Follow:
    Kjøkkenhagen

    En kveldsrunde i kjøkkenhagen

    Det er en sånn herlig sommerkveld. Varmt i lufta, men disig og med en bris som gjør det lett å puste. Jeg kom akkurat inn fra kveldsrunden i hagen. Nå tenkte jeg at jeg kunne vise dere hvordan det står til der ute. Jeg tok sjansen på å så da jeg var hjemme i slutten av april. Men da mai og juni kom var jo jeg langt borte i England, og grønnsakskassene mine måtte klare seg selv. Likevel hadde jeg et lite håp om at det ville være noe å komme tilbake til. Det var det – en hel masse ugress.

    Det er ganske trist å gå innom kassene i år om jeg sammenligner med fjoråret, men jeg tenkte jeg kunne ta dere med ut dit en tur likevel. Noe klarte seg tross alt innimellom alt ugresset.

    Det jeg var mest overraska over hvor godt hadde klart seg var korianderen. Se hvor høy og fin den har blitt! Jeg trodde ikke at koriander var en særlig hardfør plante før jeg satte ut noen spirer jeg hadde sådd inne i fjorsommer, men jammen klarer den seg – selv midt i ugressjungelen. Så herlig å være selvforsynt med koriander i sommer.

    Disse puslete greiene er rødbeter. Men de kommer! Det gjør også knutekålen og fennikelen. Squashen, derimot, ble det ingenting av. Om jeg skal oppsummere etter tre års forsøk med squash, er nok det viktigste å ikke være for tidlig ute. Det beste er tydeligvis å så inne og plante ut i månedsskiftet mai-juni.

    Kålplantene er også et trist syn. Dette er rosenkålen. Bladene på grønnkålen er helt oppspiste. Det er kjedelig, for jeg ble så glad i grønnkål forrige sesong. Den er så lett å høste lenge utover året og så anvendelig. Den er heldigvis ikke helt borte, så jeg krysser fingrene for at den tar seg opp utover sensommeren.

    Jordbær, kjøkkenhagen

    Plantene som overvintret holder seg godt. Sitronmelissen har blitt en liten busk og jordbærplantene har virkelig slått seg løs. De står altfor tett. Planen er å lage ei rand med jordbær mellom bringebæra og kassene, men det har ikke skjedd enda. Heldigvis kommer det jordbær i år også. Jeg spiste nettopp mine to første etter kveldens runde ute. Det gir meg sånn ro å gå en tur ut i hagen før leggetid, luke litt og gi dem vann om det ikke har regna. Og når jeg finner et par røde skatter å ta med meg inn er lykken komplett.

    Kjøkkenhagen

    Rundt de tre kassene mine ser det virkelig frodig ut. Plen som vokste seg altfor høy for den ble klippet fordi det aldri tørka opp den første sommermåneden. Bringebærbuskene på den ene siden, solbærbuskene på den andre. Også plommetreet som bugner over i år også. Selv om det ikke blir all verdens i grønnsakskassene i år, kommer det nok ikke til å mangle på sånt å høste av i hagen utover!

    Ut på tur

    Veitastrondi

    Veitastrond

    Det er vanskelig å ikke la seg forundre over hvor folk bor i landet vårt. Særlig når man kommer ned til Vestlandet, der fjellene er høye og fjordene lange. For ei uke siden satt jeg i baksetet sammen med besta og så hvordan landskapet foldet seg ut langs Veitastrondsvatnet. Inneklemte daler, snøflekkete fjell og til slutt ei lita bygd i enden av vatnet med Jostedalsbreen ruvende i bakgrunnen.

    Tre mil innover kjørte vi fra Hafslo før vi kom til Veitastrondi.

    Veitastrond

    Veitastrond

    Veien var smal og svingete, slik de som regel er i Luster, men mye av den har blitt lagt i tunnel de siste årene fordi det er så skredutsatt. Jeg løp et stykke av veien på utsiden av en av tunnelene, langs den gamle veien der det vokste prestekrager og markjordbær og sommerfuglene fløy imellom. Kan tenke meg at det er fint å sykle utover her.

    Veitastrond

    Veitastrond

    I enden av vannet ligger bygda Veitastrond, med butikk og kafé og gårder. Derifra fortsetter sletta innover med støler. Besta fortalte at da ho var ung og bodde i Fjærland tok faren turen over fjellet og til Veitastrondi for å kjøpe geitost.

    Veitastrond

    Tungestølen, Veitastrond

    Vi kjørte videre på bomveien inn mot Tungestølen, som blir brukt som turisthytte. Den ble helt ødelagt julehelga i 2011 da orkanen herja, og nå er den i ferd med å bli bygget opp igjen. Den ligger på høyden mellom de to dalførene inn mot breen, men kan vanskelig konkurrere med det storslagne som ligger bak. Breen skinte sånn at det nesten var vanskelig å få øye på den mot de hvite skyene denne dagen.

    Veitastrond

    Landskapet er så majestetisk. På den ene siden går Austerdalen inn til brearmen som kalles Austerdalsbreen. Stien følger elva innover, i hvert fall et stykke. På den andre siden går Langedalen.

    Veitastrond

    Vi la ikke ut på noen langtur på føttene, satt mest på noen steiner ved parkeringsplassen og spiste nistepakka, men innimellom løp jeg rundt for å utforske. Dette var bare noen meter fra der vi satt og gomla rundstykker.

    Geiter, Veitastrond

    Og på vei tilbake kom geiteflokken gående ned langs elva. Så fine, men så selskapssyke at jeg var redd de skulle gå rett ut i elva for å komme over til oss på den andre sida. Her lager de sikkert melk til geitost fremdeles, men om det kommer noen gående over fjellet fra Fjærland for å kjøpe, det er jeg mindre sikker på.

     

    Uka som var

    Søndagsrapport

    Det er søndag, men føles som mandag. Jeg er hjemme igjen nå. Forlot Sogn og sommeren i går og kom over Dovre til tretten grader og overskya. Men feriefølelsen sitter likevel i. I dag har jeg raka gress mens jeg har hørt lydbok, sovet litt midt på dagen og laga pannekaker med selvplukka blåbær. Også har jeg tynna i plommetreet, for det lærte jeg hvordan man skulle gjøre mens jeg var på Vestlandet. Der er vel slikt barnelærdom. Det føles fremdeles som å gå på klinkekuler under treet vårt etter sesongen i fjor og alle plommene jeg ikke rakk plukke.

    Jeg har vært høyt og lavt den siste uka. Innerst i daler, på toppen av fjell. Sogn stopper aldri å by på plasser som forundrer meg, selv om jeg er der hver sommer. Jeg gleder meg til å dele noen av de nye stedene jeg har sett med dere – slikt er det fint å pusle med til tekoppen om morgenene mens jeg venter på at sommeren skal komme til Trøndelag. Enn så lenge får dere ukas lille liste over fine øyeblikk:

    – Alle markblomstene som popper fram etter den tørre sommeren i fjor. Prestekrager, engsmelle, lintorskemunn. Og markjordbærene. En kveld gikk jeg og besta opp veien oppover bakkene, ho pekte når ho så noen lysende røde bær i veikanten og jeg kløv så høyt jeg klarte for å få tak i dem.

    – Besta som lar teppet av dag-og-natt stå igjen på plena rundt huset.

    – Å få være med på roadtripen til lillebror og kameraten i et par timer. Sitte i baksetet og late som om jeg forstår vitsene deres og synge med til Muse.

    – Å gå barbeint på varmt svaberg.

    – De morgenene det drøyde litt før alle var oppe til frokost og jeg kunne lese noen sider ute i sola på verandaen mens jeg venta.

    – Mamma sin søndagsmiddag.

    – Å stoppe på Lustrabui på vei hjemover, kjøpe pizzabolle og spise den med utsikt mot Hurrungane da både jeg og bilen behøvde en pause etter smale veier og bratte baker opp Sognefjellet.

    Lister

    Sommerlista

    Hangersletta

    Nå har jeg tatt sommerferie, helt på ordentlig. Ikke bare fri, men ferie. Jeg ligger på et av rommene hos besta i Sogn, og det er så stille her. Bare små drypp etter regnskuren som dro over oss i kveld. I dag har vi vært på utflukt, milevis innover en dal til et sted jeg ikke kan huske å ha vært før. Da vi kom tilbake, plukka vi markjordbær.

    Jeg har lagt igjen datamaskina hjemme og gjør mitt beste for å glemme bort telefonen. Drømmen er å ta en Sommarøy på ekte, bare late som om tiden ikke eksisterer noen dager. Men jeg fikk så lyst til å skrive ferdig denne sommerlista jeg hadde liggende, så da gjorde jeg det. Her er noen sommerfunderinger akkompagnert med bilder fra i fjor.

    Kyr på beite

    Hva vil du gjøre i sommer?

    Jeg vil gjøre sommerting. Sånt som egentlig er skikkelig kjedelig, men som er litt stas likevel fordi tida man kan gjøre det er så kort. Henge opp klesvasken på snora ute. Klippe plen. Og sånt som bare er kjekt. Piknik ved sjøen. Venner på middag. Pusle i grønnsakshagen. Plukke blomster å sette på frokostbordet. Være borte hele dagen på tur i marka.

    Dølafossen, Malvik

    Squash – grønnsakshagen

    Hvor lenge skal du ha fri?

    Jeg har fri tre uker i juli, også skal jeg spare noen dager til senere i høst.

    Illmanndalen

    Luster

    Hvilke planer har du i sommer?

    Ferieturen i sommer er turen til Sogn. Det blir ikke sommer uten å besøke besta, ta noen svømmetak i den grønne fjorden, spise rundstykker til frokost og ligge på plena med utsikt innover mot Jotunheimen og ei bok.

    I august skal jeg hjem til Lysøysundet noen dager. Vi – pappa, eldstebroren min og jeg – skal ha fotoutstilling på kystkulturdagene den andre helga i august. Det blir gøy!

    Spinatsuppe

    Reddik

    Hva skal du spise og drikke?

    Jeg har så lyst til å lage solbærsaft i sommer. Vi har så mye bær i fryseren, og det hadde vært så herlig å kunne drikke solbærschorle på de varmeste dagene. Sprudlende saft med isbiter! Det blir nok en bra bærsommer også. Jordbæra ute i kassene på gården vokser godt og bringebæra står fint som alltid. Ellers vil jeg lage masse supper og salater, forhåpentligvis også med sånt fra hagen.

    Simon vs. The Homo Sapiens Agenda

    Hva skal du lese?

    Etter en vår med mye engelsk litteratur vil jeg lese mest norsk. Kristin Lavransdatter er månedens bok i En slags bokklubb og skal settes opp på Trøndelag Teater i høst, så den er jeg i gang med. Andre bøker som er med i sekken er Call me by your name, Zoo Europa og Ut og stjæle hester.

    Hva skal du høre på?

    Beach Boys! Selvsagt! Men her finner dere sommerlista mi, som også inneholder litt annet som gir meg god sommerfølelse.

    Ut på tur

    Tre dager i Lake District:
    Lakes, Caves og Windermere

    Grasmere

    Den siste dagen min i Lake District hilste Grasmere god morgen med utsikt ut mot grønne åser og solstråler som brøt gjennom morgendisen. Etter to dager med regnbyger på turen, var det lenge etterlengta! Så jeg skyndte meg opp for å rekke en snartur ut før frokost.

    Grasmere

    Grasmere

    Jeg var ikke den eneste som var ute på tur på morgenkvisten.

    Helm Crag, Grasmere

    Vertshuset jeg bodde på heter Thorney How og lå rett oppunder Helm Crag. Det var enklere standard enn vertshuset jeg bodde på i Rydal natta før, men absolutt ikke mindre hyggelig. Etter en full Cumbrian (engelsk frokost har mange navn, men innholdet er stort sett det samme), tok jeg sekken på ryggen igjen og la avsted, tilbake gjennom Grasmere. Det var allerede liv langs veien – folk som hilste på hverandre og slo av en prat over steinmurene, noen som var på vei til jobb, andre som arbeidet i hagen.

    Grasmere

    Grasmere

    Planen for dagen var å komme meg tilbake til Windermere, men å gå ei anna rute enn den jeg hadde kommet. Jeg tok av ved kirka i Grasmere og gikk bortover mot vannet, langs enger med beitende sauer og kalver. Det var sånt herlig t-skjortevær, selv om regnet fremdeles lå på lur.

    Grasmere

    Grasmere

    Grasmere

    Andefamilie i Grasmere

    Rydal Water

    Fra enden av Grasmere, innsjøen, tok jeg av oppover sida på åsen, kom over haugen og fikk se Rydal Water. Derifra kunne jeg også se over på den andre sida der gikk jeg dagen før. Gjemt mellom trærne i enden av vannet ligger Rydal Mount.

    Rydal Caves

    Men også på denne sida er det spennende ting å se. Som Rydal Caves.

    Rydal Caves

    I den største hula er det vadesteiner og bittesmå fisk og enorme ekko.

    Glen Rothay

    Ambleside

    Jeg fulgte elva tilbake til Ambleside, havna midt i et turfølge med eldre damer som også skulle den samme veien, og ble på et punkt så lei og sulten av jeg helt glemte å ta bilder. For det meste var det ren idyll å være på tur – den vidunderlige følelsen når man går og ikke aner hva som kommer etter de neste metrene og gleder seg over den minste ting – men innimellom kom det noen bølgedaler også, når det ble litt for lenge mellom pausene. Men denne bølgedalen retta seg ut da jeg kom fram til Ambleside, bestilte et stort glass iste og en is i den første kaféen jeg kom til. Deretter tok jeg bussen til Windermere.

    Windermere

    Jeg rakk jo ikke utforske så mye av Windermere da jeg kom to dager tidligere – jeg var altfor ivrig etter å komme meg i vei – men nå hadde jeg noen timer før toget mitt gikk tilbake. Det er bare et par gater i sentrum, men med nok av hyggelige steder. Favoritten min er Peter Hall & Son, ei familiebedrift som har så mye fint håndlaget interiør. Jeg forelska meg helt i illustrasjonene til Becca Hall. Lenger nede i gata ligger det en isbutikk også – da angra jeg sårt på at jeg allerede hadde spist en is. I stedet slo jeg meg ned på et av nabostedene med fish & chips mens jeg så folk og hunder som spaserte forbi.

    Windermere

    Og det var altså enden på de tre dagene mine i Lake District. Windermere – Rydal – Ambleside og tilbake. Så glad for at jeg ikke lot litt regn stoppe meg!

    Se de andre innleggene fra Lake District:
    Fra Windermere til Rydal
    På besøk hos Wordsworth
    Fra Rydal til Grasmere
    The Lion and the Lamb