Kristine Graneng

  • Høstplaner

    Den første høststormen har kommet og gått (jeg håper det er bra med alle hjemme!). Jeg møtte Amy i København – en siste utflukt i semesterferien – men nå er jeg tilbake i Berlin, og neste uke begynner altså et nytt semester. Jeg kommer nok aldri helt til å bli vant til denne rytmen, men nå er det i hvert fall sikkert at det er høst på ordentlig.

    Jeg har lengta litt etter den ei stund allerede, leika med tankene på sånt jeg vil gjøre.

    Konserter. Det første høstpirret kom i slutten av august. Det var ei av ukene det var kjøligere i lufta. Jeg var på jazzbaren i nabolaget og hørte en hyllest til Billie Holiday og Ella Fitzgerald med en fabelaktig dansk vokalist. Satt på en litt ukomfortabel barkrakk med et glass rødvin, så for meg regnet mot rutene glitre i neonlyset og tenkte at dette ville jeg gjøre mer de neste månedene. Jeg har allerede rukket en tur til med Ida da ho var besøk, og det var vel så koselig. En kveld skal jeg dessuten sette meg ned og se om det er noe spennende nytt å høre på hos noen av de andre scenene i byen denne høsten.

    Gå på kurs. Et av målene mine i høst er å dra på ett eller annet kurs. Hva er ikke så viktig. Jeg er mest interessert i å møte noen nye folk. Jeg var på kajakkurs i sommer, og det var fantastisk. Ei helg i rufsete vær og med slitne armer, men med veldig hyggelige mennesker. Kajakksesongen er dessverre litt på hell, men høsten må da også være ei god tid for andre typer kurs? Foreløpig vurderer jeg tango, blomsterbinding og innføring i akvarellmaling. Også finnes det sjokoladesmaking! Gode muligheter til å finne nye bekjente med felles interesser altså.

    Grøt. I høst føler jeg sterkt for å spise grøt! Enkelt og trygt, men med mulighet for uendelig med variasjon. Vil spise havregrynsgrøt med epler og peanøttsmør. Eller med pære og rista hasselnøtter. Byggmelsgrøt, som mamma lagde da vi var små. Grøt fyller dessuten en liten hyllemeter på butikken her, så det bør gå an prøve litt forskjellig uten å legge inn altfor mye innsats.

    Bøker. Jeg forhåndsbestilte den nye boka til Philip Pullmann her om dagen. Aller siste bok om Lyra og Pantalaimon. Den kommer i slutten av måneden! Jeg gleder meg sånn! Ellers har jeg ikke så mange bøker jeg absolutt vil lese i høst. Kanskje dette er høsten jeg prøver meg på Wuthering Heights igjen? Eller kanskje vil jeg helst gå inn i en bokhandel, plukke med meg noe spennende og gå rett til en kafé for å lese? Planlagt impulsivitet, YOLO.

    Sjokolade i Goltzstraße. Apropos kafé. Det ligger en sjokoladebutikk og -kafé i Goltzstraße, Winterfeldt Schokoladen, som ser fantastisk ut utenfra, men som jeg aldri har vært inne i. Den har blitt til et slags drømmested: Det ringler i døra når jeg kommer inn, kragen på kåpa er slått opp, brillene dugger. Jeg finner meg et sted ved vinduet og får servert en rykende skål kakao, en sånn der man kan spå i sjokoladeflekkene når den nærmer seg slutten. Titter ut på folk som er på vei hjem fra et julemarked i blåtimen. Kanskje er det et snev av snø i lufta.

    Øve tysk. Jeg jobber stadig med tysken, men mer tvangsmessig enn målretta. Det går greit med tysken, sånn egentlig, men jeg savner å ikke føle meg så begrensa av språket – vil lage mer rom for meg selv til å fremstå noe mindre langsom og forvirra i hverdagen! I mitt målbilde for høsten sitter jeg på kafé etter jobb en gang i uka – gjerne det koselige antikvariatet som har åpna like borti gata – med kulepenn og notisbok, gjør oppgaver eller stryker under ord jeg ikke kan enda i ei bok jeg leser. (Jeg har nylig oppdaget at det har kommet en juleutgave av detektiv Merkel. Motivasjon.)

    Fotografere høstfargene. Jeg kjøpte nytt kamera i sommer som jeg enda ikke helt har fått dreisen på, men nå vil jeg øve, øve, øve. Høstfargene har allerede begynt å dukke opp – på vei til kantina i dag sto neonrosa busker og lyste opp langs veien. Lurer på hva som er de fineste stedene å se høsten utfolde seg på i Berlin? I fjor dro jeg til Potsdam og Sanssouci i slutten av oktober, og det var magisk. Kanskje er det det jeg skal gjøre i slutten av denne måneden også. En søndag med slottsbesøk og en tur innom impresjonistene på Museum Barberini?

    Kategori:
    Ingen kommentarer til Høstplaner

  • En snartur innom München

    God morgen fra Norge! Jeg er på sommerferie del to – som de første dagene har vært mer som høstferie, men nå endelig begynner å ta seg opp. Mens jeg skriver dette ser jeg ut på sjøen som skimrer innbydende. Kajakken ligger i naustet og venter.

    Jeg hadde ei uke fri i juli også, rett etter at semesteret var over. Lillebror kom til Berlin, og så snart jeg var ferdig på jobb på fredagen tok vi kveldstoget sørover til München.

    Jeg bodde i München et halvår i 2016. Siden har München ligget i minnet som en drøm – som en herlig grønn oase ved foten av alpene. Likevel har jeg bare vært tilbake én gang siden, men når vi planla togturen nedover passa jeg på at vi fikk noen timer i den bayerske hovedstaden. Rikelig med tid til å vise lillebror det aller beste.

    Etter frokost gikk vi til museumskvartalet og til Glyptoteket, som ble bygget første halvdel av 1800-tallet da de tyske kongene kaptes om å gjenskape Hellas i Tyskland. Lyset i bygget er fantastisk, og samlingen også. Høydepunktet var den barberiniske faunen som ligger og bader i lyset fra hvelvingen så fort man kommer inn.

    Aksel koste seg med å se etter kjentfolk i rommet med byster. Jeg var aller mest fascinert over krøllene.

    Da vi hadde sett oss fornøyde, tusla vi videre. Et favorittsted, Ballabeni, ligger like ved pinakotekene. De har fantastisk is. Denne gangen gikk jeg for safran og brente mandler, som kanskje ble litt vel julete, men som smakte vidunderlig.

    Og så: Inn i det aller beste i München. Englischer Garten. Eisbach som driver gjennom parken under piletrærne. En og annen bader som flyter med. Jeg har brukt så mye tid der. I pausene fra lesesalen, piknik med venner, fotballkamp i ettermiddagssola. Vi gikk rolig gjennom i den behagelige skyggen, svingte bortom surferne på bølgene, som jeg føler er obligatorisk når man er i byen for første gang.

    Neste stopp var Viktualienmarkt for lunsj. Der traff jeg tilfeldigvis på min nærmeste kollega i Berlin – litt fortumlende – før jeg og Aksel tok elendige valg på restauranten. Beinmarg og pølsesalat står ikke på lista mi over sånt som må oppleves i München.

    Men utsikten fra St. Peterskirka er fin.

    Så satte vi oss på et nytt tog på ettermiddagen, over Alpene og til Italia.

    Kategori: ,
    Ingen kommentarer til En snartur innom München

  • Berlintapas

    «Hva er favorittdelen din av Berlin?» er et standardspørsmål når man møter nye mennesker her. Jeg lurer på om det er et lurespørsmål. En test for å finne ut om man egentlig hører til. Berlin er så mye, og kanskje nettopp derfor har folk en tendens til å finne seg sitt eget sted i byen – sin kiez, som det heter, sitt nabolag, sin lille landsby – og bli tro til den.

    Men det er mangfoldet ved Berlin jeg liker best. I nabolaget mitt i sørvest er det rolig. Ei travel handlegate, ei håndfull hyggelige kafeer og restauranter, grønne flekker å henge på. Alt jeg behøver, men kanskje ikke helt alt jeg vil ha. Setter jeg meg på sykkelen og tråkker tjue minutter nord er jeg et annet sted. Det er litt mer liv, litt mer hipt. En halvtime østover, og jeg kunne vært i et annet land. Det er alltid mer å utforske her.

    For et par helger siden starta jeg lørdagen på markedet på Winterfeldtplatz. Der er det matvogner og store grønnsaksboder. Jeg kjøpte et olivenbrød, enorme franske nektariner, og ei helt middels lefse med spinat og ost som jeg spiste mens jeg satt i skyggen og hørte på gatemusikantene.

    Det er noen utrolige fasader i området, og også noen veldig hyggelige kafeer. En lørdag i høst når det begynner å bli kaldt skal jeg dra til Winterfeldt Café og drikke sjokolade.

    Men denne lørdagen stoppa jeg på Henry’s og spiste is. Earl Grey og lemon curd.

    På kvelden var jeg et helt annet sted: Gikk fra Hauptbahnhof og langs Spree, drakk et glass vin og så på båtene som fløt forbi.

    I sør har jeg ikke vært så mye enda, men søndagen dro jeg på utflukt. Pakka piknikteppe, bok og matpakke og sykla til Britzer Garten. Kanskje min favorittpark i Berlin? Så stor, med innsjøene i midten, rosehage og vakre bygg. En hel del kriker og kroker, akkurat som jeg liker det.

    Nå blomstret georginene for fult.

    På kvelden dro jeg til et helt annet sted igjen. Kveldssola skinte over Kreuzberg.

    Og jeg inviterte meg selv på middag. En koselig tapasrestaurant (Pico). Spiste kjøttboller og blomkål og poteter (og innså at tapas kanskje er bedre når man er flere).

    Og så var jeg på utekinoen i Kreuzberg, som ligger rett utenfor et gammelt sykehus. Så Wenders’ Der Himmel über Berlin, Lidenskapens Vinger, som var perfekt under stjernehimmelen i Kreuzberg og også en helt perfekt avslutning på ei helg på oppdagelsesferd.

    Kategori:
    Ingen kommentarer til Berlintapas

  • Bøker jeg har lest de siste månedene

    På tide med en ny bokoppdatering! Mest fordi jeg leste de siste sidene i denne fantastiske boka i går og nå føler et sterkt behov for å fortelle alle at de også bør lese den: Verden av i går av Stefan Zweig er skildringen hans av et liv i en tid med voldsomme omskiftninger. Zweig vokste opp i en jødisk familie i Østerrike, reiste Europa rundt og ble en av de største forfatterne i mellomkrigstida. Verden av i går skrev han i eksil under andre verdenskrig, som statsløs på den andre siden av Atlanterhavet. Like etter at boka var ferdig, i 1942, tok han livet sitt.

    Det er en utrolig fortelling om hvordan samfunnet forandrer seg, om hvordan strømninger og ulikt tankegods får grep, om kunst og det å skape, og også en så sterk kjærlighetsfortelling til Europa. Samtidig tror jeg noe av det som gjorde det til en så sterk leseopplevelse for meg, er at han gjør historien så levende, og at parallellene til tiden vi lever i nå er så slående i hvordan han beskriver utviklingen i første halvdel av 1900-tallet:

    «Nå har vi forlengst strøket ordet «trygghet» av vår ordbok, og det er lett for oss å smile av denne blindt idealistiske generasjon som levde i den optimistiske illusjon at de tekniske fremskritt nødvendigvis måtte føre med seg en likså rask moralsk framgang.»

    Jeg har lest en del historie denne våren. Ei anna bok som jeg også virkelig likte er Goodbye, Eastern Europe av den amerikanske historikeren Jacob Mikanowski. Ei skikkelig fyldig bok som setter seg fore å fortelle 2000 år med historien til den østlige delen av kontinentet vårt. Jeg må innrømme at kjennskapen min til det som ofte blir kalt Øst-Europa er ganske mangelfull (noe jeg ikke tror jeg er alene om), og dette var en fin inngangsport til en veldig rik historie. Den setter lys på mangfoldet i området. På rikene som har kommet og gått og hvordan folk har levd livene sine under dem. Den er full av spennende anekdoter. Selv har han polske røtter, også fra en jødisk familie, og han kommer stadig tilbake til forfedrene sine i boka. (Og boka følger dermed til en viss grad opp fascinasjonen min for personlig historie.) Jeg syntes den var både opplysende og underholdende, om enn også litt overveldende.

    Andre bøker jeg har lest og satt stor pris på de siste månedene er Spilleren av Simon Shuster (om Zelenskyj og krigen i Ukraina) og Alle tok feil: Om EU-landet Norge av Kjetil B. Alstadheim. Jeg må også innrømme at jeg koste meg med å lese David Safier sin satire om Angela Merkel som løser mordmysterier i en søvnig småby i Øst-Tyskland.

    Kategori:
    Ingen kommentarer til Bøker jeg har lest de siste månedene

  • Sommerfølelsen

    God lørdagskveld og god sankthans! Jeg kom nettopp hjem – første skikkelige tur ut etter ei uke på sofaen med influensa. Det er Fête de la Musique i Berlin i kveld, konserter over hele byen. Ett band spilte på en av pubene i nabolaget. Fantastisk å kunne trippe 150 meter bort i nye sko for å kunne drikke en alkoholfri pils og høre på trivelig musikk. Bandet hørtes ut som et poppete Big Bang. Den ene gitaristen hadde en rosa stratocaster. Jeg ble småforelska. Innimellom det andre spilte de en tysk slager som jeg aldri hadde hørt før, og alle sang med. Etterpå tusla jeg de samme 150 metrene hjem, bare gladere, om enn fortsatt litt pjusk.

    Det har vært herlig sommervær hele uka mens jeg har vært inne. Kvelden før jeg ble syk, fikk jeg likevel kjent på den – den frihetsfølelsen som følger med varmen og lyset: Knekke en kald radler på parkeringsplassen utenfor kontoret sammen med en kollega mens dørene til bilen sto på vidt gap. Et stopp innom Aldi. Kjeks og ost og oliven i handlekorga. Vi bredte ut piknikteppet ved Schlachtensee, spilte Qwixx, og det føltes som en sånn sommernatt som kunne vare evig. Det gjorde den ikke, men følelsen var der.

    Siden har jeg ligget hjemme og tenkt på sånt jeg vil gjøre i sommer. Jeg skal stort sett være i Berlin frem til slutten av august (med et avbrudd i Toscana – som jeg gleder meg!), og akkurat nå er jeg veldig fornøyd med det. Semesteret her slutter ikke før et godt stykke ut i juli, men sommer er det likevel, og den vil jeg gjøre det meste ut av. Jeg dagdrømmer om sånt som dette:

    – Utekino. En av de fineste kveldene i fjor var da jeg så Vi har ennå i morgen på utekinoen i Kreuzberg. Kinoen i seg er nydelig – den ligger bak et gammelt sykehus fra midt på 1800-tallet, et mursteinsbygg med store tårn. Og filmen tenker jeg fremdeles på innimellom.

    – Pakke badetøy, solkrem og ei bok og sykle til Schlachtensee eller til Havel eller en av de andre innsjøene etter jobb og ta et bad. Sjøene er noe av det beste med Berlin, men jeg har fremdeles ikke badet i noen av dem.

    – Skrive ute på balkongen på morgenen med en kopp kaffe, før sola titter frem bak treet i bakgården, eller på kvelden, når varmen fra dagen fortsatt henger i lufta.

    – Sykle til Körnerpark. Ligge der på et pledd. Gjemme meg bak solbriller og se på folk som går forbi mens jeg hører på sommerlista mi. Spise en is når jeg går lei.

    Kategori:
    Ingen kommentarer til Sommerfølelsen