Annet - Kristine Graneng

Cascate di Stanghe

Den første morgenen i Innsbruck våknet jeg til utsikten på det øverste bildet – fjell og blå himmel – spiste frokost, før vi dro videre til nye utsikter. Vi tok veien over Brenner-passet, over til Italia. Målet var Cascate di Stanghe, et juv/stryk/fossefall/kløft (veit egentlig ikke hva det kalles på norsk, jeg?) ved en liten landsby rett over grensa. Etter å ha krangla med GPS-en og litt oss imellom om hvor vi egentlig skulle kjøre, fant vi omsider frem og kunne ta fatt på turen nedover elva.

Turen er noen kilometer lang og går ganske bratt nedover, med bruer frem og tilbake over det brusende vannet. Det fineste er kanskje de partiene der vannet har sånn perfekt fjellvannfarge, grønt med et snev av turkist. Jeg og Oda Margrete gikk hele veien ned, mens de to andre gikk oppover og hentet bilen, vi kjente på vannet (ganske kaldt!) og prøvde å forstå hvilket språk de vi gikk forbi snakket. Sør-Tirol er så forvirrende. Man er liksom i Italia, men likevel ikke. Ikke lett for noen som i utgangspunktet er relativt språkforvirra.

Translation:
My family and I went to South-Tyrol and Cascate di Stanghe on our roadtrip, a gorge situated just over the border from Austria. Loved all the small bridges built over the gap and the colour of the water there – icy green. On a different note, I stopped doing the translations for some time now, and don’t know if anyone has been missing them? Please give me a heads up, if you read them!

august 7, 2016

Annet
Tankevekkere på en lørdag

Hei og god helg! Jeg har så smått begynt å pakke, og oppgaven min har begynt å løsne etter ei uke som har gått litt trått. I dag kjøpte jeg dessuten ekstra fyll til kofferten. Plana var å finne noen bøker på tysk å ha med hjem – og det fant jeg – men så lyste det gult i hele bokhandelen, og jeg måtte, måtte, måtte. Så i kveld skal jeg kose meg skikkelig og prøve å finne tilbake til Harry Potter-fanatikeren i meg som har drukna helt i eksamensstresset, men som jeg er helt sikker på at er der et sted. Har dere lest den enda? Tommel opp, tommel ned?

Her kommer også noen linker jeg har samla opp i løpet av uka! God lesing!

«Dette gjør meg forbanna»
Først noe alvorlig: De fleste har vel fått med seg rettssaken der tre menn ble frifunnet for gruppevoldtekt mot ei 18-årig jente. Sykt! Mia Frogner har skrivet litt mer omfattende og veldig bra om saken her.

Utsikten fra severdighetene
Jeg spiste middag med en gjeng fra språkkurset i vår denne uka, og da kom vi i snakk om museer og Louvre og sånt – blant annet hvordan alle er opp i skyene over Mona Lisa og ikke får med seg bildet på den andre siden. Dagen etter ville tilfeldighetene at jeg skulle snuble over denne artikkelen om hva man ser hvis man snur ryggen til severdighetene. Spennende! Og så forfriskende å se noe annet enn glanspolerte bilder uten en eneste turist i sikte!

33 feministfilmer alle jenter bør se
Buzzfeed har laget en liste med 33 feministfilmer, og det er overraskende få av dem jeg har sett. Lagrer denne til en hustrig regnværsdag i høst! Har dere sett mange av dem? Noen å anbefale?

De gode tingene
Knut Nærum skriver i det siste blogginnlegget sitt om noe jeg synes er så viktig: at det er lov til å glede seg over de små tingene, og dét selv når det er mye vondt som skjer. Synes det kan være fint å ta med seg inn i helga! (Også har han masse kulturtips – bra greier.)

august 6, 2016

Annet, Tankevekkere
Innsbruck

Det er rart å dra til Østerrike når man har vært i Tyskland så lenge. Bortsett fra tanken om at man må huske på passet på grunn av overhengende fare for grensekontroll (småironisk at det går helt fint å reise mellom Norge og Tyskland uten pass, mens man ikke kan flytte seg et par timer sørover uten å ha det med), er det ikke så enkelt å komme på at man har bevegd seg inn i et nytt land. Det er liksom bare de små detaljene: dialekt som er litt vanskeligere å forstå, maten som muligens blir noen hakk bedre, et ekstra drag av høykultur og gamle komponister.

Lørdag, etter en snartur innom Garmisch-Partenkirchen, kom vi altså til Innsbruck, sjekket inn på hotellet og dro inn mot gamlebyen på jakt etter noe å spise. Klokka nærma seg åtte, og vi lette etter dagligvarebutikker som fremdeles var åpne – forgjeves. Østerrike er vitterlig enda mer konservativt enn Tyskland, selv Bayern der alle butikker alltid stenger senest åtte. I stedet endte vi opp med å kjøpe currywurst fra ei pølsevogn, som vi spiste til lyden av en pianist som spilte klassiske stykker borti gata. Ingen tvil om hvor vi var da.

Det ble fort mørkt, men jeg synes Innsbruck gjorde seg godt i skumringen. I det lyset gikk fra gyldent, varmt til blått, kjølig, kom liksom byen til sitt rette med de mange små folksomme gatene og gullfargede detaljer. Vi gikk forbi Goldenes Dachl, det gyldne taket, inn i en av sidegatene, kjøpte is hos en av de mange iskioskene (jeg var fremdeles så mett at jeg bare stjal noen skjeer fra Dagfinn sin epleis, men den var god altså!). På veien tilbake til hotellet snublet vi over et symfoniorkester som holdt konsert i en bakgård. Og det var altså kvelden vår i Innsbruck.

august 6, 2016

Annet
@bygdaglimt

For ei stund sida lagde jeg en instagram-konto for bildene mine. Jeg hadde så lyst til å ha et sted for dem også, de jeg tar med kamera, men å legge dem ut på den vanlige kontoen føltes litt som å jukse med konseptet (selv om det i grunn uansett begynner å bli litt uklart). Så da lagde jeg altså en egen konto: bygdaglimt

Tanken er først og fremst å dele bilder hjemmefra, derav navnet, men enn så lenge er den fylt med bilder fra turer her nede som jeg enda ikke har fått vist dere her (men det kommer, smått om smått – det fineste, Sveits, ligger enda på harddisken og får meg til å føle meg nyforelska hver gang jeg stikker innom). Håper dere har lyst til å følge med! Ooog kan dere ikke legge igjen en link til instagramkontoene deres også med det samme, hvis dere har, så kan jeg stikke innom?

august 5, 2016

Annet, Foto
Garmisch-Partenkirchen & Eibsee

Lørdag formiddag, snart to uker siden, satte vi kursen sørover etter ei natt uten så mye søvn. Vi bega oss ut på motorveien, og jeg kjente den velkjente kriblingen i magen i det Alpene dukket opp i det fjerne. Jeg veit ikke hva som gjør det, men å se fjellene er som å gå inn i en lykkerus for meg. Kanskje blir det ekstra sterkt her, hvor alt annet er så paddeflatt før landskapet brått kaster seg opp i et fjellmassiv. Fint er det i hvert fall.

Vi stoppet i Garmisch-Partenkirchen etter å ha stått i kø ei god stund og brukt enda ei stund på å lete etter parkeringsplass, og spiste lunsj på en restaurant ved torget. Jeg var ikke i denne delen av Garmisch-Partenkirchen sist gang jeg var der, men det var trivelig her òg, med sjokoladebutikker som var mye større på innsiden enn på utsiden og malerier på veggene.

Inne i byen plasket regnet i gatene da vi dro derifra, men heldigvis ga det seg like fort som det kom. Vi dro videre til Eibsee ved foten av Zugspitze, Tysklands høyeste fjell. Der var alt så vanvittig grønt – trærne, plantene langs stien, vannet som glitret som titusen smaragder. Vi gikk et stykke langs stien innover og kom til et lite tjern, der alt var enda et hakk grønnere. Helt magisk. Taubanen opp til Zugspitze tittet frem bak trærne nå og da, og jeg skulle ønske vi kunne gått enda videre, men da var det på tide å komme seg videre til neste mål: Innsbruck. Mer om det en annen dag!

august 4, 2016

Annet

Cascate di Stanghe

Tankevekkere på en lørdag

Innsbruck

@bygdaglimt

Garmisch-Partenkirchen & Eibsee