Kristine Graneng

  • Første mai på Saga

    Skog

    God første mai på etterskudd! Selv om det er en masse paroler jeg gjerne skulle gått under, ble det nærmeste vi kom å gå i tog i går det elgtråkket vi fulgte gjennom skogen. Vi hoppa over bekker og over knudrete beitemarker, bort til den gamle saga. Der hadde idrettslaget samla nabolaget til kaffe og vafler og loddtrekning. Loddene måtte vi putte i bukselommene så de ikke skulle flagre bort i den sure vårvinden – men det begynte i hvert fall ikke å regne. Og da sola brøt gjennom skyene noen små sekunder var det noen som sa «det er dette vi kommer til å huske neste år».

    Det var til og med to kopplam som spratt rundt. Det kan man ikke bli annet enn glad av!

    Elg i skogen

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    Beitet

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

    LagreLagre

  • Spirer i vinduskarmen

    Våren kom til slutt. Bakken tiner og tørker opp, linerla danser rundt på gårdsplassen og vårblomstene spretter opp i bedene og grøftekantene. Hestehov, påskeliljer, snødråper og krokus – alt på én gang. I går så jeg til og med et teppe av hvitveis i veikanten da vi kjørte innover bygda.

    Squash

    I vinduskarmene spirer det også. 2. april sådde vi inne: squash, spaghettigresskar, knutekål, grønnkål og cherrytomater. Bare noen dager etter så squashen slik ut. Den skjøt opp av jorda! Hadde vel ligget klar og ventet på våren den også, som oss andre.

    Grønnsaker

    Squash

    Ti dager etter så det slik ut. Det er så spennende å følge med på hvordan det utvikler seg fra dag til dag, å se hvor ulikt tempo de vokser i. Tomatene så forsiktig, så forsiktig, mens squashen bare fortsatte å vokse seg ut av den lille jordflekken sin. Spaghettigresskarene, derimot, har vi ikke sett noe til. Jeg har så lyst til å få dem til, å gjenoppleve de kokte, trådete gresskarbitene vi spiste på kjøkkenet hjemme og hos besta med smør og salt på. Nå har jeg sådd en ny runde og krysser fingrene for at det går bedre.

    Squash

    I dag skal knutekålen, tomatene og grønnkålen få mer jord å boltre seg i. Squashen har flytta ut for lengst og fortsetter bare å vokse. Må da tro det går an å få til noen grønnsaker i år?

    LagreLagre

  • Raja

    Mandag var det tomt i gangen da jeg kom hjem fra jobb. Vannkoppen sto halvfull, fillerya lå sammenkrølla i et hjørne, men Raja var ikke der. «Hvordan går det med henne?» spurte jeg Petter, visste egentlig svaret. «Nå går det bra,» svarte han.

    Gode, myke Raja.

    Raja

    Raja

    Raja

    LagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagreLagre

  • Du er så lys

    Jeg sitter på bussen to timer til og fra jobb hver dag. Noen av de timene fyller jeg med lydbøker. Sitter og ser ut på den noen ganger mørkeblå, andre ganger nesten blanke fjorden mens jeg egentlig befinner meg et helt annet sted. I ei annen fortelling.

    Lydbøker er et spennende format, synes jeg. Av og til funker det ikke i det hele tatt, andre ganger passer det helt utmerket. Her kommer et tips på ei bok jeg virkelig syntes var strålende å høre på!

    Du er så lys

    Du er så lys av Tore Renberg

    Du er så lys handler om solstrålen av en nabo, Steinar, som flytter inn i huset ved siden av Jørgen og familien og tar nabolaget med storm. Han er et oppkomme av positivitet og varme. Jørgen og Steinar blir gode venner. Snart drar de på fotballtur til London sammen for å se West Ham, Jørgens store lag. Men etter denne turen begynner Jørgen å ane at ikke helt er som det skal med denne Steinar. Kjenner han ham egentlig?

    Tore Renberg, som har lest inn boka selv, forteller godt både muntlig og papiret. Det føles hele tiden så levende og naturlig. Spesielt godt liker jeg persongalleriet hans og hvordan Jørgen, som er stemmen i boka, betrakter menneskene rundt seg. Så fint om både det mørke og det lyse og alt der imellom. Mot slutten taper boka seg – etter at den har nådd klimakset, fortsetter den liksom bare å dure i vei uten at den gir så mye mer – men den første delen av boka er virkelig verdt å bruke noen timer på. Tips, tips!

    Har dere noen gode lydbøker på lur?

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagreLagreLagre

  • Påska som kom og gikk og tok med seg våren

    Jeg kom hjem like før åtte i kveld – det føltes som om klokka så vidt hadde passert fem. Himmelen var lysegrå bak snøen som lavet ned, tung og bløt, og la seg som vanndråper på brillene mine. Vinden kom i kalde drag. Det er en trøst at kveldene er så mye lysere nå, men bortsett fra det og tulipanene som henger med hodet på kjøkkenbordet er det lite som tyder på at påska nettopp var over.

    Det er april, men våren lar vente på seg.

    Frokost

    Men påska kom og gikk med et hint av bare veier og grønne knopper, og med et løfte om at våren er her snart. Sola varma hele uka. Jeg kunne lese bok til frokost i lyset fra kjøkkenvinduet, vi spilte Settlers og spiste kanelsnurrer hele palmesøndagen. Den første halvdelen av påskeuka jobba jeg ved kjøkkenbordet, men i timene midt på dagen var det ikke annet jeg kunne gjøre enn å dra ned til sjøen med Petter for å sitte i solveggen, drikke kakao og svare på den lange påskequizen i Morgenbladet.

    Lysøysundet

    Lysøysundet

    Onsdag ettermiddag tok jeg båten utover fjorden. Til heimbygda mi. Bestefar henta meg på kaia, oppdaterte meg på siste nytt om tjelden i fjæra og ærfuglhusene han har snekra mens vi kjørte utover. Og i dagene som fulgte gikk jeg turer med en appelsin bulende i bukselomma, fant meg en topp å titte ut fra mens jeg skrelte den og ble gul på fingertuppene. Så på søskenbarna mine som skøyta på isdammen på åkeren. Lånte bil om kveldene for å besøke venner som har kjøpt seg nytt hus og venner som bare var på besøk. Lå på sofaen og så på Collateral, én episode om dagen, og spiste marsipan.

    Lysøysundet

    Skøyter

    Men så var det tilbake til hverdagen og vinteren: Hallo, våren? Hvor blir du av?

    LagreLagre

    LagreLagre