Kristine Graneng

  • Bamberg

    Altstadt, Bamberg

    Åh, nå vil jeg ta en liten avstikker til Tyskland og Bayern igjen! Jeg var jo tilbake dit i februar, og grunnen til den turen var at jeg skulle være ei uke i Bamberg for å kurses i forskningsmetoder. Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å gjøre akkurat det. For selv om jeg satt inne i et klasserom fra morgen til kveld, kunne jeg spise frokost med utsikt til domen, kjøpe Laugenhörnchen i et bakeri på vei til universitetet og utforske nye gater på vei hjem. Her har jeg samla noen av de fineste stedene jeg fant mens jeg var der.

    Bamberg

    Bamberger Dom

    Det ble ikke så mye tid til sightseeing mens jeg var i Bamberg, men lørdag morgen, da kursene var over og jeg hadde noen timer før toget mitt gikk, tok jeg med meg kameraet ut i byen. Først gikk jeg opp til Bamberger Dom, katedralen fra 1200-tallet som ligger på toppen av en liten ås med utsikt utover byen. Jeg liker å være i byen når det er stille i gatene. Det er det visst en lørdag morgen i februar i Bamberg – det var stort sett bare nonnene og eldre menn med morgenavisen og en gul postbil og jeg.

    Bamberg

    Bamberg

    Kleine Venedig, Bamberg

    Kleine Venedig, Bamberg

    Klein Venedig

    Elva Regnitz deler Bamberg i flere deler. Over elva går det flere bruer som binder dem sammen. Kanskje mest berømt er brua med Altes Rathaus, det prektige bygget dere ser på bildet nedenfor. Den siste kvelden min i Bamberg satt jeg nede ved elvekanten med en brun papirpose fra bakeriet, så på stokkendene som fløt på strømmen og over på Kleine Venedig, lille Venezia, rekka med fargerike fiskerboliger langs Regnitz. Jeg tror det må ha vært det aller beste øyeblikket den uka.

    Bamberg

    «Bergstadt» – gamlebyen

    Bergstadt har navnet sitt etter de sju åsene som ligger i denne bydelen. På en av dem ligger Bamberger Dom, som jeg allerede har nevnt, mens de andre, som jeg ikke rakk å besøke denne gang, kan by på hver sin severdighet. Men utenom åsene med de flotte byggene, er det også mye annet å se. Ved Altes Rathaus ligger et antikvariat og i de trange gatene videre innover gamlebyen er det flust av artige små butikker og koselige spisesteder.

    Til å være en liten by – det bor rundt 80 000 i Bamberg – er det mye liv i gatene. Hver kveld da jeg gikk gjennom gamlebyen på vei tilbake til ungdomsherberget jeg bodde på, var det fullt av folk som sto i den smale gata utenfor Schlenkerla og drakk øl. Schlenkerla er ett av flere bryggerier i Bamberg og er kjent for sitt Rauchbier, et øl som smaker akkurat det navnet tilsier – røyk. Det er også et typisk tysk serveringssted, altså definitivt et sted man kan gå hvis man har lyst på feit mat og sauerkraut.

    Om man ikke er så gira på frankisk mat, finnes det også mange alternativer i gamlebyen. Little Italy (Pfahlplätzchen 4) og Zapfhahn (Untere Sandstraße 14) var to av restaurantene jeg besøkte i løpet av uka som både kunne by på koselig stemning og god mat.

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Inselstadt

    I midten av Bamberg, mellom Regnitz to armer, ligger Inselstadt, øybyen. Hver morgen da jeg gikk gjennom Grüner Markt var de i ferd med å åpne opp bodene med frukt og grønt. En av morgenene møtte jeg på en smårufsete mann som gikk og leste høyt fra ei notatbok. Jeg tenkte han sikkert var en filosof på morgenrunden sin. Så veldig tysk.

    Jeg synes det er fascinerende hvordan de klarer å kombinere det moderne med det gammelmodige. Så tradisjonsbevisst, men samtidig framoverlent. Storslåtte bygninger side om side med emballasjefrie butikker, iskremkafeer og H&M.

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Tenk at en by kan være så fargerik i slutten av februar!

    En oversikt over de andre byene i Bayern jeg har besøkt og skrevet om finner du her.

     

    ,

  • Sesongstart i grønnsakskassene

    Gresskar- og grønnkålfrø

    Nå er sesongen i gang! Jeg fant til slutt et fly tilbake til Liverpool, men før det fikk jeg noen dager ute i hagen. Da var det bare å hive seg rundt og få grønnsakskassene klare til sommeren. Jeg kommer til å savne å kunne gå ute i hagen for å se hvordan det spirer i vår – fra de første ørsmå bladene dukker opp blant ugresspirer til de blir så store at man kan være helt sikker på hva det er. Men samtidig er det kjekt å vite at det muligens kommer til å være noe spiselig som venter i kassene når jeg kommer tilbake i juli.

    Jordbær i grønnsakskassen

    Det første jeg gjorde var å rydde opp i dette kaoset. Jeg husker ikke hvor mange jordbærplanter dette var i fjor, men de sprer seg som bare det – nå er det fullt i kassen og de har til og med begynt å vokse utover plena. Det er så fascinerende hvordan planter formerer seg. Bringebærbuskene dukker opp her og der fordi det kommer nye planter gjennom rotsystemet, mens jordbærplantene slynger utløperne sine over bakken. Når jeg kommer tilbake, er plana å lage ei rand med jordbærplanter (på duk!) langs bringebærbuskene. Da skal de grønnsakene som vokser raskest få holde til her sammen med sitronmelissen. Inntil videre klippet jeg bare bort gamle blader og utløpere for å gjøre plass til jordbær. Så tilfredsstillende med før og etter-bilder!

    Grønnsakskassene

    I de to andre grønnsakskassene blanda jeg inn talle før jeg strødde over et lag med såjord. Det skal i hvert fall ikke stå på at de får for lite næring! Svartkatta kom som alltid slentrende. Heldigvis var han ikke like ivrig etter å rulle rundt i kassene da.

    Grønnsakskassene

    Og slik ser det ut nå, i hvert fall under jorda. Jeg har sådd to typer squash og to typer grønnkål. I tillegg er rødbetene og rosenkålen ny for året. Tror dere det er noe som kommer til å overleve mai? Jeg har allerede fått rapport hjemmefra om at det har snødd, men lever i håpet om at så lenge bakken ikke fryser og frøene ikke har spira, så vil det sikkert være noe som dukker opp.

  • Sommerdager i april

    I kveld skulle jeg egentlig vært på plass på hybelen min i mursteinsbygget i Liverpool. I stedet har jeg nettopp gått kveldstur i skogen og sett solnedgangen over Trondheimsfjorden. Flyet mitt i dag ble kansellert på grunn av streiken, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med at jeg får være hjemme noen dager til for å stelle litt mer med hagen og meg selv. Disse tre ukene har gått så fort at jeg ikke helt har rukket å lande, men nå, nå er jeg her. Da er det godt å ha en dag eller to til.

    Denne uka har vært en sånn fin blanding av spennende jobb og å treffe igjen venner. Jeg har mysa mot morgensola mens jeg har venta på at tevannet skulle koke og hatt på meg hvite tøysko før jeg har hasta til bussen og ikke kommet hjem før sent på kveld. Jeg var helt utkjørt da jeg landa på sofaen på fredag, men samtidig så lykkelig.

    Trondheim

    Det har vært fint med en påminnelse om hvor koselig Trondheim kan være. Trondheim er en sånn by der man helt tilfeldig kan møte på en bestevenn som er ute og spiser is klokka halv ni om kvelden i ullgenser. Eller som man kan gå rundt på en liten time sammen med en kollega mens man peker ut alle favorittsteder og samtidig oppdager noen nye som har kommet til.

    Frimurerlosjen, Trondheim

    En ettermiddag var jeg på debatt på Litteraturhuset om demokrati i Europa, en annen var jeg for første gang på brygga utenfor Den gode nabo og duppa på Nidelva mens jeg drakk en øl i bare t-skjorte. Herlig!

    Svartkatta i grønnsakskassene

    Men i helga var det veldig godt å være tilbake til bygdelivet. Jeg gjorde grønnsakskassene klare for sesongen (den første oppdateringen fra årets grønnsaksprosjekt kommer snart) med hjelp fra Svartkatta. Han er aller best på å være et forbilledlig eksempel på hvordan man skal være en ordentlig livsnyter.

    Skogen

    Og slik har jeg altså avslutta den siste fulle uka i april. Med solnedgangen i varme pasteller og bjørka som er på sitt mest neongrønne nå. I morgen skal jeg sitte ved kjøkkenbordet og jobbe, så noen flere frø i hagen og se om jeg finner et fly som vil ta meg med tilbake til England i løpet av de neste dagene.

  • Våronn og bjørkesprett

    Hangersletta

    Tenk å være så heldig å få oppleve våren to ganger i løpet av et år! Våren i England kom som ved et fingerknips. Fra den ene dagen til den andre blomstra magnoliaen og kirsebærtrærne. Våren på Byneset er litt langsommere, men likevel forandrer den omgivelsene så fort at jeg er sikker på at man kan se det om man setter seg ned og følger med. Grønt gress som vokser opp opp blant de visne stråene fra i fjor. Løvet som folder seg ut.

    Da jeg kom tilbake fra Liverpool, var det minusgrader og grått. Da jeg kom tilbake fra påskeferien var alt i ferd med å bli grønt og hvitveisen lyste i veikanten. Petter er i gang med våronna. Nå står de lodne seljene og lyser mot nypløyd jord. Og i løpet av denne siste uka, som har vært mer som en midtnorsk sommer, har bjørka sprettet og solbærbuskene har fått blader og de siste påskeliljene er i ferd med å folde seg ut.

    Rådyr

    Mandag våkna jeg tidlig av sola inn på soverommet. Oppe i bakken sto det to rådyr og beita. Etter det har jeg ikke sett dem – det begynner vel å bli nok av mat i skogen nå som snøen og isen er borte. Så fort det er nok gress å ta av, skal kyrne løpe rundt her ute. Det er noe av det beste som skjer i løpet av våren – våryre kyr som endelig slipper ut etter en lang vinter. Jeg har sagt til Petter at han må sende meg en filmsnutt når det skjer. Slik så det ut i fjor.

    Byneset

    Når jeg kommer tilbake i juli, vil alt dette være grønt. Grønne, bølgende byggåkrer og grønne løvtrær. Og kanskje finnes det noen markjordbær og blåbær innimellom. Slik en luksus det er å bo så tett på naturen!

    Byneset

  • En norsk påskeklisjé

    Påske

    God påske!

    Nå har jeg vært hjemme i Norge i nesten to uker. Det føles som om jeg har vært her bestandig (bortsett fra at jeg fremdeles ser i feil retning når jeg skal gå over veien og at alle avtalene mine den kommende uka ligger en time for seint i kalenderen fordi jeg la dem inn med engelsk tid). Det er så godt å være hjemme – klemme på folk i stedet for å høre dem som skurrete stemmer i telefonen og å pusle med ting i huset og hagen. Dessuten trengte jeg å puste inn ren vårluft, gå i skogen og kjenne gress og mose under føttene nå. Det finnes litt for lite av det i Liverpool.

    I går kom jeg hjem fra en skikkelig påskeferie. Bakglatte ski i fjellet, pølser i lompe, eggjakt, og timer i bilkø. Vi har stort sett alltid feira påske hjemme ved kysten, med bål i fjæra og helt uten snø. Oppskriften på påske hos oss har stort sett vært bål- og sjølukt, rebusløp og smågodt, men den norske påskeklisjéen er heller ikke så verst. Mangla bare Nesbø og et lammelår, så hadde den vært komplett i år.

    Karse og eggerøre

    Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet, har fylt tekanna og skal forberede en presentasjon til i morgen. Ute skinner sola og i ettermiddag skal jeg gjøre hagen vårklar, selv om den allerede er godt i gang med det selv. Det er meldt strålende vær den neste tida, så da lover det godt for frøene som skal i jorda. Nå runder jeg av her med ei lista over fine ting fra de to siste ukene.

    – Utsikten jeg har hver morgen når jeg slår opp øynene her hjemme. Fjorden, som har vært blikkstille den siste uka, og fjellene som blir mindre og mindre hvite for hver dag som går.

    – Hvor modig jeg følte meg da jeg gikk hjem til hybelen i Liverpool mandagen før jeg dro hjem, etter å ha sett mitt livs andre skrekkfilm på kino.

    – Å kjøpe tulipaner på Drivstua på vei hjem fra jobb fredagen før palmehelga.

    – Karse på eggerøra.

    – Den årlige viltmiddagen hos svigerfamilien, med høstens fuglefangst og jeg som sliter med å skjønne hvilken fugl jeg egentlig spiser.

    – Terry’s Chocolate Orange.

    – Svartkatta som legger seg i fotenden når jeg tar en pustepause på sofaen etter jobb.

     

    Ønsker dere alle en flott andre påskedag!