Kristine Graneng

  • Kinohøsten

    Jeg gleder meg til å gå inn i kinosalen i høst en helt vanlig ettermiddag eller en langsom søndag, med en liten pose sjokolade i lomma og kroppen boblende av forventning. Det siste virker i hvert fall ikke å være noe problem i høst, for det er så mye på kinoprogrammet som det fint går an å glede seg til. La oss ta en titt!


    Love & Friendship
    Her er jeg litt seint ute, for det virker som om Love & Friendship allerede er ute av kinoprogrammet i Trondheim, men denne må jeg se en eller annen gang. Jane Austen sin humor er så klasse, og når Erlend Loe sier de har klart å overføre den til lerretet på en bra måte, så tror jeg på det.


    SVK – Store Vennlige Kjempe
    Barndomsminner! Jeg husker hvordan Store Vennlige Kjempe var så gruelig skummel, men lun på samme måte (klassisk Roald Dahl med andre ord). Selve historien har blitt borte for meg siden da, annet enn et bilde av kjempen som titter inn gjennom vinduet. På tide med en gjenoppfrisking altså! Å se familiefilmer på kino er dessuten noe av det fineste. Denne må jeg se.


    Kongens Nei
    Jeg liker når det kommer gode norske filmer, og denne gleder jeg meg virkelig til! 


    Løvekvinnen
    Denne hadde jeg på en måte avskrevet, uten å vite noe som helst om den, men etter å ha sett traileren, som jeg syntes var så fin, tror jeg må vurdere å se denne også!


    Café Society
    Woody Allen på kino en søndag bruker å være ganske perfekt, og i høst blir det en ny anledning til det. Jeg er kanskje ikke helt overbevist av historien i traileren, med Steve Carell, 30-tallet og litt lett jazz på toppen – det er verdt å se nærmere på.


    Under kirsebærtrærne
    Dette ser ut som en så søt film med et så fint persongalleri!


    Fabeldyr og hvor de er å finne
    Og så selve høydepunktet til sist! Jeg er så spent på denne filmen, men trailerne hittil synes jeg har vært lovende! Også med Eddie Redmayne da. Smelt.

    Hvilke filmer ser dere frem til i kinomørket i høst?

  • Feldberg, Schwarzwald

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Schwarzwald var nesten litt skuffende etter Alpene, men når jeg ser tilbake i ettertid med det hele litt på avstand, så var det ikke så verst fint der heller! Vi overnatta et stykke utenfor Freiburg, helt vest i Tyskland, og kjørte nedover mot Titisee-Neustadt på formiddagen for å gå opp på det høyeste punktet i Schwarzwald: Feldberg.

    Området er lagt opp så turistvennlig som du får det – det manglet bare asfalt på stiene. Vi parkerte i et digert parkeringshus like ved et vintersportsanlegg, gikk forbi taubanene og videre opp tjue-tretti minutter til toppen. Der oppe var det bygd tre utsiktspunkter. Det ene tårnet var attpåtil et skinkemuseum (kan noen egentlig fortelle meg hvem som går opp på fjelltopper for å besøke skinkemuseum?).

    Heldigvis var utsikten fin – på en dag der været er rett kan man visst se alle de høyeste fjelltoppene: Zugspitze, Chasseral, Mont Blanc. Det var nok ikke så god utsikt da vi var der, men vi så likevel temmelig langt: skogkledde åser den ene kanten og flate gressletter den andre.

    Det er visst ganske mange turstier det går an å gå på Feldberg, men vi fant en som gikk nedover igjen etter å ha besøkt toppen. Tips hvis dere noen gang havner på Feldberg: Ta stien som går på vestsiden! Mye, mye koseligere og nesten ingen folk!

    Mer fra turen:
    Klausenpasset, Sveits
    Vaduz, Liechtenstein
    Jaufenpasset, Italia
    Cascate di Stanghe, Italia
    Innsbruck, Østerrike
    Garmisch-Partenkirchen, Tyskland

  • Harry Potter and The Cursed Child

    Det har begynt å bli en stund siden den kvelden i München da jeg sloss med meg selv om jeg skulle lese ferdig boka eller ikke. Lese ferdig boka-siden vant, selvsagt – gullmedalje til de som har selvdisiplin til å spare på slike bøker! Det tok derimot en god del mer tid å fordøye den, men her er noen tanker (helt uten spoilere).

    Kristine Graneng

    Jeg har vært litt skeptisk. Når det har vært snakk om spin offs og små drypp av informasjon fra Potter-universet, har bekymringsrynkene dukka opp i panna mi. Ikke ødelegg barndomsmagien, har jeg tenkt, passe engstelig for at den verdenen jeg levde meg så inn i helt fra jeg var ni-ti år til jeg gikk på ungdomsskolen på et eller annet vis skulle bli ødelagt. Nå er jeg ikke så bekymra lenger.

    Universet i The Cursed Child er det samme gamle Potter-universet, så absolutt. Å treffe igjen de fleste av karakterene, med noen få unntak, var som å treffe igjen gamle venner – selv om noen kanskje hadde blitt litt voksnere i løpet av årene, var de likevel til å kjenne igjen. Men jeg likte nok aller best de nye: Samspillet mellom de to minste var så fint med så mange gyldne sitater og så mange følelser det går så veldig godt an å kjenne seg igjen i, selv om plottet er rimelig heftig og så utrolig fjernt fra min virkelighet. Jeg grein allerede på side femti.

    The Cursed Child er jo et skuespill. Jeg har i grunn aldri lest noe skuespill før, annet enn som del av pensum, men jeg ble overraska hvor lett det lot seg lese og overføre til bilder i det samme universet som da jeg leste bøkene. Dramaturgien er nok kanskje det som skiller skuespillet mest fra bøkene – det blir liksom så mye mer rett på sak når alle de små krumspringene er luket ut.

    Akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde vært litt mer open minded tidligere og skaffa billetter til teateret i London, men enn så lenge trøster jeg meg med at det ikke er så lenge igjen til Fabeldyr og hvor de er å finne. Always <3

  • Uka som var: 33

    Jeg tenkte jeg kunne børste støv av søndagsresyméet mitt igjen. Det er så fint å kunne sette seg ned og tenke over uka som har gått, ta vare på de fineste hverdagsøyeblikkene og sånt man ellers har lett for å glemme. Men så er det jo en gang sånn at søndagene fort forsvinner de også, til alt annet enn å sitte ved datamaskinen å skrive, så si hei til gammelt konsept, nytt navn. Gi meg gjerne et hint hvis dere liker det/ikke liker det/synes noe mangler.

    Også håper jeg dere får ei fin uke 34!

    Ukas gladsak
    Jeg er tilbake i Trondheim! Så mange folk jeg bare kan sende ei melding og spørre om har lyst til å finne på noe, så godt å treffe alle ansikt til ansikt igjen, så mange nye steder å oppdage og så mange gamle perler å finne igjen. Trondheim, du er fin!

    Kristine Graneng

    Ukas avhengighet
    Blåbær! Klarer ikke tanken på å sitte inne når jeg veit at skogen er full av store, dypblå bær som venter på meg. Heldigvis har jeg fått samboere som inviterer ut på blåbærtur, og i går var jeg og Petter på tur i skogen og fant enda mer bær. Gleder meg til blåbær-is og pannekaker med blåbærsyltetøy i høst!

    Ukas skuffelse
    Fant ingen kantareller i skogen. Bare fluesopp og andre rare sopper. Drømmer om én gang å bli ho som veit om alle de beste kantarell- og moltestedene.

    Kristine Graneng

    Ukas forvirrende
    Da jeg var nede i sentrum en dag og alle rundt meg snakka tysk. Når jeg drar fra tyskerne, kommer de til meg. Sesong for tyske cruiseskip nå altså.

    Ukas «bra jobba!»
    På søndag kunne jeg endelig trykke ”send” på eksamensoppgaven. Så rar følelse å være ferdig med noe man har surra med i mange måneder. Nå er det ingen vei tilbake, men jeg har levert! 15 sider om den danske EU-avstemningen i fjor på tysk – det synes jeg fortjener et klapp på skuldra.

    Også er det bare én oppgave igjen før jeg kan si meg ferdig med Tyskland for nå og komme i gang med livet i Trondheim sånn på ordentlig.

    Kristine Graneng

    Ukas musikk
    Dette har vært ei dårlig musikkuke, for jeg har rota vekk ørepluggene mine og får ikke hørt noe særlig på noe som helst (krysser fingrer og tær for at de ligger hjemme!). Derfor ble det musikalske høydepunktet torsdagskvelden da vi satt ved Nidelva, spytta morellsteiner over muren og hørte på Sondre Justad på Pstereo fra den andre sida av elva. Så koselig, selv om alle sangene hans høres like ut i mine ører!

    Trondheim har bare mer og mer fin musikk å by på, syns jeg, og jeg har allerede begynt å plotta inn konserter i kalenderen. Skal kjøpe den første billetten i kveld. Gira!

    Uka som kommer
    Denne uka er allerede fylt med store og små planer: eksamensskriving, biblioteks- og kaffedater, linjeforeningsfest og en tur hjem. I dag fikk jeg dessuten vite at jeg bør finne tema for masteroppgaven i løpet av uka. Jeg som tenkte det skulle bli en forholdsvis myk start, også kommer det faktum at jeg skal skrive masteroppgave om et halvt år og stiller seg rett foran nesa mi. Virkelighetssjekk!

    Hva er høydepunktene deres fra uka som har gått? Noen planer for uka som kommer?

  • Fire dager

    Vips! så nærmer vi oss slutten av uka igjen, men heldigvis er den ikke helt ferdig enda. Fremdeles er det litt tid til å gå i shorts, lese bøker, plukke blåbær, drikke kaffe og ligge langstrakt på sofaen. Det har i hvert fall jeg tenkt å gjøre! Enn så lenge – la oss ta en liten titt på fire dager fra forrige uke.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Onsdag. Jeg våknet opp i syttitallshuset hos mamma på Ås etter å ha sovet litt lenger enn planlagt, skrev oppgave med utsikt til epletreet i hagen, kornåkre og universitetet, spilte Danser med ulver på piano når jeg ville ha pause (fordi det er det eneste stykket jeg kan utenat), spiste årets første ordentlige høstmiddag med villsvin og kantareller.

    Kristine Graneng

    Torsdag. Jeg tok bussen til Oslo for å treffe ei venninne med den fineste gravidmagen, ble minnet på at jeg ikke lenger var i Tyskland hver gang jeg stilte meg til høyre i rulletrappa eller lurte på om jeg hadde huska å ta ut kontanter. Også glemte helt av at jeg hadde kameraet i veska fordi det var så mye å snakke om.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Lørdag. Det var den dagen hjemme da svalene stupte mellom alle byggene på tunet og sola og vinden sloss om å bestemme om jeg skulle ha jakka på eller av. Jeg pakka for å flytte igjen og gikk tur for å hilse på kvigene og den nye naboen, en liten minigris, da jeg trengte en pause. Bestefar reparerte gummibåt i garasjen, og bestemor serverte rømmegrøt og velkommen hjem, Kristine-kake.

    Kristine Graneng

    Søndag. Jeg fikk nye nøkler i handa og ble trondheimsboer igjen. Spilte kort på Byneset, og om kvelden dukka disse tre opp i åkerkanten.