Kristine Graneng

  • Nå teller vi ned

    Løven, heksa og klesskapet

    Det blir liksom ikke desember slik den skal være uten en skikkelig adventskalender. Det er viktig å ha noe smått å glede seg til hver dag, tenker jeg, samme om man er liten eller stor. I år har jeg gjentatt konseptet fra i fjor og leser ei gammel favorittbok om igjen. Løven, heksa og klesskapet er en av de fortellingene jeg virkelig forbinder med jul. Trær tunge av snø, faunen Tumnus med brune pakker under armen, sleder med dombjeller. Det er fint å sette av noen minutter hver dag til å ta turen inn i klesskapet. Jeg tenner adventsstaken (fremdeles bare ett lys, det er beroligende), brygger en kopp av skomakerens julete og skreller en klementin – så er jeg der. Både i Narnia og i desemberstemning.

    Slik teller jeg altså ned til jul. Det er sjette desember allerede, og til og med naturen har begynt å få på seg finstasen. Det siste døgnet har det lavet ned ute. Nå lyser snøen opp i gårdstunet – det er en liten sti der kattene springer mellom husene – og trærne i skogen bak gården har fått luer på. Akkurat slik jeg vil det skal være, med andre ord.

    Løven, heksa og klesskapet

  • Tåkehav og førjulsmarked

    Lysøysundet

    For et par helger siden dro jeg hjem til kysten. Til dette.

    Lysøysundet

    Jeg tror aldri før jeg har sett tåka ligge slik, mot slutten av november. Det hender ofte at den kommer snikende om sommeren og blir liggende i mange dager. Havskodda. Da jeg fremdeles bodde hjemme, brukte jeg å ta med meg papir og penn ned på svaberget for å skrive på slike dager. Da drømte jeg meg bort til trolske tjern og isbjørner i snøstorm på tundraen. Denne dagen var det nok å bare være i virkeligheten – følge med på kråka som fløy over vannet og sjøen som laga krusninger på himmelen.

    Lysøysundet

    Men det er ikke så vanskelig å drømme seg bort her. Se, der borte sitter det ei gammel dame krumbøyd og lengter etter fiskeren som forsvant på havet. Og bortenfor der, på den høyeste haugen, er det en gravhaug. Kanskje er den flere tusen år gammel. Og bakenfor der ligger Stangholmen med hanekam av furutrær og historier som får meg til å grøsse, tåke eller ei. Men de fortellingene sparer jeg til en annen gang.

    Lysøysundet

    Lørdag ettermiddag dro jeg og pappa på førjulsmarkedet i bygda. Jeg tror det har vært snø på julemarkedet i Lysøysundet én gang, men heldigvis trengs det ikke snø for å få til et koselig julemarked. Det er mer enn nok med et korps med nisseluer, røde boder med lys som glitrer i blåtimen, lokalt tomtebrygg, hjemmestrikka ullsokker og votter og gløgg med mandler.

    Også folk som bestandig har vært der – det er vel det aller fineste.

    Lysøysundet

  • Nå har jeg fått nok av dager med stor forbokstav

    Det er november, og dagene har fått nye navn. Mandag, torsdag og søndag er ikke lenger bra nok. Nå er det dager med stor forbokstav som gjelder: Single Day. Black Friday. Cyber Monday. De fleste av dem har ingen annen funksjon annet enn å få oss til å kjøpe mer. Selv de som i utgangspunktet kan være noe koselig, som morsdag og farsdag, mister sjarmen når hjemmelagde kort med skjeve bokstaver og strekmenn må konkurrere med FARSDAGSTILBUD! SLIPS, SLØYFER, HANSKER, BOXERSHORTS, T-SKJORTER 50 %!!

    Trenger vi egentlig alle disse unnskyldningene for å kjøpe nye ting?

    Det er anslått at vi kommer til å bruke nesten 60 milliarder kroner på julehandelen i år. Det er i grunn ikke så mye pengene vi bruker som bekymrer meg, men hvordan vi bruker dem på. En sak her og en liten ting der, så mye vi egentlig ikke behøver. Når de gode tilbudene oversvømmer oss i november, er antagelig terskelen for å gjøre impulskjøp betydelig mindre. Ofte sånt vi ikke visste at vi trengte. Vi vet jo at forbruket vårt ikke er bra. Ikke er det bra for klimaet og miljøet, og jeg tror ikke det er bra for oss som mennesker heller.

    Nå er jeg ganske lei. Jeg melder meg av alle nyhetsbrev, men likevel popper reklamene opp. Mellom koselige kattebilder og skogsturer på instagram. I busskuret på vei fra jobb. Jeg tror ikke vi får noen pause fra dette med det første. Vi må nok ta den selv. Så denne uka skal jeg gjøre det stikk motsatte av det butikkene oppfordrer til. Jeg skal ikke kjøpe en eneste ting, men heller gjøre noe av dette:

    Sju greier man kan gjøre alle dager med liten forbokstav

    • Gå en tur ut. Stjernehimmel og nordlys kan ingen butikker reklamere med, men det kan naturen. Om du bor sånn til, kan du gå en tur i skogen med hagesaks i lomma og finne noen kvaster einer å ta med inn, eller plukke med deg noen kongler.

    •  Arrangere byttekveld. De fleste av oss har noe liggende som aldri blir brukt, men som noen andre helt sikkert ville sette pris på. Bøker vi ikke kommer til å lese igjen, klær som ikke lenger passer helt. Om du ikke har tid til å arrangere det selv, finnes det åpne arrangementer rundt omkring. Her i Trondheim har for eksempel Kafé Soil byttekveld på torsdag.

    •  Invitere på spillkveld. Finn frem en velbrukt kortstokk eller det brettspillet du fikk til jul for noen år siden og be venner hjem. Om du ikke har noen spill liggende, er det også fort gjort å lage et selv. En av mine favoritter er Rappkjefta. Klipp til papirlapper og skriv på bokstaver. Putt alle lappene i en kopp. Så skal én si en kategori, for eksempel «skuespillere», og trekke en lapp og lese opp bokstaven. Da er det førstemann til å rope ut en skuespiller som starter på bokstaven. Den som er først ut får velge kategori og trekke lapp neste gang.

    •  Låne ei bok. Ta en tur innom biblioteket på vei hjem på fredag, så har du ei ny bok å lese i helga. Hvis du ikke helt veit hva du vil lese, så kan du spørre en bibliotekar om tips.

    •  Skrive brev til Nissen. Om du ikke har gjort det allerede, så skriv ønskeliste. Det er kjedelig å åpne gaver på julaften om du allerede kjøpte alt du ønsket deg i slutten av november. Så om du finner noe som frister i et av de mange nyhetsbrevene, skriv det heller ned på ei liste, så har du et godt svar om noen spør.

    •  Planlegge julegavene. Jeg synes det er kjempekoselig å gi bort julegaver, men ikke sånne kjøpt på impuls dagene før julaften. Derfor spør jeg folk hva de ønsker seg og skriver lister tidlig. Da veit jeg at det blir fine og gjennomtenkte gaver og slipper gavestresset i desember. Et godt tips om dere er flere i familien eller i vennegjengen, er å gå sammen flere om gavene eller bli enige om å finne på noe kjekt sammen i stedet.

    •  Ta vare på noe du allerede har. Stopp de gamle ullsokkene. Sy på den knappen som har ligget bortgjemt i ei skuff i flere år. Om du ikke er så fingernem, finnes det også hjelp å få. I Trondheim er det i hvert fall flere butikker som tilbyr seg å fikse slitte klær eller noe som ikke helt passer – og det er mange av oss som har ei tante som er super med symaskin.

  • Går, gikk, har gått

    Det er lenge siden sist jeg skrev om bøker. De siste månedene har jeg omtrent ikke lest ferdig noe som helst, selv om stabelen med bøker jeg har begynt på stadig vokser seg høyere. Jeg veit ikke om det er jeg som ikke klarer å sette meg ned lenge nok med ei bok til å komme helt til siste side eller om det er bøkene som ikke klarer å holde på meg. Men nå har det løsna litt, og den siste boka jeg leste helt til slutt vil jeg gjerne anbefale videre.

    Går, gikk, har gått - Jenny Erpenbeck

     

    Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck handler om Richard, en professor i klassiske språk som prøver å forsone seg med det nye livet sitt som pensjonist. Samtidig sultestreiker flyktninger foran rådhuset i Berlin. En dag Richard er ute og går i byen, kommer han forbi demonstrasjonen, og i ukene som følger bestemmer hans seg for å oppsøke flyktningene for å høre historiene deres.

    Det er ei hjertevarm og fin bok om forskjellige livsfortellinger som møtes, om en av de viktigste politiske sakene i dagens Europa og hvordan politikken blir menneskeliggjort. Dette sitatet synes jeg oppsummerer så godt: «Richard vet at han er et av de få menneskene på jord som selv kan velge hvilken virkelighet han ønsker å være med i.» En fin og leken roman, på et vis, som samtidig rommer mye alvor.

    Har dere lest noen gode bøker i det siste?

  • Elgjakta

    Elgjakta

    Det ble elgjakt i år også. Det er jo høydepunkta her ute på bygda hvert høst. Så fort kalenderen viser tjuefemte september er det som om halve befolkninga forsvinner til skogs og blir der til jakta er ferdig.

    De siste årene har jeg vært med noen dager og gått med Petter og Raja, den gamle elghunden på gården. Ho sto alltid klar så snart jaktklærne var på og sekken var pakka. Sprang etter bilen og bjeffa hvis ho mistenkte at noen var på vei for å jakte uten henne. Stoppa opp med snuten i været så snart ho fikk ferten av elg og holdt alltid sporet. Uansett hvor gammel og sliten ho var, livna ho til i jakta. Men i vår måtte Raja avlives. I år ble det jakt uten henne for første gang.

    I stedet for å gå i skogen og leite etter elgen sammen med Petter og en elghund jaktlaget hadde til låns i år, ble jeg med en dag han satt på post. Vi dro ut tidlig på formiddagen en søndag, godt innpakka i flere lag ull, og satte oss oppe i et jakttårn med sola i ryggen og utsyn over Trondheimsfjorden, høstskogen og aller viktigst – glenna der vi håpet elgen skulle dukke opp.

    Elgjakta

    Det kom selvsagt ikke noen elg denne dagen. I stedet holdt vi øye med et rådyr som gikk omkring og beita mellom trestubbene. Snart kom det en hakkespett også. Fløy mellom trestammene og leita etter mat. Stort sett var salvene fra spetten den eneste lyden å høre, bare avbrutt av den fjerne lyden fra jaktradioen og forsiktig susing i tretoppene.

    Innimellom, da det ikke skjedde stort annet enn venting, satt jeg der oppe og tenkte at jammen er det sjeldent at jeg bare sitter sånn, uten å gjøre noe. Det burde jeg vel gjøre oftere enn én gang i året.

    Elgjakta

    Elgjakta

    Elgjakta