• «Kan vi ikke stikke bort på haugen og hilse på sauene?» sa jeg til Ingeborg, der vi satt med hver vår bok i hagen i Brumunddal og rynket litt på nesen over at sola forsvant bak skyene. Også gjorde vi det, før vi fortsatte dagen med å spille kubb og spise lunsj ute med vannmelon og spekeskinke. Ah, gøy på landet <3

    (Ikke det at det ikke er kjekt i byen også altså, men her går allting så fort at jeg nesten ikke rekker summe meg. Plutselig er det blitt august nesten uten at jeg har merket at dagene har krøpet forbi.)


  • Kinosøndag, som jo er ganske bra i seg selv, er liksom hakket bedre når man sitter sammen med en liten sogning som hvisker «Det her va ein morsom film!» midt under filmen. I dag var jeg så heldig å bli invitert med av onkel og familien, og plutselig ble en heller våt og grå søndag i hovedstaden ganske så lys.

    Her er et tilbakeblikk på en annen av dagene fra ferien hjemme da gjengen var på besøk. Vi gikk opp på Lysøyfjellet (som definitivt ikke er et fjell i Sogn-målestokk, men likevel har overraskende god utsikt). Det er til og med ei hule der, med vanndråper som skinner som diamanter på veggene. Det er ikke så dumt å være der på en søndag heller.


  • Jeg har blitt en gjenganger på Deichmanske. Jeg leser den siste siden i en bok, klapper den sammen så den gir fra seg et sukk, lar den synke inn. Og så rusler jeg meg en tur på biblioteket etter jobb for å finne meg ei ny.

    Doppler – Erlend Loe

    Egentlig leita jeg etter Naiv. Super. Slik jeg har skjønt det, så er den noe alle burde lese, men så fant jeg ikke den, og da ble det Doppler i stedet. Doppler handler om en mann som er lei av folk og av å skulle være flink hele tiden, så han flytter ut i skogen. Slik kan vel de fleste føle det innimellom, uten nødvendigvis å ty til like drastiske virkemidler. Boka er i hvert fall passe absurd, for det blir det når hovedpersonens beste venn blir en elg og målet i livet er å lage en totempæl.

     

    Bikubesong – Frode Grytten

    Jo mer jeg leser, jo mer forelsker jeg meg i Frode Grytten sine ord, og Bikubesong er definitivt den boka han har skrevet som jeg er mest forelska i akkurat nå. Den har 25 korte fortellinger som alle handler om noen i Murboligen i Odda. Noen historier er ganske vanlige, mens andre tar litt av, men alle er de så velskrevne at jeg måtte stoppe opp og lese enkelte partier flere ganger, bare for å se på hvordan ordene var satt sammen.

    Og alle historiene er så fint sammenvevd. Jeg liker det, hvordan de liksom hinter videre.

     

    Popsongar – Frode Grytten

    Popsongar leste jeg rett etter Bikubesong, fordi jeg ikke kunne få nok. Kanskje ble det litt mye på engang, for den satte liksom ikke like mye spor som Bikubesong. Men fin er den, den òg. 24 timar, 24 stader, 24 songar, 24 historier står det på omslaget av novellesamlinga. Aller, aller best likte jeg den første. Bare les:


  • Den rosa skya har begynt å dampe bort, og jeg kjenner savnet i magen. Savner hjemme. Savner å diskutere verdenspolitikk med bestefar før jeg skal legge meg. Savner mamma si grønnsakssuppe. Savner å kunne springe over gårdsplassen i pappa sine tøfler. Savner han som alltid får meg til å smile. Savner sene sommerkvelder ute.

    Men heldigvis har jeg fremdeles verdens beste sommerjobb og en hel by som jeg enda ikke er ferdig med å utforske. På langt nær. I går tok jeg på meg joggeskoene og gikk oppover langs Akerselva med kameraet over skuldra. Så fint å koble av til lyden av stryk, andekvakk og synet av folk som sitter på benker og ser ut som om de ikke har noen verdens ting å tenke på, annet enn det som står i boka de leser.

    Og om dere har noen oslotips å dele med meg, så sier jeg ja, takk, veldig gjerne.


  • Jeg svever på ei sky som er like rosa som rosehagtornen i hagen til mamma. For man blir slik av ei uke i Trøndelag, med gode klemmer, solbrent nesetipp, bursdagsfeiring, hjemmelaga ingefærøl, flyndrekasting i fjæra, fine solnedganger, kortspilling og fjellturer.

    Det var kort oppsummert sommerferieuka mi i år. Den lange versjonen får dere få senere.