Follow:
    Ut på tur

    Manchester

    Manchester

    Den første gangen jeg kom til Manchester ble jeg fullstendig overvelda. Jeg gikk ned fra togstasjonen og ut i byen med KT Tunstall på ørene, full av forventning for konserten jeg skulle på om kvelden. Men plutselig følte jeg meg så lita. Alt virka så stort. Bygningene så mye høyere, så mye tettere mellom folkene.

    Manchester regnes gjerne som hovedstaden i Nord-England. Selve byen har ikke veldig mange flere innbyggere enn Liverpool, men føles likevel langt mer som en storby. Det tok ei lita stund før jeg følte meg tilpass i byen. Det kom seg heldigvis etterhvert, for det er en spennende by å være på oppdagelsesferd i. En sånn fascinerende blanding av gammel industri og moderne blanke flater. Murstein, mer murstein, slitte fasader og blomstrende butikkvinduer.

    Det er ikke så langt mellom Liverpool og Manchester (og togbilletter koster ikke mer enn £2 om man er heldig!), så jeg dro dit et par turer i fjor vår. Her følger en liten bildekavalkade og noen steder der jeg trivdes ekstra godt.

    Manchester

    Manchester

    Manchester

    The Northern Quarter

    Byens hipsterstrøk, definitivt, er The Northern Quarter. Der ligger det tett med små butikker og kafeer. Den første gangen jeg var i Manchester hadde jeg hatt sånn sug etter pannekaker en liten evighet og bestemte meg for å gå til det første stedet jeg fant med pannekaker på menyen. Jeg endte opp på Evelyn’s Cafe & Bar. Det var de beste pannekakene jeg har smakt – ordentlig luftige, nesten som yorkshirepuddinger, med honeycombsmør og blåbær.

    Chapter One, Manchester

    En annen dag var jeg på kaféhopping i Manchester. Tok med meg sekken med fagbøker og notatbok en lørdag og gikk fra kafé til kafé. Drakk cappuccino og spiste brownie på et sted der alt serviset var laget av mais (eller var det kaffebønner?). Hadde lunsj på Chapter One der fontenen sto og klukka midt i rommet.

    Chapter One, Manchester

    Northern Quarter, Manchester

    Manchester

    Paramount Books, Manchester

    Paramount Books

    Jeg fant ikke så mange spennende bokhandler i Manchester, men denne holdt i massevis. Paramount Books ligger skikkelig rart til, mellom et digert kjøpesenter og slitne mursteinsbygg. Jeg hørte den før jeg så den, jazzmusikken som spiltes over høytalerne og blanda seg med lyden fra bussene utenfor. Eieren, en eldre mann med rufsete hår, spurte hvor jeg kom fra. “Oh, Solskjær,” sa han. “Norwegians don’t often come here for books.”

    Manchester

    Jeg fant et eksemplar av Zadie Smith sin White Teeth i ei hylle og fikk velge meg ei frukt på kjøpet. Det ble ei appelsin.

    Manchester

    Manchester

    John Rylands library

    Det fineste stedet jeg fant i Manchester, rent estetisk, var John Rylands-biblioteket. Det var som å tre inn i et annet univers. Mørke ganger. Eldgamle bøker. Virveltrapper med store utsmykkede vinduer.

    Manchester

    Manchester

    Her kunne man sitte å arbeide. Kanskje ikke helt optimalt å studere til rytmen av lukkerlyd fra alle turistene som svinser rundt. Men man må jo føle seg litt smartere om man sitter her og studerer?

    Manchester

    Manchester

    Manchester

    Manchester Art Gallery

    Dagen etter at jeg var på konsert med KT Tunstall i Albert Hall (det var fantastisk!), var det søndag og ordentlig kald vind ute. Det var med andre ord en bra museumsdag. Jeg gikk til kunstmuseet. Der hadde de blant annet en utstilling med bildene til Laurence Lowry (over) og en halv etasje viet til bildene til Martin Parr (under). Jeg liker så godt bildeserien med folk hjemme i stuene sine.

    Etterpå satt jeg nede i kafeen – kanskje den mest behagelige museumskafeen jeg har vært i, bare se på den grønnfargen på veggene – og spiste sitronpai og leste bok mens kirsebærtrærne svaiet i vinden utenfor.

    Manchester

    Manchester

    Manchester

    Også gikk jeg langs kanalen.

    Manchester

    Manchester

    Hverdagen

    Fint nå

    Te- og kaffehuset

    Våren er kommet til Trøndelag også! Fuglekvitter og blomstring og lukta av møkk. Det hører med alt sammen – selv om jeg angrer litt på at jeg glemte å lukke vinduet på soverommet i dag. Det er godt at vinteren omsider er bak oss. Jeg er vel ikke ensom om å føle meg ganske tom innimellom nå om dagen, men solskinn i april hjelper alltid.

    Her er andre ting som er fint nå:

    – Påskeliljene jeg plukka ved stabburstrappa som står på kjøkkenbordet nå.

    – En halvtime med yoga før jobb.

    – Bursdagssang over Facetime når ei venninne fyller år.

    – Morgenkaffe ute på trappa, selv om det er i kaldeste laget.

    – En stor pakke i posten fra Te- og kaffehuset med te og masse god sjokolade i fin innpakning. I ettermiddag spiste jeg noen biter belgisk sjokolade med pistasj til en kopp earl grey med melk.

    – Å bli sittende oppe litt for lenge fordi jeg kommer over en livestream med KT Tunstall.

    Bøker

    Mord og mysterier jeg løste i påska

    Krim

    Jeg er ikke så bevandra i krimsjangeren. På samvittigheten min står det meste av Frøken Detektiv og Jo Nesbø, men ellers rent lite. De siste årene har jeg lest krim til påske – og knapt det. Da jeg førte krim opp som tema på leselista for april, så jeg for meg både å prøve meg på noen nye forfattere og å fortsette på Cormoran Strike-serien til Rowling. Jeg leste den første boka, Cuckoo’s Calling, i fjor. Siden har jeg lengta etter fortsettelsen. Men det blir mest bokhyllelesning for tiden og med dét et langt mer begrensa utvalg. Da holdt det at påskeuka ble dedikert til mord og mysterier i år også.

    Men to bra bøker ble det!  Dei sju dørene av Agnes Ravatn har jeg gleda meg lenge til. Litteraturprofessor Nina Wisløff går hardt ut i en debatt og erklærer at litteraturvitere ville være langt bedre etterforskere enn politiet. Like etter forsvinner leieboeren deres brått, og hun begynner å nøste opp i hva som har skjedd. Jeg har lest det meste av Ravatn tidligere, og det som fanger meg mest er den humoristiske snerten hennes. Det er den som gjør Dei sju dørene til ei skikkelig perle også.

    Et godt stykke unna Ravatn finner man Hans Olav Lahlum. Sporvekslingsmordet var den andre boka jeg leste i solveggen med te og appelsiner. Mens dialogen og karakterene hos Ravatn flyter godt, kan vel Lahlum sin skrivestil neppe betegnes som annet enn relativt stiv. Men Lahlum byr til gjengjeld på et langt mer innvikla og uforutsigbart plott. En ung skiløper blir skutt midt under et skirenn på begynnelsen av 70-tallet, og fra den drepte leder det flere spor – til den rike familien hun ikke synes å ha hatt spesielt nære bånd til, til den ukjente familien som adopterte henne bort for femten år siden, til NS-miljøer under andre verdenskrig og til et lite nettverk av venner og bekjente. Sporvekslingsmordet er et godt stykke uti serien om K2 og Patricia og det føltes ofte som om jeg manglet en del kontekst, men som krimmysterium står den seg likevel godt alene.

    Har dere noen krimfavoritter å anbefale til når bibliotekene åpner igjen?

     

    Hverdagen, Kjøkkenhagen

    Hei april!

    Blåveis

    Er det virkelig april allerede? Det føles ikke slik innvendig, men utvendig spretter vårtegnene fram. Jeg er hos mamma i Østfold nå. Plukka opp lillesøster som var alene på hybelen i Trondheim for ei uke sida og kjørte nedover for å være over påske. Ute i hagen her vokser det krokus og snøklokker og påskeliljer og hvitveis. Forrige helg gikk jeg tur i skogen for å leite etter den flekken der mamma hadde fortalt at det vokser blåveis. Jeg fant dem – små, blå bjeller ved restene av en gammel husmannsplass.

    Nå har jeg omsider fått årets første frø i jorda. Foreløpig har jeg sådd sju sorter kål. Blomkål, rosenkål, knutekål, to typer grønnkål og to typer hodekål. Jeg kjøpte frø fra Solhatt mens det enda var vinter. Kanskje tok lengselen etter det grønne litt overhånd akkurat da? Det ble i hvert fall en solid bunke frø som kom i posten. Grønnsaker og urter og blomster. Men om det er ett år det skal gå an å finne tid til å stelle i hagen, så er det dette. Senere i april skal jeg så gresskar og squash, og et stykke ut i mai er tanken at jeg skal så direkte i grønnsakskassene og spre frø i blomsterbedene.

    Det kribler når jeg tenker på hvordan det vil se ut om noen måneder, selv om resultatet skulle bli som den litt puslete kjøkkenhagen fra i fjor.

    I dag er det lørdag, og det må jo markeres! Jeg skal velge meg et nytt strikkeprosjekt til påskekrimmen på tv den kommende uka (Martin Freeman i Tilståelsen på NRK høres lovende ut!) og lage is til i kveld. Har dere noen gode helgeplaner?

    Hverdagen

    Den første uka

    Snø i mars

    God morgen! Arkibald sover som vanlig på kjøkkenet, men både Rajsa og rådyrene borte på åkeren er i gang med dagen og det er snart jeg også. Først skal jeg sette på tevannet, også skal jeg ta med koppen bort til kontorplassen min.

    Snø i mars

    Forrige uke var ei rar uke. Jeg er ikke så bekymra for hele situasjonen. Jeg tenker at hvis vi gjør vårt beste og passer på å ta vare på hverandre gjennom dette, så skal det gå bra med det meste. Men det setter seg likevel en uro i kroppen. En uro som gjør at jeg våkner midt på natta og som gjør det vanskeligere å konsentrere seg om dagen, selv om den ikke nødvendigvis manifesterer seg i noen konkrete tanker. Det lureste jeg har gjort hittil er å skru av nyhetssendingene og å bruke hendene til noe. På fredag hadde jeg endelig en god arbeidsdag igjen, mens snøen lava ned utenfor, og i helga har jeg bakt sitronkjeks til kaffepausene og kløyvd ved. Nå føles kroppen mer klar for ei ny uke i unntakstilstand.

    Snø i mars

    Se de fine rumpene oppe i skogkanten!

    I kalenderen min denne uka står det strikkekveld med venner, digital korøvelse og rydding i vedskjulet. Det er litt av et gode å kunne skrive ned ting i kalenderen selv når man har gått i skjul på en gård ytterst på Byneset.

    Ønsker dere alle ei god uke! Ta vare på dere selv og hverandre! ♥︎

    Snø i mars