Tid for å oppsummere bokåret 2016! I fjor leste jeg en hel del bøker, selv om det jo alltids er mange flere jeg gjerne skulle ha lest. Ei god blanding av mye forskjellig ble det i hvert fall: skjønnlitterært og sakprosa, norsk, tysk og engelsk, klassikere og nyutgivelser. Til sammen leste jeg 29 bøker, i følge Goodreads. Med andre ord et pent utvalg for ei lita kåring.
Årets forfatter
Helga Flatland
Jeg falt hodestups for Bli hvis du kan–triologien i år. Det starta med den første boka, Bli hvis du kan, reis hvis du må, som jeg ikke klarte å legge fra meg da jeg leste den ei helg i januar, samme hvor vondt det gjorde. Flatland beskriver sorgen så godt og personene er så levende at det er vanskelig å ikke leve seg inn i det selv, særlig når det finnes så mye å relatere seg til. I sommer leste jeg de to oppfølgerne også, som var like gode. I juleferien begynte jeg dessuten så vidt på Vingebelastning. Gleder meg til å fortsette.
Årets sterkeste
Farvel Syria. Om eit folk på flukt – Emil André Erstad
Er det ei bok jeg synes var viktig å lese i 2016, så er det denne. I Farvel Syria skriver Erstad om de syriske flyktningene. Han forklarer godt forskjellene på asyl- og kvoteflyktninger, situasjonen i de såkalte nærområdene og responsen flyktningkrisa har fått i Norge og andre land. Men aller sterkest er møtene med syriske flyktninger, både i Norge og i Midtøsten, og historiene deres. Er så glad for at Erstad har skrevet så forståelig og enkelt, men likevel veldig rørende om et tema mange flere burde vite mer om.
Årets mest spennende
Parfymen – Patrick Süskind
Kanskje den mest groteske og avskyelige boka jeg noengang har lest, men så fascinerende på samme tid! Språket er heller tungt, men så beskrivende som jeg tror det må være for at ei slik historie skal fungere. Jeg liker i hvert fall denne boka veldig godt.
Årets mest treffende
Parissyndromet – Heidi Furre
I Parissyndromet beskriver Furre så godt hvordan det er å dra til et fremmed land og skulle prøve å bygge seg et liv der, borte fra alt det man kjenner fra før. Innimellom var det som å lese om meg selv på utveksling.
Årets novellesamling
Bare mjuke pakker under treet – Levi Henriksen
Jeg hadde jo en plan om å lese mange novellesamlinger i år, men plutselig forsvant tida, og sluttresultatet endte bare på tre. To Grytten (hvorav den ene var ei samling av noveller fra andre samlinger som jeg stort sett hadde lest før) – også denne da, av Levi Henriksen.
Bare mjuke pakker under treet er ei samling av noveller med jula som en rød tråd, og det var ganske fin lesning når det lakket mot jul, selv om mange av fortellingene er nokså triste. Mine favoritter var de om den gamle fotballspilleren, om dama som selger juletrær og om soldaten som deserterer.
Måtte 2017 bli et år med mange flere novellesamlinger på nattbordet. Har allerede notert meg noen jeg skal sjekke ut, men tar gjerne mot tips!
Årets koseligste
Als ich ein kleiner Junge war – Erich Kästner
I år har jeg tatt meg selv i å lengte etter å ha noen å lese barnebøker for. Det er jo så mange fine jeg aldri har lest! Heldigvis hadde jeg en god unnskyldning til å lese noen av dem da jeg var i Tyskland og prøvde å lese mest mulig tysk. Det hjelper så mye når språket bare er litt enklere. Denne boka var så, så fin – det er selvbiografien til barnebokforfatteren Erich Kästner, om livet i Tyskland på starten av 1900-tallet og hvordan han opplevde det hele som liten gutt, med eventyrlige illustrasjoner og den beste fortellerstemmen.
Årets morsomste
About a boy – Roald Dahl
I år har jeg ikke lest så veldig mange bøker som har fått meg til å le høyt. Kanskje det må være et mål for neste år – finne noen bøker som virkelig løsner på latteren. Mi absolutt morsomste bok er forresten Haikerens guide til galaksen – men nå sporer jeg av. About a boy, ei bok i samme sjangeren som Kästner si, var i hvert fall ei bok jeg humret av. Så mange herlige, fine historier med illustrasjoner til som virkelig sier mye om hvordan universene til Roald Dahl ble til.
Hva leste dere i fjor? Og hva står øverst på leselista i år?
