• I dag strømmer regnet virkelig ned. Jeg har krøpet opp i kroken på kjøkkenet der jeg kan sitte varmt og lunt med en kopp te og bare høre på hvordan det trommer på taket og mot vinduene. Hvem skulle tro at man kunne bli så glad for vann? På en slik dag passer det vel dessuten godt å tipse om to herlige, lettleste bøker jeg har kosa meg med i sommer.

    Den Hemmelige Hagen

    Den hemmelige hagen – Frances Hodgson Burnett

    Den hemmelige hagen handler om sure, bortskjemte Mary som vokser opp i India. Da foreldrene hennes dør i et kolerautbrudd, må hun flytte til England, inn i det store herskapshuset til en bitter onkel som stadig er bortreist. Eiendommen til onkelen har mange hemmeligheter. Blant dem er hagen som onkelen stengte av og gjemte nøkkelen til da kona hans døde for mange år siden.

    Den hemmelige hagen er jo en ordentlig klassiker, men jeg hadde aldri lest den før i sommer, til tross for at jeg så filmen en trillion ganger da jeg var lita og jeg er sikker på at mamma hadde et gammelt eksemplar stående i bokhylla. Heldigvis er det aldri for sent for de skikkelig fine barnebøkene. Denne er så herlig ukomplisert og vakker, med hager fylt med blomster og en landsbygutt som er bestevenn med alle ekorn og hjorter og småfugler. Fin å drømme seg bort i en regnfull sommerdag.

    Simon vs. The Homo Sapiens Agenda

    Simon vs. the Homo Sapiens Agenda – Becky Albertalli

    Simon blir offer for utpressing etter at klassekameraten Martin finner e-postene han sender med Blue på en skole-pc Simon har glemt å logge av. Blue, en ukjent person som også går på den samme skolen, er den eneste Simon har fortalt at han er homofil til. Nå veit Martin det også. Han truer med å dele e-postene med hele skolen om ikke Simon hjelper han med å få innpass hos ei av de beste vennene hans.

    Simon… er ei skikkelig herlig ungdomsbok – full av flotte karakterer, fine vennskapsforhold og morsomme scener. Denne skal Kvardagsbiblioteket ha æren for at jeg plukka opp i en bokhandel da jeg var i Liverpool tidligere i sommer, og innlegget der er verdt å ta en titt på om dere vil lese en grundigere omtale av boka. Veldig kort oppsummert ble jeg glad av å lese denne.

    LagreLagre


  • Kyr på beite

    Da jeg kom ned fra Dovre i forigårs, på vei hjem fra årets vestlandsferie, møtte jeg regnet. Slik som vi gjør hvert år når vi kjører inn i Trøndelag. Det er som om verden er tilbake til normalen etter den hete sommeren. Himmelen er grå og myk, gradestokken viser seksten grader. Men de gulnede bjørketrær og det svidde gresset forteller fremdeles om de tørre og varme månedene som har vært.

    Jeg sover med vinduet åpent for å kunne høre om det er kalving på gang. Det er tjue dyr ute på beitet som skal kalve i løpet av de neste månedene. Den aller første vesle kalven skal komme en av de neste dagene, men hittil har jeg bare hørt regndråpene i takrenna. Ute i hagen lyser bærbuskene. Solbærene er store og saftige, vepsene har fest i bringebærbuskene. Langsomt har vi glidd inn i sensommeren med alt det innebærer.

    Mandag starter hverdagene igjen. Det blir godt å komme tilbake på jobb igjen. Tilbake til hverdagsrutinene. Å stå og vente på bussen om morgenene, bla i bøker på biblioteket, drikke kaffe med kollegaer. Men sommeren er heldigvis ikke over. Ettermiddagene venter da der de også – med bærplukking i skogen, middager ute i sola, et kveldsbad om temperaturen skulle finne på å nå samme høyder igjen.

    Hangersletta

    Gråpus

    Gråpus

    Elg

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

    LagreLagre


  • Grønnsakshagen

    Det er ganske utrolig å se hvordan det vokser i grønnsakshagen om dagen. For en måned siden så det slik ut. Nå er det rene jungelen. Sitronmelissen er i ferd med å ta over den ene kassen, ruccolaen og spinaten har slått seg ordentlig løs i den andre. Til og med korianderen som sto liten og puslete i vinduskarmen på kjøkkenet før den ble plantet ut har vokst seg skikkelig stor. Det er så gøy.

    Den siste måneden har vi høsta grønnkål i ulike varianter, spinat, ruccola og jordbær, men nå begynner det å bli enda mer som er innhøstingsklart.

    Knutekål – Grønnsakshagen

    Om ikke lenge er knutekålen ferdig! Jeg er så glad for at de ble sådd i flere omganger, så blir ikke alle ferdige på én gang. Knutekål er så godt. Herlig sprø og søt, perfekt til snacks.

    Spaghettigresskar – grønnsakshagen

    Spaghettigresskaret er på vei ut av kassen nå. Det er fremdeles ikke tegn til noen gresskar, så om det ikke blir en usedvanlig varm og lang sensommer, tror jeg ikke det blir gresskar på oss i år heller. Fin er den da uansett, men store paraplyblad og snirklete avstikkere på stilkene.

    Grønnsakshagen

    I favorittkassen min går det veldig godt. Grønnkål, fennikel og squash i skjønn harmoni.

    Squash – grønnsakshagen

    Fennikelen er enda ikke helt klar, men for noen dager siden høsta jeg den første squashen. Her er det enda flere på vei!

    Gråpus i grønnsakshagen

    Gråpus lusker som vanlig rundt beina på meg når det er noe som skjer.

    Spinat til kyrne

    Jeg rydda bort spinaten som har gått i stokk for å gjøre plass til å så noe nytt og tok dem med bort til beitet. Kyrne stimla sammen for å gomle dem i seg. De er så herlige! Se bare på ho med den store luggen.

    LagreLagre


  • Rondane

    Den første dagen vår i Rondane parkerte vi bilen på Straumbu og gikk opp til Bjørnhollia. Det var bratte strekk gjennom skogen, før vi kom inn i fjellet, inn til steinete stier og endeløs reinlav. Bjørnhollia er ei DNT-hytte som ligger ved inngangen til nasjonalparken. Siste stopp før fjellheimen. Den ligger så fint til i dalsida også, like ved ei elv og to små innsjøer, et steinkast unna ei gammel sæter. Så herlig sjarmerende, med små, koselige bygninger, ringet inn av en steinmur og med dikt av Hans Bjørli på do:

    Vi sitter i slørblå junikveld
    og svaler oss ute på trammen.
    Og alt vi ser har dobbelt liv,
    fordi vi sanser det sammen.

    Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
    av sunkne solefalls-riker
    Og blankt som ting av gammelt sølv
    er skriket som lommen skriker.

    Og heggen ved grinda brenner så stilt
    av nykveikte blomsterkvaster.
    Nå skjelver de kvitt i en pust av vind,
    – det er som om noe haster…

    Å flytt deg nærmere inn til meg
    her på kjøkkentrammen!
    Den er så svimlende kort, den stund
    vi mennesker er sammen

    Rondane

    Rondane

    Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Vi brukte omtrent to timer opp, nok til å bli så svette og varme at et bad i iskaldt fjellvann før middag oppe på hytta var en god idé. Og etterpå satt vi ute i den varme kvelden, vifta bort mygg og lente oss alle over kartet for å se nærmere på ruta for dagen etter.

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    Bjørnhollia, Rondane

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre


  • Mamma kom jo med noen ruccolafrø som vi sådde i kassene mine da hun var på besøk i vår. Nå vokser de ganske vilt! Jeg prøver å ta unna en del, men det er jo begrensa hvor mye ruccola man får spist i salater og på brødskiva. Så her en dag lagde jeg pesto. Mm. Så godt og enkelt.

    Ruccolapesto

    Du trenger
    Ruccola
    (Basilikum)
    Cashewnøtter
    Hvitløk
    Salt
    Olivenolje

    Hiv alt i en mikser. Jeg starta med en haug ruccola, et par fedd hvitløk, en neve cashewnøtter og en klunk olivenolje, også justerte jeg blandingsforholdet etterhvert. Jeg hadde også i en basilikumkvast for å få ekstra smak. Smak til med salt – pestoen skal være ordentlig god og salt, ellers blir den litt blass, så ikke vær redd for å ta i litt.

    Ruccolapesto

    Jeg laget min pesto nokså tykk, også har jeg heller spedd den ut med mer olje etter hva den skal brukes til.

    Ruccolapesto

    Så er det bare å ha den på glass og sette den i kjøleskapet! Den er ganske anvendelig – vi har brukt den i wraps med kylling og bakt paprika på tur, som dressing til grillmat, og i fylte horn med pesto og ost.