• Kristine Graneng

    ❋ da Petter hadde bursdag, og vi spiste bløtkake med Med hjartet på rette staden surrende i bakgrunnen en tirsdags ettermiddag etter å ha kjørt på isete veier og jobbet en stund på hver vår kant.

    ❋ himmelen, i mørkelilla og flammende korall, den dagen jeg starta seint, drakk kaffe i små slurker og leste Dag og Tid før jeg tok bussen opp til Dragvoll, til en dag der artikkelsidene fløy avgårde og ting liksom løsna.

    ❋ bøkene som lå og venta på meg i hylla på biblioteket på søndag og en pustepause på ti minutter med Dikt & forbannet løgn, selv om jeg i grunn aldri leser dikt

    ❋ å kjenne hvordan alle de irriterende og frustrerende tankene bare forsvant ei stund etter årets første treningsøkt. Det er så viktig å huske på hvordan det hjelper å bevege seg, muskel for muskel, når tankene hoper seg opp og man blir helt begravet under dem.

    ❋ varme klemmer og tårer som blandet seg med det kalde januarregnet. Yatzyterninger og gode samtaler. Og hvordan det noen ganger kan føles veldig godt å bare stå og skrelle poteter.


  • Kristine Graneng

    Søndag morgen i Thessaloniki. Jeg dro fra gardinene for å se ut på utsikten fra hotellrommet for første gang, dro på meg stilongsen under buksa og gikk ned for å spise oliven og klementiner til frokost.

    Kristine Graneng

    Thessaloniki var minst like kald da som kvelden da jeg kom. Altfor mange minusgrader og vinden fra sjøen som beit i ansiktet. Alle grekerne gikk svartkledde mellom palmene og sitrustrærne, med lua trekt godt nedover ørene og skjerfet helt opp til øynene. Jeg hadde sikkert glidd inn i mengden jeg òg, om jeg ikke hadde kameraet hengende over skuldra og stoppa hver gang jeg stussa over noe jeg så: det forlatte tivoliet med julenissekarusellene, bilene som sto parkert fire i bredda ut i veien, løshundene som lå i parkene eller kryssa veien.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Å gå rundt i Thessaloniki er litt som å gå i et museum, sa Dagfinn. Det er så rart å se hvordan de nye bygningene har blitt bygd opp rundt de gamle og forslitte. Slik som Galeriusbuen og Rotunda, som har stått der siden 300-tallet da det ble bygd av romerne. Nå går hovedgata gjennom byen rett forbi og hasjselgerne henger ved portene. Slik går det når det fjerde og det tjueførste århundre tar hverandre i handa.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Nede ved sjøen ligger Det Hvite Tårnet og på en godværsdag man kan se Olympos på den andre siden av vannet, bak alle lasteskipene. Denne dagen tegnet det seg bare forsiktig i horisonten.

    Kristine Graneng

    Så, så vanskelig å finne en kafé i Thessaloniki som serverte noe midt imellom bare kaffe og fullverdig middag, så vi endte opp med å kjøpe med oss noe fra et bakeri. Mekka for sånne som er glade i alt som er laga med butterdeig.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vi gikk på fotoutstilling, Another Life: Human Flows / Unknown Odysseys på Thessaloniki Museum of Photography, som besto av bilder av flyktninger tatt av greske fotografer (som Angelos Tzortzinis og Yannis Behrakis). Sterkt! Men også veldig gøy å gå på fotoutstilling med Dagfinn som legger merke til helt andre ting i bildene enn det jeg gjør – slikt som linjene og metningen på de oransje redningsvestene. Noen ganger trenger man noen nye blikk.

    Om kvelden pekte vi oss frem til en middag, lurte om det ikke var litt rart å kalle en auberginerett for imam, om vi hadde hørt feil, drakk kaffe på gresk vis på en liten kafé med trekk fra vinduene, satt mange timer og sippet, spilte kort og forklarte regler på en blanding av engelsk og tysk (then you’ll get the stich).


  • Kristine Graneng

    Flukt

    Jeg veit at du sikkert er blitt irritert over kassadamen i butikken som snakker gebrokkent norsk. Og kanskje har du ikke tatt deg tid til å bli kjent med vaskehjelpen på kontoret ditt som du ser nesten hver eneste dag. Og det er greit. Men jeg håper at du tar deg tid og tenker på hva disse menneskene har ofret, hva de har forlatt, hva de har risikert bare for å få lov til å tømme søppelkassen din.

    Leo Ajkic har laget serie om flyktninger. Flukt, heter den. Hittil har jeg sett to episoder. Den første om flyktninger i Libanon, den andre om flyktningene som kommer over middelhavet. Det er så veldig, veldig sterkt til tider, men samtidig så fint og balansert mellom skildringer av menneskene og informasjon om systemene de møter på. Også gir Ajkic så utrolig mye av seg selv, med sin egen bakgrunn som flyktning fra Bosnia på 90-tallet. Serien ligger på NRK Nett-TV, her.

    #lesverden

    Det er så mange leseprosjekter der ute for oss som gjerne vil utvide lesehorisonten noe. Favorittbokbloggen min, Kvardagsbiblioteket, satte i gang med et nå nylig, nemlig #lesverden. Sunniva og Victoria, som skriver bloggen, skal lese bøker fra alle land i verden. Det prosjektet skal nok ikke jeg gi meg i kast med, det blir nok litt for heftig, men jeg vil i hvert fall plukke opp ei og anna bok innimellom som ikke er skrevet av forfattere fra USA eller Vest-Europa. Da passer det ypperlig at de oppdaterer oss på prosjektet sitt med gode tips på bøker de har lest eller gjerne vil lese.


  • Stunden i slutten av uka der jeg setter meg ned og tenker over uka som var, den vil jeg ta med meg over fra ifjor. Det er vel kanskje noe man helst skulle gjort hver dag, når man spiser kveldsmat eller drikker den siste tekoppen for dagen eller akkurat har lagt hodet mot puta, før man lukker øynene – tenke over hva som betydde noe ekstra den dagen.

    Men for å gjøre det enklere denne våren (som allerede begynner å bli nokså travel!), tenkte jeg først og fremst jeg skulle samle de fineste øyeblikkene fra uka. Det virket som om det er de dere har satt pris på òg – også er det fint å kunne sette litt ekstra pris på dem selv også, jo!

    Så da starter vi ett år som skal fylles med mange, mange øyeblikk verdt å minnes med noen av de beste fra årets andre uke. Heng med!

    Kristine Graneng

    ❋ da jeg fløy over Hellas og hele landet var hvitt av snø, og skjermen på flyet viste byer som Delfi og Korint. Sånne steder som jeg nesten ikke trodde var virkelige, men så lå de der da, rett under meg.

    Kristine Graneng

    ❋ middag på en tradisjonell gresk restaurant med servitører som småpratet om været («det kaldeste på tjue år!») og grekere som skled på fortauet utenfor.

    ❋ å ta bussen gjennom skogene i Akershus, uten helt å vite hvor jeg var, med den første genseren jeg har strikka i sekken for å hilse på en liten kar. Også mora hans da, som det alltid er like hyggelig å treffe. Håper jeg får se dem igjen før genseren passer! («kjekt å ha noe å vokse i/aner ikke når jeg blir ferdig med denne» tenkte jeg og endte opp med en genser som var ti måneder for stor)

    ❋ en akkurat passe lang tur med mamma, ute i dagslys og til lyden av fuglekvitter etter å ha lest masterartikler på formiddagen.

    Kristine Graneng

    ❋ å kunne reise en lørdagsmorgen – til iskalde russiske vidder, New Zealand og Himalaya – bare hjemme i sofakroken, med en kopp kaffe til. Så fint når man er så, så sliten etter ei uke på reise, men aldri blir helt mett på eventyr.

    ❋ lunsj med nystekte rundstykker og kantarellene vi plukket i høst med salt og pepper i panna.

    God uke!


  • Forrige uke var jeg på reisefot i fjorten timer. Sto opp midt på natta, etter å ha våkna annahver time, livredd for å forsove meg. Dro med meg kofferten ut i nullføre-Trondheim i retning Thessaloniki. For å besøke han her:

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vi virra gjennom gatene på jakt etter hotellet der jeg skulle bo, Dagfinn pekte på alle de urgamle bygningene og områdene der de forsøker å grave tunneler til undergrunnsbane, men i stedet må pusse frem enda flere urgamle bygninger. Så tok han meg med til en taverna, der noen av vennene hans satt. Vi bestilte akkurat det vi hadde lyst på fra menyen: kjøttboller i tomatsaus, gresk salat med store skiver fetaost, tzatziki. Og det aller beste – fritert squash. Squash, altså. Den beste grønnsaken!

    Også snakket vi om sånt som utvekslingsstudenter snakker om. Reiser og religion og tradisjoner. Føltes nesten som om jeg var tilbake på utveksling selv.

    Kristine Graneng

    Ble overbevist om at grekere er trivelige folk når de kom med gratis dessert, selv om noen hadde bikka rødvinsglasset utover den hvite duken.

    Kristine Graneng

    Måleren på trivelig folk-skalaen skjøt virkelig i været når disse tre kom med bozoukiene sine. Og det var min første lille smakebit på gresk kultur – så fint når man kommer til et ukjent land og det er så trivelig.