Kristine Graneng

  • München → Trøndelag

    Om bare noen timer sitter jeg på et fly hjemover med vinterklærne i bagasjen. En liten midt-i-utvekslingssemesteret-pause. De siste to og en halv månedene har gått så fort, men München har på en måte begynt å føles litt som et hjem det også. Med egne rutiner og vaner; bussturen til universitetet, bibliotekaren som gir meg leseplasskortet og sier «bitte» og jeg som svarer med et «danke» og finner et sted å sitte innenfor rekkevidden til det trådløse nettet, mozzarella og bayersk melk i handlekorga på butikken, «Hei! Skal noen i kantina i dag?» i facebook-chatten med gjengen fra språkkurset, å møtes under det store skiltet på sentralbanestasjonen for å dra på oppdagelsesferd i Bayern.

    Men nå skal jeg altså hjem til Trøndelag før den siste München-etappen. Jeg skal gå i teateret, jeg skal gi ordentlig norske klemmer. Jeg skal gå tur ute om natta hvis jeg vil, spise frokost lenge, og ikke minst feire 17. mai (som helst sikkert blir strålende uansett vær, for jeg skal ha være sammen med verdens fineste gutt og har dessuten hørt rykter om at Diplom-is har kommet med lakrisis)!

    Midt oppi sommerfugler i magen og hoppe rundt fordi jeg gleder meg–stemningen, så har jeg ikke glemt at det er torsdag i dag, og jeg har rota litt rundt i arkivet igjen. Hva passer vel ikke bedre enn noen nasjonalromantiske kyr beitende på svabergene hjemme en varm julikveld?

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Translation:
    I’m going home today! Just for some days, but I’m really looking forward to long-lasting, intense hugs, reading Norwegian literature, taking a walk in the middle of the night if I want to and to celebrate our national day next Tuesday.

    And since it’s Throwback Thursday today, I thought sharing these snaps of grazing cows at our farm would be a good idea – can’t wait to see this scenery again!

    , ,

  • Søndagsresymé

    I går kveld satt jeg på et tog hjem fra Passau, så gule rapsåkrer og lilla lavendelfelt, kirketårn og småbyer fly forbi vinduet med Little May som sang «Boardwalks» på øret, og jeg tenkte nok en gang at livet kan gå mye opp og ned i løpet av sju dager, men at det heldigvis er de gode øyeblikkene som virkelig setter seg.

    Her kommer nok et lite søndagsresymé, riktignok på en mandagskveld, med noe av alt det fine fra forrige uke.

    Kristine Graneng

    – Å dingle med føttene fra en mur ved Ammersee etter å ha gått langt, høre lyden av bølgene som slår mot stranda og spise is fra en av kioskene langs strandpromenaden. («Stra-tsj-k…,» sa språkforvirra Kristine. «Ah, stracciatella!» sa mannen bak disken.)

    – Piknik i parken med noen av de fineste menneskene i München, på et teppe av tusenfryd, med tre måter å flette blomsterkranser på og lange diskusjoner om tysk mat og hvordan alt det beste egentlig kommer fra Italia.

    – Anton som hadde bursdagsfest, holdt tale og sa at «München for meg er dere» slik at jeg nesten måtte tørke en tåre fordi det var så fint sagt. (Også vodka etterpå, for det er visst slik russere feirer det meste.)

    Kristine Graneng

    – Å sitte under et blomstrende epletre i Olympiaparken og se Alpene forsvinne i solnedgangen mens jeg snakket med Petter på telefonen. Så fint å kunne dele sånne øyeblikk litt i hvert fall, selv om han er langt unna.

    – Da jeg gikk og engstet meg hele dagen og prøvde å overbevise meg selv om at det bare var tull uten at det gikk, og jeg møtte Ida på kvelden som sa at «det har du ingen grunn til» og jeg plutselig ble noen kilo lettere. (Også spiste vi kake fra Maelu, og jeg ble litt tyngre igjen, men på den bra måten.)

    – Pistasjis på en benk i parken på veien hjem fra biblioteket på lørdag. Den mest velfortjente isen denne uka.

    Translation:
    Last night I spent on a train back from Passau, watching the yellow rapeseed and violet lavender fields, church towers and small villages pass by, while listening to «Boardwalks» by Little May. Such a lovely way to end a great week. Some highlights:

    – Sitting at the sea promenade by Ammersee after a long walk in the sun, eating an ice cream cone and listening to the waves.

    – Picknick on a carpet of daisies with some of the finest people in Munich, testing ways to make flower crowns and discussing German cuisine and how all the best food in Germany really comes from Italy.

    – Anton celebrated his birthday and held a speech, saying «you are the people who make Munich great for me», which was rather touching, and then there was vodka, because Russians…

    – When I was worrying about everything possible the whole day and then met up with Ida who told me there was no reason to and made me feel several pounds lighter. Then we ate cake at Maelu, and I put on some new weight, but of the good kind.

    – Pistachio ice cream on a benk in the park on my way home after spending the whole Saturday morning at the library. The most well deserved ice cream of the week.

  • Hva har jeg i veska?

    Kristine Graneng: Hva har jeg i veska?

    De av dere som kjenner meg vet at jeg har en vane med å stappe alt mulig i lommene mine. Som regel har jeg ganske store lommer. Det betyr mye plass. Og når noe først kommer inn i ei lomme, så kommer det heller sjeldent ut. Så dette er kanskje egentlig et sånt «det jeg har i veska og det jeg skulle hatt i veska men har i lommene»-innlegg, men la gå.

    Dette er det jeg har i veska for tida, i utvida forståelse av ordet.

    Tre notatbøker og to penner. Ei for gloser, ei jeg fyller med fine ting i München og andre München-tanker som dukker opp. Også kalenderen min da, akkurat passe liten og søt.

    Lommebok. Ei nokså slitt kjøpt på Glitter for noen år siden. For tiden fullstappa med euro-cent. (Hva skal man egentlig med 0,01 €?)

    Nødproviant. Corny med peanøtter og sjokolade og noen biter sukker.

    Kart. Fordi jeg snart må lære meg hvordan sentrum henger sammen i denne byen.

    Paraply. Veit aldri når man får bruk for en paraply, særlig ikke en rødprikkete som man kan gå og nynne Singing in the rain under.

    Boka jeg leser. Akkurat nå Die Frau auf der Treppe av Bernhard Schlink, som er litt rar, men jeg liker den.

    Øreplugger. De hører jeg for tida på podcaster med når jeg er ute og går. Og Beyoncé og Meghan Trainor når jeg er ute og jogger.

    Lipsyl. Knallrosa Babylips og en Carmex.

    Pilotbjørn-nøkkelknippe og biblioteksskapmynt. Jeg synes fremdeles bjørnen min er så kul, og nå har han fått følge av en mynt jeg bruker til å låse alt jeg ikke trenger inne i et skap når jeg er på biblioteket.

    Mobil. I etui som matcher veska mi. Noe annet skulle jo bare mangle.

    Og det var det. Helst skal jeg forresten også ha med ei flaske vann, men det har jeg en tendens til å glemme, sannsynligvis fordi det ikke er så lett å bare putte i lomma på vei ut.

    Translation:
    What I carry with me in my bag (but mostly in my pockets).

  • Slikt man kan bruke tid på i München

    Kristine Graneng

    Nå har jeg bestilt flybillett hjem. 9. august, da er eventyret mitt i München over.

    Det føles ganske rart å sette punktum for tida mi her på den måten. Plutselig virker høsten så nær, selv om det heldigvis enda er tre måneder igjen. Jeg kjenner jeg blir litt stressa av tanken på alt jeg vil gjøre og på alt jeg må gjøre (finne hybel i Trondheim for eksempel – blir strålende glad om noen vet om noe som er ledig fra august av). Når både tida er begrensa og jeg er begrensa, da er det jo ikke så lett å greie alt. Men noe skal jeg rekke over. Først og fremst dette:

    Gå tur i alpene
    Det har jeg drømt om så lenge. Sannsynligvis siden første gang jeg så Sound of Music og familien Von Trapp la av gårde oppgjennom fjellsiden i sluttscenen av filmen. 

    Dra til Innsbruck, Nürnberg og Regensburg
    Veldig mange av de internasjonale studentene her reiser rundt i hele Europa. (Forrige uke hørte jeg om ei som skulle ta buss til Amsterdam, videre til London og tilbake – villt!) Det har jeg jo egentlig muligheten til ellers også, så jeg vil først og fremste oppdage byene her i nærheten. Innsbruck, Nürnberg og Regensburg tror jeg er de som er på toppen av lista mi.

    Finne de aller beste kafeene
    Jeg har allerede funnet så mange fine kaféer her, men jeg har fremdeles ganske mange på lista mi over sånne som jeg må ta meg tid til å sjekke ut. Så fint da, at kafébesøk er kompatibelt med oppgaveskriving!

    Se München fra Olympiatårnet
    Utsikt over München høyt oppe fra, med alpene i bakgrunnen. Det gleder jeg meg til.

    Bade i en av innsjøene utenfor byen
    Å ta s-banen ut fra byen etter skolen en ettermiddag, kjøpe is i en kiosk på stranda og svømme en tur innsjøen. Det høres ut som en bra plan (og dessuten uungåelig hvis det virkelig blir nesten 40 grader om sommeren)!

    Besøke dyrehagen
    Det trenger jo egentlig ingen forklaring, gjør det vel?

    Skrive de fleste oppgavene mine på tysk
    Jeg skal skrive fire semesteroppgaver og tre hjemmeeksamener mens jeg er her, og målet mitt er å få skrevet de fleste på tysk heller enn engelsk. Enklere sagt enn gjort (særlig når innholdet er krevende nok og det tar så mye mer tid), men prøver å fortelle meg selv hvor mye mer jeg lærer hvis jeg gjør det. Er liksom nå jeg har muligheten til å bli skikkelig god i tysk.

    Finne god falafel
    Mens man kan finne falafel på hvert hjørne i Hamburg, er det som regel bare pølser og wienerschnitzler her, men jeg har troa på at det må finnes et sted.

    Dra til Zugspitze
    Tysklands tak, eller hva man skal kalle Tysklands høyeste fjell, må jeg nesten få med meg. Dessuten får jeg samtidig besøkt Garmisch-Partenkirchen, som også står høyt på lista over sånt jeg vil få med meg.

    Translation:
    I’m returning home in August (:O), but before then, I have so many things I’d like to do here: go hiking in the Alps, visit Innsbruck, Nürnberg and Regensburg, find the coziest cafés, swim in the lakes outside the city, visit the zoo, learning to write academic German, find good falafel and go to Zugspitze.

    ,

  • Fjærland

    Tilbake i tid-torsdag og dét på en fridag! Det skal feires med et tilbakeblikk til et av de fineste og mest magiske stedene jeg veit om: Fjærland.

    Ikke nok med at ei av de tøffeste damene jeg veit om ble født der for over 86 år siden (og det er nokså magisk i seg selv), men Fjærland har liksom alt: bokbyen, et hotell som ser ut som noe fra et eventyr, isbre og grønn fjord. Sist jeg var der var sommeren for to år siden. Vi besøkte gravstedet til oldeforeldrene mine, traff slektninger på butikken, plukka blåbær foran breen og besøkte sauene på den gamle stølen til besta.

    Og ténk det; at ikke bare besta mi, men også en amerikansk visepresident kan ha røttene sine herifra, i en liten krok innerst i ei fjordarm. Det synes jeg er fint å tenke på. At små steder også kan ha store mennesker.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Translation:
    This is the place where my grandmother grew up. The summer two years ago we went there to visit the graves of my great grandparents, to see the glacier and to say hi to the sheep at the old støl.

    ,