Kristine Graneng

  • Med brask og bram inn i desember

    Det er adventspynta i vinduet. Ikke den fineste adventspynten – ikke snøhvitt og mykt slik det var forrige helg – men stjerna vår lyser ned mot regnvåte gater i Trondheim på denne siste novemberdagen i dette merkelige året. Det lukter nyskrella klementin her inne. Det lilla lyset vi tok frem i går brenner på stuebordet. Det er desember om bare et øyeblikk.

    Det tok meg ei lang stund å forstå at det var november. Det er som om hele året er et stort kaos av dager og måneder som går i surr. Bare en jevn flyt av arbeidsdager og smitteverntiltak. Ikke så mye som bryter opp – ingen helgeturer, ingen store markeringer. Og når heller ikke været der ute er helt innstilt på riktig tid, blir det vanskelig å holde tritt.

    Men når desember nå står på trappene, er jeg fast bestemt på å markere overgangen med brask og bram. Det skal ikke være tvil om at i morgen starter adventstida. I år blir det frokost på sofaen mens vi ser på årets adventskalender på NRK, med krydderte og en klementin til dessert. I år er året da julekortene skal bli sendt i tide og jeg treffer på mengden pepperkakedeig. Vi skal danse til Putti Plutti Pott mens vi lager middag. Og om ikke vi kan invitere hjem på rødvinsgløgg i år, så får det bli risengrynsgrøt og adventskos over zoom.

    På jakt etter ei bok å starte desembermorgenene med? Her finner du tips.

  • Fire serietips for hjemmekvelder

    Jeg sitter i høstmørket med en stor kopp te og lunken gresskarpai med krem, og i kveld har jeg begynt å se The Crown igjen mens jeg venter på den nye sesongen som starter søndag. Det blir skikkelig seriefest den kommende uka! Først tilbake til dronning Elizabeth og den britiske kongefamilien. Så et gjensyn med Lyra og Pan i sesong to av Den mørke materien. Det er godt å ha noe å se fram til nå når det blir mye tid hjemme igjen.

    Det er vel neppe bare jeg som har sett flere serier enn vanlig i år – som har hatt ekstra behov for lettvint virkelighetsflukt. Jeg har sett igjen noen gamle klassikere (Glee – får meg alltid i godt humør!), men har også oppdaga noen nye perler.

    Mrs. America (HBO) er kanskje den største favoritten i år. Om kvinnebevegelsens i USAs kamp for å få vedtatt Equal Rights Amendment på 70-tallet – og om de konservative kvinnene som kjempa mot. Så spennende å følge kampene innad i de to leirene. Og persongalleriet er fantastisk – Cate Blanchett som Phyllis Schlafly? Utrolig.

    I The Plot Against America (HBO) vinner nazisympatisør Charles Lindbergh presidentvalget i stedet for Roosevelt i 1940. Vi følger familien Levin som bor i New Jersey, i et USA der antisemittismen får stadig større spillerom og fotfeste. Det er en skremmende serie, og ikke minst alltid aktuell, men særlig i ei tid der det ikke er like gitt at demokratiet står så stødig.

    Mer politisk drama, takk. Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke har sett Borgen (Netflix) før? I første episode vinner Birgitte Nyborg overraskende valget og blir statsminister for det liberale partiet i Danmark. Det er politiske intriger og spill, men på et nivå som er akkurat passe for min smak – et slags edruelig, skandinavisk House of Cards.

    Men man jo ha noe først og fremst koselig å titte på også, og det er svenskene gode på – herlige kostymedrama! Vår tid er nå (Viaplay) er historien om familien Löwander og restauranten Djurgårdskällaren som starter med et kyss i fredsrusen etter andre verdenskrig og går flere tiår frem. Mycket bra!

    Ta også en titt på serietipsene mine fra i fjor for mer å fylle innedager med.

    Hva er deres favoritter i år?

  • Bokhøsten 2020

    Da jeg var lita og det kom katalog fra lekebutikken i posten, satt jeg meg ned med kulepenn og skrev et stort kryss ved alt det jeg ønska meg. Som om det var all verdens plass under juletreet. Når forlagene slipper høstkatalogene er det litt samme følelsen. I ønskene har jeg i hvert fall endeløst med tid og rikelig med plass i bokhylla.

    Jeg har ei liste i høst også. På den står Et liv forbi av Helga Flatland, Garasjeland av Frode Grytten, Jernulven av Siri Pettersen, Gul bok av Zeshan Shakar og Hekneveven av Lars Mytting øverst. Jeg er vel ikke alene om det – det er alltid gøy når favorittforfattere kommer med noe nytt. Sistnevnte kjøpte jeg sammen med lørdagsgodtet i helga. Det er den andre boka i en triologi som startet med Søsterklokkene. Den hørte jeg på lydbok i fjorsommer. Blandingen av historie og sagn er så herlig. Hittil har jeg bare begynt så smått, men foreløpig er det et godt gjensyn med Hekne-søstrene og bygda Butangen.

    Slik så ønskelista for bokhøsten 2019 ut.

    Men å bla i katalogene er også en fin anledning til å plukke opp noen nye navn. Romaner jeg har notert meg i høst er Er du lykkelig, søster? av Synne Sun Løes, Vidunderlige Vera av Siri M. Kvamme, Norske tilstander av Lasse Lenth og Etter punktum av Berit Rødstøl.

    Jeg har også sett meg ut noen sakprosabøker i høst, kanskje aller helst memoarene til Thorbjørn Jagland og Norbritannia: En reise i det norske Storbritannia av Gry Blekastad Almås.

    Engelske nyutgivelser følger jeg ikke like mye med på, men også der har jeg plukket opp at det kommer noen godbiter i disse månedene. English Pastoral av James Rebanks, for eksempel. Jeg elsker å drømme meg bort til engelsk landsbygd, og den forrige boka hans, Sauebondens liv, koste jeg meg masse med. Garth Nix, en gammel favoritt, kommer også med ei ny bok om krigerske bokhandlere, The Left-Handed Booksellers of London.

    Mye å glede seg til, med andre ord! Hva står på deres ønskeliste?

  • Lavollen


    Trærne står og skinner i høstsola. Gradestokken viser nesten tjue. I ettermiddag gikk jeg meg en tur ut i Bymarka, opp til Lavollen. Jeg kjøpte en honningbolle i kafeen som jeg spiste før jeg la meg rett ut oppi bakken med sola i ansiktet.

    Det gjelder å nyte mens det varer!

    ,

  • Eikjadalen

    Jeg hadde en så fin tur med onkel Tore i sommer.

    Det er noe litt anna å gå tur i Sogn enn det jeg er vant til hjemmefra. Det går som regel ganske bratt opp. Vi gikk noen turer mens jeg var i Vetlefjorden. Felles for dem alle var at pulsklokka mi ikke klarte å registrere at jeg bevega meg framover – så bratt er det.

    Opp langs elva, med god utsikt ned. Og på toppen breier Eikjadalen seg utover mellom bratte fjellsider.

    ,