Hjemme på jenterommet er det fullt av bøker: stappfulle bokhyller, stabler under senga og på skrivebordet. Ja, til og med i klesskapet står det et lite lager med bøker jeg ikke har bladd i på lenge. Sist jeg var hjemme fant jeg ut at jeg skulle ta en runde med opprydning, og nå er i hvert fall deler av bøkene klare for å treffe nye lesere på et loppemarked i bygda.
Men noen bøker skal jeg aldri, aldri kvitte meg med. Jeg tenkte vi kunne ta en titt på noen av de bøkene som får bli i bokhylla – de som trettenårige Kristine leste gang på gang!
Krønikene om Narnia – C.S. Lewis
Det går jo ikke an å ha gått glipp av Narnia, særlig hvis man er på min alder og vokste opp med tv-seriene på Julemorgen og i påska. Jeg leste bøkene om og om igjen. Lånte de gamle, slitte utgavene på biblioteket i kjelleren på skolen, fikk meg til slutt noen egne. Dette er de bøkene som alltid får meg til å føle meg hjemme på et vis. Man møter så mange i dem som jeg er så glad i – musa Ripipip, Lucy, beverne, faunen Tumnus. Også Aslan da. Favorittene mine er Hesten og hans gutt og Løven, heksa og klesskapet. Les dem, om dere ikke har gjort det.
Skammar-serien – Lene Kaaberbøl
Jeg husker enda hvordan jeg lå på gulvet på jobben hos mamma etter å ha trukket tann, kjente blodsmaken i munnen og smerten som snek seg innpå når bedøvelsen begynt å ebbe ut. Og hvordan jeg prøvde å få alt det til å forsvinne ved å dukke inn i Skammaruniverset til Lene Kaaberbøl.
Skammarens Dotter, den første boka i serien, handler om Dina som har arva gava til mor si – ho kan se inn i sjela til folk, se det de skammer seg over. Mora hennes blir kalt ut til tjeneste ved slottet, der Nico, sønnen til fyrsten blir beskyldt for å ha drept faren sin. Snart må Dina også følge etter, og slik starter altså en serie på fire fine bøker.
Den mørke materien – Philip Pullman
Den mørke materien har liksom alt det beste: Nordlys, isbjørner, ei tøff jente i hovedrollen og snakkende dyr. Første bok er Det Gyldne Kompasset (Nordlys i den gamle oversettelsen, min fant jeg i ei hylle i bokbyen i Fjærland). I den vi blir kjent med Lyra og Pantalaimon som drar ut på leiting etter vennen hennes, Roger, som forsvinner sammen med en hel del andre barn. Så veldig skummel og veldig trist til tider, men den har også noen av de aller fineste scenene jeg kan komme på å ha lest.
Abhorsen-triologien – Garth Nix
Garth Nix er vel ikke blant de mest kjente fantasyforfatterne i Norge. Så vidt jeg veit er det bare The keys to the kingdom-serien hans som er oversatt til norsk (anbefales også!), men Abhorsen-triologien er min favoritt.
Den er lagt til to parallelle univers – til Ancelstierre, et land som skal minne om vår egen verden på 1910-tallet, og til Det Gamle Riket, hvor magien finnes. Sabriel bor på en internatskole i Ancelstierre, men blir en dag oppsøkt av en ånd sendt av faren hennes som er fanget i Dødsriket. Hun får i oppgave å ta over jobben hans med å sende tilbake de døde til Dødsriket for å redde Det Gamle Riket. Spennende, altså.
Otorienes Tid – Lian Hearn
Det syngende gulvet er også ei av de virkelig fine bøkene. Serien er lagt til ei fiktiv øy som skal tilsvare Japan og består av tre bøker pluss en rimelig lang epilog og en prolog (som jeg først oppdaget nå! må hive meg over den snart!). Dette står på omslaget til den første boka:
«I sitt sorte fort på Inuyama har den morderske krigsherren, Iida Sadamu sitt berømte syngende gulv. Det er konstruert slik at det synger hver gang en fot berører det. Ingen snikmorder kan krysse gulvet uten at det høres. Men i en avsidesliggende fjellandsby bor en gutt. Han har ennå ikke oppdaget sin virkelige identitet – og hemmelighetene som gir ham makt til å ødelegge Iidas dødelige planer.»
Et skikkelig eventyr, med andre ord.
Artemis Fowl – Eoin Colfer
Vi brukte å få tildelt et hefte med utdrag fra forskjellige bøker en gang i året på skolen, og det var slik jeg oppdaga Artemis Fowl. Disse var de morsomste bøkene jeg leste på den tida: om det unge forbrytergeniet Artemis Fowl som oppdager en undergrunnsverden med alver og dverger.
Harry Potter – J.K. Rowling
Harry trenger jeg jo ikke skrive så mye om, annet enn at jeg først så De Vises Sten på Etter Skoletid en ettermiddag og tenkte at det så litt kjedelig ut, men så oppdaga jeg magien ikke så lenge etter. Veit ikke hvordan jeg skulle kommet meg gjennom ungdomstida uten Harry, altså.
Tyvenes Herre – Cornelia Funke
Tyvenes Herre er den eneste boka som ikke hører til i en serie. Det er ei bok om de to brødrene Prosper og Bo som er i fare for å bli splittet fra hverandre når moren deres dør og tanta bare vil ta til seg Bo. Så de flykter til Venezia og joiner en tyvebande som hjelper dem med å skjule seg fra privatdetektiven tanta sender.
Cornelia Funke har forresten også skrevet serien som starter med Blekkhjerte, som jeg også var helt forelska i, selv om den aldri fant veien til bokhylla mi.
Hva leste dere da dere var tretten? Er det noen perler jeg har gått glipp av?