Kristine Graneng

  • Våronn og bjørkesprett

    Hangersletta

    Tenk å være så heldig å få oppleve våren to ganger i løpet av et år! Våren i England kom som ved et fingerknips. Fra den ene dagen til den andre blomstra magnoliaen og kirsebærtrærne. Våren på Byneset er litt langsommere, men likevel forandrer den omgivelsene så fort at jeg er sikker på at man kan se det om man setter seg ned og følger med. Grønt gress som vokser opp opp blant de visne stråene fra i fjor. Løvet som folder seg ut.

    Da jeg kom tilbake fra Liverpool, var det minusgrader og grått. Da jeg kom tilbake fra påskeferien var alt i ferd med å bli grønt og hvitveisen lyste i veikanten. Petter er i gang med våronna. Nå står de lodne seljene og lyser mot nypløyd jord. Og i løpet av denne siste uka, som har vært mer som en midtnorsk sommer, har bjørka sprettet og solbærbuskene har fått blader og de siste påskeliljene er i ferd med å folde seg ut.

    Rådyr

    Mandag våkna jeg tidlig av sola inn på soverommet. Oppe i bakken sto det to rådyr og beita. Etter det har jeg ikke sett dem – det begynner vel å bli nok av mat i skogen nå som snøen og isen er borte. Så fort det er nok gress å ta av, skal kyrne løpe rundt her ute. Det er noe av det beste som skjer i løpet av våren – våryre kyr som endelig slipper ut etter en lang vinter. Jeg har sagt til Petter at han må sende meg en filmsnutt når det skjer. Slik så det ut i fjor.

    Byneset

    Når jeg kommer tilbake i juli, vil alt dette være grønt. Grønne, bølgende byggåkrer og grønne løvtrær. Og kanskje finnes det noen markjordbær og blåbær innimellom. Slik en luksus det er å bo så tett på naturen!

    Byneset

  • Alt det fine som våren er

    Sola står opp lenge før meg nå. Hvitveisene blomstrer langs veiene. Bjørka er i ferd med å springe, og jeg vipper et sted mellom å tenke at det er bra og at det er dårlig når nesa blir tett. Men det jeg i hvert fall kan tenke med sikkerhet er at det er bra at det er vår.

    Det er som om jeg kommer i ei anna stemning når vi runder april og vi plutselig befinner oss i mai. Jeg blir dratt tilbake i tid til da jeg sto opp grytidlig for å rekke å gå en runde rundt åkrene hjemme og spise frokostblanding på trappa der sola akkurat rakk bort før jeg måtte springe til bussen til skolen. Hittil i mai har det snødd like mye som sola har stått på, men for neste uke viser meldinga 15 grader og sol, og om ikke lenge har jeg det som føles som all verdens tid til å nyte alt det som er våren – alt det jeg sitter og dagdrømmer om på lesesalen.

    Tranøya – Kristine Graneng

    ❀ fylle luft i dekkene, kjøpe sykkelhjelm og tråkke utover mot Byneset sammen med alle femtiåringene i stramme tights

    ❀ plukke hvitveis og markblomster i eggeglass

    ❀ prikle tomatplantene og la gresskarene vokse seg store

    München – Kristine Graneng

    München – Kristine Graneng

    ❀ legge nye bøker i bunken på nattbordet. Bøker som jeg kan lese sakte eller fort, akkurat som det passer, og som jeg kan ta med ut på plena eller ned i en park

    ❀ finne krukker til urtene som skal få stå på kjøkkenet

    ❀ rope hurra hurra hurra og spise årets beste frokost i bunaden for første gang

    17. mai – Kristine Graneng

    17. mai – Kristine Graneng

    ❀ lange dager i bymarka når stiene endelig er tørre, gå til beina er slitne, stoppe, bruke jakka som sitteunderlag og ta nista frem fra sekken

    ❀ den første softisen

    ❀ kyr som springer ut på beitet

    Bymarka – Kristine Graneng

    ❀ dra på skattejakt på loppemarked og på Fretex

    ❀ vårsko, myke og lyse

    Hva med dere? Hva er det aller fineste med våren?

  • Prunus triloba

    God søndag! Hva gjør dere i dag? I helga er mamma på besøk. Hittil har vi sjekket av to av fire ting på lista mi over sånt som er fint å finne på med mamma i München, og i dag står de to siste for tur: die alte Pinakothek (må jo dra på museum når det er søndag!) og Englischer Garten.

    Mamma har dessuten lært meg at de rosa trærne mine heter rosemandel (prunus triloba). Det går det jo an å feire med noen flere bilder av dem!

    Kristine Graneng
    Kristine Graneng
    Kristine Graneng
    Kristine Graneng

    Translation:
    My mum’s visiting me this weekend. In between checking of things on my things to do with my mother in Munich-list, she has thought me that my pink trees are called flowering almond (    Prunus triloba). Hope you all have a lovely Sunday!

    ,

  • Om rosa trær og om blogging

    Det er så fint å gå ute i gatene nå og se hvordan alt forandrer seg fra dag til dag. Det er hele tiden noe som er nytt; gresset har blitt litt grønnere, et tre har omsider fått blader. På mandag var jeg ute og jogget (med verden i en eneste stor tåke; ikke fordi jeg springer så fort, men fordi jeg stort sett verken har briller eller linser på når jeg jogger). Jeg rundet et hjørne, og så: BAM! ROSA! En hel allé med rosa trær. Elsker våren! <3

    I dag har jeg seminar fra halv ni (tror det er det tidligste de begynner med noe som helst på universitetet her – tyskerne er visst ingen morgenmennesker!), og etter det skal jeg kaste meg over pensum for neste uke og begynne å planlegge semesteroppgaver. Det er liksom litt enklere å være på forskudd når alternativet er å sitte innesperra på et bibliotek når sommeren virkelig kommer.

    Men det er kanskje ikke så spennende å høre om (eller hva vet jeg?), så her kommer ei liste om blogging i stedet.

    Når startet du å blogge?
    I 10. klasse, kanskje? Det eldste innlegget mitt her er fra 2008, i hvert fall. Da jeg nettopp hadde starta på videregående og var helt oppslukt av Twilight. Men har pusla med nettsider og sånt stort sett siden jeg oppdaga hva internett var.

    Hva er det beste med å blogge?
    Å ha et sted der jeg kan leke meg med ord og bilder!

    Hva er det verste med å blogge?
    Når jeg så gjerne vil gjøre noe kreativt, men det bare blir helt håpløst og jeg føler meg teit og dum. Også er jeg redd for å skrive noe som noen kan oppfatte på en måte som jeg ikke kan stå inne for. Det er jo fint å kunne dele det jeg gjør her med andre, men det kan være vanskelig å være helt innforstått med hva det faktisk innebærer bestandig.

    Hvilke innlegg liker du best å skrive?
    Aller best liker jeg å skrive om tema som engasjerer meg, enten det er smått eller stort. Jeg synes det er så fint å kunne dele følelser og opplevelser, særlig når det meste jeg ellers skriver er så faglig. Og jeg liker så godt hele skriveprosessen; når man virkelig finner flyten, og det å bruke lang tid på å lete etter de rette ordene. Jeg synes også det er gøy å kunne dele sånt som ikke er fullt så personlig: bøker jeg har lest som jeg synes andre også bør lese, landskap som tar pusten fra meg, små ting som gjør hverdagene ekstra fine.

    Og favorittinnleggene dine er?
    Jeg sovner til lyden av bølgene og våkner til lyden av jagerfly
    Å kjenne på hvor man kommer fra
    Det jeg savner mest her er hei og ha det

    Hvilke blogger liker du best å lese?
    Blogger som gir meg lyst til å klappe igjen dataskjermen og finne på ting. Favorittene mine finner dere her.

    Hva tenker du om bloggen din fremover? Er det noe du vil fortsette med lenge?
    Jeg tenker at så lenge jeg synes det er gøy og det ikke tar tid fra andre, viktigere ting, så fortsetter jeg! Akkurat nå synes jeg det er kjempefint å kunne dele alle inntrykkene og opplevelsene mine her i München på bloggen og forhåpentligvis inspirere noen andre til å ta tak i det de har lyst til å gjøre, enten det er å dra på utveksling eller hva som helst annet!

    Er det å ha mange lesere viktig for deg?
    Det kommer helt an på. Det er ikke så farlig for meg hvor mange som leser om hva jeg gjorde forrige mandag, men hvis jeg har et budskap å formidle, så vil jeg jo selvsagt at så mange som mulig skal lese. Det jeg uansett setter aller mest pris på ved at jeg har lesere, er å høre andre sine synspunkter på det jeg skriver om, enten det bare er hverdagslige ting, bøker og sånt eller større temaer – så legg gjerne igjen en liten kommentar! :) Kanskje kan dere fortelle meg hva dere synes det er mest interessant å lese og se her også?

    Liste fra Karen Anna med noen endringer.

    ,

  • Små eventyr og store eventyr

    Trondheim blir stadig grønnere og jeg stadig blidere. På tirsdag leverte jeg bacheloroppgaven min og feiret med et av de mest inspirerende menneskene jeg vet om. Det er så kjekt å få bruke tid sammen med venner som gir deg lyst til å hoppe på neste fly og dra ut på eventyr. I det minste til å bli litt flinkere til å benytte seg av de mulighetene man får. Det var for så vidt det jeg gjorde torsdag formiddag. Ikke så langt, riktignok, bare til Oslo, men plutselig har jeg en sommerjobb jeg virkelig gleder meg til å starte i og kan bruke sommeren til å dra på nye eventyr i hovedstaden.

    Og enn så lenge, mens jeg enda har eksamen hengende over meg (akkurat nå hjemmeeksamen i tysk 30-tallslitteratur…), finner jeg små eventyr i de rommene jeg har tid: fine gåturer i Trondheim som plutselig fikk våren kastet over seg, volleyball og grilling med naboer jeg egentlig ikke kjenner, morgenstunder med Frode Grytten, koselige kvelder med gode venner.