❋ Det er ikke så verst å fylle 25 år, altså. Jeg prøvde det på mandag: å starte dagen med bursdagsklem og bursdagstelefoner på bussen til skolen, kanelbolle i matpakka og gave til lunsj, innpakka i papir fargelagt med markeringstusj, fra guttene i klassen, sola som varma i ansiktet på vei hjem fra Dragvoll, å gjøre ingenting en hel ettermiddag, for så å fylle magen med så mange sushibiter jeg bare ville og snakke om alt og ingenting med fire favoritter.
Også har bursdagen bare sneket seg med videre utover uka, med en klem her og en klem der og gratulasjoner som spretter opp i nettleseren. Det har vært skikkelig fint!
❋ Den eldre dama på venteværelset hos legen som la helt om dialekta da ho begynte å fortelle om stedet på Helgelandskysten der ho vokste opp.
❋ Søndagskaffe med Ida og en lang prat om alt som skjer fremover. Kanskje mest om strikkeprosjekter og livet etter masteren. Det er som om det står F R A M T I D A med skrikende, store bokstaver over et mørkt lerret, med den hviskende «se hva som skjer»-stemmen lagt over når jeg tenker på tida etter masteroppgaven. Tidsperspektivet mitt stopper liksom før sommeren – etter det er alt så uoverskuelig og diffust og skummelt. Men det hjelper å ha ei Ida å snakke med det om.
❋ Ho jenta som var ute med jentegjengen og stoppa meg da jeg var ute på tur for å fortelle, med et kjempesmil, at jeg hadde likens jakke som mora.