løpet av uka? Og hva var det beste/kjedeligste/mest uforglemmelige med uka som var?


  • Kristine Graneng

    I blant føles det som om det er så mye jeg går glipp av. Når oktoberkvelden blir mørk og gatelysene tennes, da sitter jeg inne mens de andre er på vei ut døra i litt for glatte sko og kåper, spretter en boks øl, danser til musikk jeg ikke har fått med meg at finnes.

    Jeg ligger på sofaen og leser. Dykker ned i et annet liv mens mitt eget står på vent. Slik føles det.

    Men det er jo selvsagt bare tull, den følelsen av at jeg går glipp av det som egentlig burde skje. Sludder. Selv om kroppen gir meg beskjed om at jeg må ta en pause innimellom, så er det jo bare det det er: pauser. Pauser fra dager på lesesalen, lent over artikler jeg synes er så utrolig spennende; små turer i de vakre høstdagene som aldri synes å ta slutt; samtaler over kaffekopper i kantina, i skogen, i et halvmørkt konsertlokale.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og i dag er nok en dag med sånt jeg ikke går glipp av: langsom morgen med ei bok som også er passe langsom, knotring på tastaturet, et skjerf rundt halsen og kald nesetipp, å treffe ei venninne nede i byen og å treffe enda flere etterpå, å legge seg i rent sengetøy når lørdagen har vart akkurat lenge nok.

    Kristine Graneng


  • Ordene har forsvunnet litt for meg igjen, men det er kanskje fordi jeg nettopp sendte 5000 av dem av gårde i en e-post. Endelig er den siste eksamenen fra München overstått. Det tok litt lenger tid enn jeg hadde tenkt, men nå er jeg ferdig. Ferdig, ferdig, ferdig. Prøver å la det synke inn.

    Og mens det synker inn, så ser jeg litt på dette

    Kristine Graneng

    på lørdagsmorgenen som var så fin at jeg måtte stå opp for å ta en titt på den, for så å ta på meg ullundertøyet og liste meg ned i senga igjen med ei bok

    Kristine Graneng

    og så ble tidlig morgen til høstdag.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Trærne i juletreskogen til naboen hadde fått røde merkelapper. Folk kommer og skriver navnet sitt på, og da veit de at det er et tre som står og venter på dem når julaften nærmer seg. Fint!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og turen endte nede ved huset i fjæra, i solsteiken og med en rykende kopp kakao som fikk en oktoberdag til å føles som påskeferie der vi satt og så fisken hoppe nede i fjorden. Da blir liksom eksamen milevis unna i hodet. Nå er den milevis unna på ordentlig også.


  • Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ frosten på buskene om morgenene når jeg går til bussen, månen som henger stor og rund på en pastellhimmel, silkemyke solnedganger. Været, altså! Hver eneste dag!

    ❋ da jeg gikk inn på vaskerommet for å se om vasken var ferdig og maskina peip akkurat da jeg gikk over dørstokken. Hverdagsmagi.

    ❋ å bake gulrotkake en grå torsdagskveld og å ha fine folk å spise den med

    ❋ Jonas Alaska. Helt annen stemning enn i München, for det er noe spesielt å møte på noe hjemmefra når man er borte, men jeg blir alltid trollbundet av hvor godt han forteller historier. Dra på konsert hvis dere kan!

    ❋ bussjåføren fra forrige uke: «Ja, no kjøre vi ut av sentrum, så da vil æ ønsk dåkk all en god fredag!» Finnes liksom ikke grunner til ikke å ønske folk en fin dag <3

    ❋ kosekveld med tyskjentene, gamle Mgp Jr.-slagere og rosévin. (Kickflipper er min favoritt.)

    Ukas gladsak

    Dette har dere sikkert fått med dere, men BARNDOMMEN MIN VIL INGEN ENDE TA! Fem nye filmer fra Harry Potter-universet – så fantastisk, fortryllende herlig! (Hvis det betyr fem filmer med Eddie Redmayne, så klager jeg i hvert fall ikke.)

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Jeg var hos frisøren! Det var himmelen etter ei uke på lesesalen da jeg fikk nakkemassasje. Riktignok var det kanskje mest bra jobba av frisøren, men innimellom er det greit å skryte av seg selv for å klare å ta en pause og koble av også.

    Dessuten har jeg motstått godteripresset enda ei uke. Bare en halv måned igjen nå!

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige

    Jeg gikk glipp av nordlyset – igjen. Nå kommer det visst ikke like bra nordlys på lenge. (Føler så inderlig med asiatene som drar til Nord-Norge for å se nordlys og blir skuffa!)

    Også er jeg så fjern og vimsete for tida. Så typisk når det er mye stress og mye å tenke på. Lørdag dro jeg ned til sentrum, blid og fornøyd fordi jeg skulle besøke Petter, hoppa av bussen tidligere for å gå over Elgeseter bru fordi sola skinte så fint og fordi jeg hadde så god tid – trodde jeg. Jeg hadde stått på bussholdeplassen ti minutter etter at bussen skulle ha vært der da jeg innså at den ikke kom fordi jeg hadde sett feil på ruta. Neste buss gikk sju timer senere. Gråt en skvett ned i skjerfet mitt.

    Ukas musikk

    Magic – Coldplay. Så fint å gjenoppdage Coldplay etter å ha gitt dem opp noen år.

    And if you were to ask me
    After all that we’ve been through
    Still believe in magic?
    Yes, I do
    Of course I do

    Kristine Graneng

    Uka som kommer

    I morra skal jeg hjem til Bjugn på formannskapsmøtet, men resten av uka er stort sett fylt med litteratur. Ikke bare pensum – også Trondheim Litteraturfest som starta i dag og har ganske mye bra på programmet, blant annet et foredrag om Angela Merkel på lørdag som jeg tenker meg på. Gleder meg dessuten skikkelig til å se det nye litteraturhuset i Trondheim. Noen av dere som har vært der enda?


  • Kristine Graneng

    Ukas gladsak

    Jeg har vært ute på tur hele fire dager, og det er så lite selvsagt at det jubler jeg litt for, selv om jeg ligger i senga mi nå og skjelver i hele kroppen. Men sol i ansiktet, fine samtaler, magisk høstlys og muskler som kjennes ut som om de har blitt brukt – det er så himla verdt det!

    Ukas øyeblikk

    ❋ de rare lydene i skogen på vei ned fra Våttåkammen som viste seg å være ekorn

    ❋ «Det lukter godt her. Det lukter skikkelig mamma!» – unger på vei til skolen

    ❋ da Silje var på middag, jeg fulgte henne hjem, hele byen lå under en pastellhimmel og det føltes som da jeg nettopp hadde flytta til Trondheim, selv om det er fem år sida nå

    ❋ «No når vi nærme oss sentrum, så vil æ bare ønsk all sammen en skikkelig fin søndag!» – bussjåføren, som dessuten sørga for at jeg hadde muligheten til å få en skikkelig fin søndag på tur i dag

    ❋ stjerneklar himmel over Byneset og en å dele øyeblikket med

    Kristine Graneng

    Ukas bra jobba

    Ni dager ut i oktober, og jeg har fremdeles ikke sprukket i godtefri måned-prosjektet mitt! Og dét til tross for at jeg har en kjæreste som mener jeg trenger litt utfordring og spiser sjokoladebiter med lakris rett foran nesa på meg. Indre viljestyrke og sånt, veit dere.

    (Har riktignok begynt å legge planer for 1. november.)

    Ukas kjedelige

    Mista telefonen i gulvet med høretelefonene i og må holde pluggen fast for å høre Erlend Loe og Jon Almaas bli personlighetsanalysert. I-landsproblem.

    Kristine Graneng

    Ukas avhengighet

    Peanøttsmør, helst i kombinasjon med yoghurt og banan.

    Kristine Graneng

    Ukas musikk

    Gode liv, det nye albumet til Stein Torleif Bjella. Også tipsa Martine om Keaton Henson, som passer perfekt med tente telys, fylte tekopper og ullsokker.

    Uka som kommer

    Jonas Alaska kommer til byen! Sist jeg hørte han var i et mørkt, lite lokale i München sammen med Ida, småskjelvne etter at vi havna oppe i et skytedrama den samme dagen og ble innestengt på Tengelmann med politifolk myldrende utenfor da vi skulle handle inn til middag. Denne gangen blir det i et litt større lokale og med en adskillig mindre dramatisk oppladning – håper jeg – men også med Ida og forhåpentligvis også like bra.

    Også skal jeg skrive ferdig den eksamenen da.