• – What did you know about Liverpool before you got here? spør han. Vi sitter på en kafé i Sefton Park med vaklete stoler og enorme kopper cappuccino. Foran oss ligger innsjøen. Stien i parken slynger seg rundt den, går mellom vannet og de tilsynelatende ville blomsterengene. Spredt rundt bredden står det menn med fiskestenger og unger som følger spent med på om det blir noe napp.

    Jeg tenker meg om før jeg svarer, det tar ikke særlig lang tid.

    – The Beatles og fotball, sier jeg, og kunne sikkert lagt til noen ord om Titanic og dialekta som er så vanskelig å forstå. Særlig imponerende er i hvert fall ikke kunnskapen min om byen, men det lille jeg vet er nok til å ha brakt meg dit. I tillegg til en konsert med favorittbandet mitt.

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Det er en varm junidag. Over Liverpool ligger et mykt lag av skyer. For bare noen timer siden fløy jeg over dem – så ei fjellrekke stikke opp over skydekket før vi nærmet oss bakken og åkerlandsskapet med de skarpe kantene tegnet seg under oss. Jeg skulle egentlig reist fredag ettermiddag, men flyet ble kansellert og i stedet for å trille kofferten min inn på hotellet i Liverpool kvelden før tilbragte jeg natta på flyplasshotellet på Værnes i halvvåken tilstand, livredd for å miste det grytidlige morgenflyet. Men så er jeg der. Fremme. Det er lørdag formiddag, og jeg bestemmer meg for å gå gjennom byen og til Sefton park, forbi små mursteinshus og hager med roser som velter utover fortauet. Jeg velger gater vilkårlig, sjekker google maps innimellom for å bekrefte at jeg har riktig kurs.

    Jeg sitter på en benk i parken og har nettopp spist turens første is (salted caramel and chocolate, please), er sliten og føler meg ganske ensom. Da kommer Tommy forbi. – May I sit? spør han. Han er en ekte liverpudlian, born and raised, med grått hår som er kjemmet bakover og solbrun hud. Vi begynner å prate. Om hva i all verden jeg gjør alene i Liverpool ei helg i juni, om byen han har bodd i mesteparten av sitt liv. Han forteller om hvor vanskelig det var å vokse opp i den flerkulturelle delen av Liverpool som liten gutt, om hvordan han ble beskyldt for å stjele melk og måtte løpe fra politiet når han bare skulle se nærmere på en fugl som satt og hakka hull i folien på melkeflaska. Tommy forteller at det var utenkelig for tretti år siden å sitte på en benk her i parken alene og ta livet med ro. På 80-tallet var parken prega av the Toxteth riots, opprørerene i bydelen Toxteth der politiet og innbyggerne i den stigmatiserte bydelen barka sammen. Tommy var med. Nå jobber han som konsulent for bedrifter.

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Men i 2018 er Sefton Park glade folk som har piknik en lørdags formiddag og ekorn som smatter uforstyrra inne under trærne. Tommy viser meg rundt. Vi ser etter skilpaddene som visstnok skal være i vannet, går forbi palmehuset som er stengt på grunn av et bryllup og til Fairy Glen, et lite fredsommelig, eventyrlig sted der lyset slipper inn mellom trærne og greiner henger tunge av blomster over vannet. Så setter vi oss altså i enden av vannet, fiskerne får omsider napp og enda flere unger strømmer til, med pinneis som smelter nedover arma og ivrige, nysgjerrige blikk.

    Liverpool

    Etterpå går vi videre til Lark Lane. Gata er ei lang rekke av restauranter. Tommy forteller at det bare fortsetter å poppe opp flere av dem. Gamle butikker får nye skilt, blir fylt med vegetarmat og hippe folk. Samtidig er det noen steder som forblir de samme. Vi spiser middag på et av dem, Keith’s, der alle synes å kjenne hverandre. De er som en stor vennegjeng, prater om festen i går og lader opp til en ny kveld på lokalet. Utenfor sitter Martin Rio Spicer og maler på gatesteinene. I ei sidegate marsjerer protestantene, de gjør visst det hvert år, men verken Tommy eller wikipedia kan fortelle meg hvorfor de gjør det akkurat den niende juni.

    Liverpool

    Liverpool

    Liverpool

    Så legger ettermiddagssola seg over Liverpool. Jeg er sliten i føttene, trøtt i hodet, men føler meg slett ikke ensom, selv alene på tur i en fremmed by.

    Liverpool

    Liverpool

    LagreLagreLagreLagre

    LagreLagre


  • München. Det er rart å tenke på hvordan en by som føles så langt borte kan ha vært hjemmet mitt i et halvt år – men slik var det jo! München er kanskje ikke den byen de fleste vurderer å dra på ferie til, med mindre man skal på fotballkamp, men det er absolutt en by å bli glad i. Aller helst bør man dra på besøk en gang mellom mai og oktober, når man kan kjøpe breze og øl og sitte ved Eisbach og se på folk som lufter hundene, når restaurantene slår vinduene på vidt gap og man hverken sitter inne eller ute og når man kan gå opp på en topp og se Alpene tegne seg i sola som går ned.

    Her er altså mine München-godbiter – sterkt prega av at jeg er nokså glad i små kaféer, iskrem og parker!

    Tips: Ha alltid kontanter med! På restauranter og kaféer kan man stort sett ikke betale med kort, og det er kjedelig å finne ut av det når man skal betale.

    Kaféer

    San Lucas
    Augustenstraße 113

    Den beste kaffen i München (som jeg har klart å finne i hvert fall). Det er ikke så mange sitteplasser der inne, men hvis det ikke er ledig, kan man kjøpe med kaffe og gå en tur ned til gravlunden like i nærheten (der det er ekorn!).

    Café Josefina – Münchenguide

    Café Josefina
    Augustenstraße 113

    Et utrolig koselig sted rett ved San Lucas med bord med fliser og tusenfryd og verdens triveligste barista med snurrebart og fargerike skjorter. Her serverer de også skikkelig god mat.

    Café Jasmin
    Steinheilstraße 20

    Den ultimate bestemorskaféen, som ser ut som om den har vært der siden 20-tallet. Det er så fint å sitte ved det store landskapsmaleriet og drømme seg bort til en annen tid. Det er også store kaffekopper, stoler man kan synke ned i og den beste limonaden på varme sommerdager.

    Café Emil
    Schellingstraße 143

    I det blå huset ligger Café Emil, med sofaer med store fargerike puter og plasser i vinduene. Her brukte jeg å sitte på ettermiddagene og arbeide i blant, mens jeg hørte på den fine musikken de spilte over anlegget og de bak disken som pludret. De har dessuten vafler! <3

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Maelu
    Theatinerstraße 32

    Fancy konditori med kaker man kan stå og sikle over i en liten evighet. Regn med å bruke lang tid på å bestemme deg for hva du skal ha.

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Patolli
    Sendlinger Straße 62

    Trivelig lite sted nede i byen der det som regel er ledig plass, uten at jeg helt kan forstå hvorfor. Om dagen kan man sitte inne eller ute, alt etter vær, og spise sjokoladekake og drikke kakao, og om kvelden kan man sitte i en koselig krok og drikke godt øl eller en drink.

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Backspielhaus
    Süddliche Auffahrtsallee 77 / Jägerstraße 2 / Georgenstraße 41

    Etter min mening kan man ikke ha vært i München uten å ha spist en Laugenhörndl, en slags salt croissant. Det har de blant annet på Backspielhaus, en bakerikjede man finner litt overalt i byen. Man kan for eksempel stikke innom den like ved Nymphenburg Slott og kjøpe med seg noe for å spise i slottsparken.

    Restauranter

    Da jeg skulle skrive denne delen, innså jeg hvor lite jeg egentlig spiste ute i München, men her er et lite utvalg med de jeg kan anbefale! Tyskerne spiser som regel rundt sju, så kommer man før er det som regel ikke noe problem å få et bord, men skal man spise senere, kan det være lurt å reservere. Stort sett kan man gjøre det på nettsidene til restaurantene.

    Takumi
    Heßstraße 71

    Japansk restaurant som ligger like ved der jeg bodde. Det er alltid så mange japanske menn i dress der, noe som jo må være et godt tegn, og de har ramen, som jeg dessverre aldri rakk smake, skal være veldig god.

    Nasca
    Enhuberstraße 1

    Helt klart den fineste restauranten jeg var på i München, med veldig overkommelige priser og utrolig god peruansk mat!

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Zeitgeist
    Türkenstraße 74

    Kafé/bar/restaurant med noe for enhver smak. Jeg har spist burger der to ganger – den får tommel opp!

    Riva Tal
    Tal 44

    Den beste pizzaen jeg spiste i München! Også veldig koselig og stemningsfullt lokale med en egen bar-del.

    Atzinger
    Schellingstraße 9

    Skal man spise bayersk mat, er det absolutt denne jeg vil anbefale! Koselig både innendørs og ute i bakgården, og mat som er temmelig god til å være bayersk!

    Is

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Der verrückte Eismacher
    Amalienstraße 77

    Denne iskaféen er inspirert av Alice i Eventyrland og lever virkelig opp til navnet sitt. Interiøret er helt crazy, med fluesoppbord, store fargesprakende malerier på veggene og tronstoler, de som står i kassa er virkelig på og issmakene er også helt på styr. Smakene veksler, men som regel finner man sånt som øl, leberkäse, sviske. (Heldigvis også mer normale smaker som ferrero rocher, kinder bueno og forskjellig frukt.)

    Ballabeni
    Theresienstraße 46

    Den mer elegante motparten til Der verrückte Eismacher, med smaker som sjokolade og ingefær, rose, oliven og mer klassiske issmaker (hasselnøtt! <3). Her er det alltid kjempelang kø, men ventetida er ikke så lang og det er virkelig verdt det. I tillegg kan man se inn på kjøkkenet der de lager isen – koselig!

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Buongiorno Eiskafé
    Richard-Strauss-Straße 35

    VERDENS BESTE PISTASJIS!! I hvert fall Münchens beste, den får du her. En koselig liten iskafé med italienske eiere som ler godhjerta når du velger rare smakskombinasjoner.

    Eis Center Gelati
    Schellingsstraße 48

    En liten iskiosk i Schellingstraße med veldig trivelige folk, selv om jeg alltid sleit med å kommunisere med han bak disken fordi jeg snakket norsk-tysk og han italiensk-tysk. Münchens andre beste pistasjis!

    Parker

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Botanischer Garten 

    Den botaniske hagen i München er fantastisk! Ute finnes det en rhododendronhage, store, gamle trær, mystiske overgrodde ganger og velpleide tulipanbedd. I tillegg er det store veksthus der man kan forville seg til alle mulige verdensdeler.

    Inngang koster rundt 4 €. Den botaniske hagen ligger dessuten ikke så langt unna Nymphenburg Slott, så når man er ferdig, kan man gå seg en tur dit.

    → Botanisk hage med mamma, del 1: Uteområdet
    → Botanisk hage med mamma, del 2: Veksthusene
    → Trønderjenter i botanisk hage

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Olympiaparken

    Olympiaparken ble bygd til OL i -72 og består av kunstige innsjøer og topper – så fascinerende, men også en veldig fin park. Det ligger en masse severdigheter jeg aldri rakk å få med meg i området òg, blant annet BMW-Welt, Sea World og selvsagt Olympiatårnet som er det høyeste bygget i byen. Om sommeren er det også utekino, der det stort sett bare er å kjøpe billetter i luka. Den fineste solnedgangen i München får man på toppen av Olympiaberget.

    → Måneskinn på Olympiaberget
    → En tur i Olympiaparken

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Luitpoldpark

    Denne parken snublet jeg over ved en tilfeldighet en ettermiddag jeg var ute og gikk. Luitpoldparken ligger like ved Olympiaparken, men er mye roligere og har blant annet en lekeplass med labyrint i tillegg til en topp med god utsikt over byen.

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Englischer Garten

    Den største parken i Tyskland. De fineste delene synes jeg ligger helt sør, langs Eisbach. Nederst i parken kan man se surfere som surfer på en bølge i Eisbach stort sett hele tiden, og litt lenger oppe er det et stort område der det alltid er fantastisk fint lys og man kan ha piknik og til og med bade litt hvis man vil.

    → Påskeeggjakt i Englischer Garten

    Westpark

    Stor, stor park som har så mye bra: et amfi, der det er utekino om sommeren (Måne- og stjernekinoen – hørt noe så fint?), en japansk hage, og aller viktigst – skilpadder!!

    Biergarten

    Man kan ikke dra til München uten å besøke en biergarten (=ølhage) og drikke en Maß (=liter). Konseptet er ganske enkelt: ta med egen mat, kjøp drikke. De fleste selger riktignok også mat, slik som forskjellige typer pølse og schweinshaxe. Og selvsagt breze, kringle! Biergartener ligger overalt, men her er noen av mine favoritter.

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Biergarten i Luitpoldpark
    Brunnerstraße 2

    Uten tvil min største favoritt! Denne har mer restaurantpreg og ligger ved en del andre restauranter, men er like fullt en biergarten. Den er langt ifra like mye besøkt som en del av de andre, og når magen er full, kan man gå en tur på haugen i parken og kanskje få et glimt av alpene i solnedgangen.

    Löwenbräukeller
    Nymphenburger Straße 2

    En av de tradisjonelle bryggerihallene som også har en biergarten utenfor. Her går det til og med an å sitte når det regner, for det er presenninger over – også har de skikkelig god johannisbeerschorle, som er en blanding av mineralvann og solbærsaft! Mmm.

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Chinesischer Turm
    Englischer Garten

    Biergarten ved det kinesiske tårnet i Englischer Garten er en av de mest besøkte biergartene, men har like fullt mer enn nok plass. Innimellom spiller det også ompa-orkester i tårnet, hvis man føler behov for å oppleve det (instituttet – og biblioteket – mitt lå like ved, så jeg fikk mer enn fylt mitt behov for bayersk ompamusikk i løpet av sommeren).

    Severdigheter og museer

    München – Marienplatz

    Petersturm

    Er du som meg og liker å få oversikt over byen du er i, er Petersturm, tårnet i St.Peterskirka, en god start. «Alter Peter», som den også blir kalt, ligger like ved Marienplatz. Det koster noen euro og trappetrinn å komme seg opp, men utsikten fra toppen er virkelig verdt det. Derifra kan man se fra hele byen – fra Olympiatårnet i den ene retningen og helt til alpene i den andre om man er heldig og har været med seg.

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Pinakotekene

    I museumsdistriktet ligger både det gamle, det nye og det moderne pinakoteket like ved hverandre. Min favoritt er helt klart det nye, der man blant annet finner bilder av Van Gogh og Monet, men hvis man er der på en søndag, kan man likså godt ta en tur innom alle, for det koster bare 1 € i inngang for hver. Det er også fine kaféer i pinakotekene, særlig den i det moderne.

    → Det nye pinakoteket
    → Det moderne pinakoteket

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Schloss Nymphenburg

    Et slott i barokkstil med svanedammer og en utrolig stor hage. Jeg har ikke vært inne i slottet, og har hørt at det ikke skal være så spennende, men det er så fint å gå tur i hagen en søndag for å se på statuene og på fuglene.

    → Nymphenburg Slott i slutten av april

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Münchner Residenz

    Den kongelige residensen nede i sentrum, ved Odeons Platz. En labyrint av rom, det ene mer fantastisk enn det andre. Her går det godt an å få fylt opp kvoten for mektige malerier og prangende dekorasjoner for ei stund.

    → Münchner Residenz

    Kristine Graneng – Münchenguide

    NS-Dokumentationszentrum

    Museum om nazismen i München som ble åpnet for et par år siden. Mellomkrigstida og tida under andre verdenskrig er en veldig viktig del av historien til byen. Utstillinga trekker også linjer helt frem til i dag. Guiden vi hadde da jeg var der med en av studentorganisasjonene var dessuten fantastisk flink.

    Dachau

    Like utenfor München ligger konsentrasjonsleiren Dachau, som var den første konsentrasjonsleiren som ble åpnet av nazistene. Mange av bygningene er ikke der lenger, men i hovedbygningene er det laget et museum med blant annet filmfremvisning.

    → Dachau

    Butikker

    The Munich Readery
    Augustenstraße 104

    En brukthandel for engelske bøker som er herlig mørk og mystisk med gjemte skatter i alle kriker og kroker. Så fint å trekke inn lukta av bøker og sette seg ned i en av skinnlenestolene for så å betale for en av skattene til engelskmannen i kassa og ta den med hjem.

    texxt
    Sendlingerstraße 24

    Om man er ute etter tyskspråklige bøker er texxt et godt tips. Der finner man bøker som ikke selges i vanlige bokhandler, enten fordi de er mangelvarer (men fullt leselige!) eller restopplag.

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Viktualienmarkt

    Stort matmarked der man kan finne alt mulig godt. Mitt beste tips er å kjøpe akkurat det man har lyst på og så finne seg et bord i biergartenen midt i markedet.

    Kristine Graneng – Münchenguide

    Eataly
    Viktualienmarkt 15

    Eataly er en stor italiensk mathall som ligger i den ene enden av Viktualienmarkt. Den er ganske så fantastisk, med et stort butikkområde og mange små serveringssteder. Anbefaler å spise foccacia omtrent midt i hallen og gå til konditoriet i enden og kjøpe små desserter til kaffen etterpå, før man kjøper med seg noe godt hjem.

     

    Dette er altså mine beste steder i München! Skriv gjerne en kommentar hvis dere har tips å tilføye.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Onsdag 27. juli var den siste dagen vår på tur. Jeg skulle tilbake til München, til biblioteket, til parkene og til kafeene mine, mens de andre skulle dra videre nordover. Men turen var altså ikke helt slutt, for på veien hadde vi planlagt en stopp innom Bodensjøen og Lindau.

    På veien kjørte vi innom småbyer der pappa var den gangen han var på interrail og var med og jagde kyr på rømmen med en familie han fikk bo hos. Det hørtes ut som et lite eventyr. Også kjørte vi forbi kirker og gamle festningsverk, eplehager og zeppelinere, til Bodensjøen dukket i horisonten, og vi til slutt kjørte inn i Lindau og ut på øya der deler av byen ligger.

    Bodensee er en slik plass jeg husker vi leste om i tyskboka på ungdomsskolen. Dit alle personene dro på ferie, uten at jeg egentlig helt forsto hvor det var. Men nå veit jeg det altså, og nå skjønner jeg hvorfor så mange dro dit også, for det var virkelig en fin by. Vi satte oss ute i sola for å spise is før vi gikk videre: bort til en liten turistbutikk som solgte postkort for småmynter, forbi det gamle rådhuset med de fargerike maleriene, gjennom de smale gatene med alle iskaféene og de fargerike bokhandlene før vi måtte skynde oss tilbake til bilen før regnet kom.

    Og etter noen timer på autobahn og etter å kjørt gjennom München i det verste tordenværet jeg har opplevd til nå, var det punktum for den ferien. Så mange steder på så få dager, og så mange steder jeg kunne tenke meg å en gang dra tilbake til. Takk for turen!

     

    Mer fra turen:
    Freiburg im Breisgau, Tyskland
    Feldberg, Tyskland
    Klausenpasset, Sveits
    Vaduz, Liechtenstein
    Jaufenpasset, Italia
    Cascate di Stanghe, Italia
    Innsbruck, Østerrike
    Garmisch-Partenkirchen, Tyskland


  • Først: JEG HAR LEVERT EKSAMEN! Omsider ferdig med begge de to oppgavene fra Tyskland!! Jeg har allerede feira med å bruke en liten evighet på å spise frokost (til en episode Game of Thrones – så så spennende!), og nå nyter jeg friheten noen timer til før jeg skal i gang med det nye semesteret.

    I dag tenkte jeg dessuten å ta dere med på neste etappe på ferieturen (som begynner å bli altfor lenge siden – allerede over en måned!): til Freiburg.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vi bodde to netter omtrent en mil utenfor byen ved Tiengen, blant mais- og kornåkre og med disse over som nærmeste naboer: en hane som vekket oss om morgenene og to kyr. Synes så synd på kua på det nederste bildet – ser helt utsulta ut.

    Kvelden etter at vi hadde vært på Feldberg, dro vi inn Freiburg. Der var vi for så vidt kvelden før også og spiste middag på uteserveringen på Schwabentörle (anbefales!), men denne kvelden ble det italiensk på en restaurant som var helt grei, før vi klatra opp på Schlossberg for å speide utover byen.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Freiburg var en skikkelig koselig by med mye liv, små torg og masse brostein. Også vannrennene da, i nesten alle gatene, visstnok i tilfelle det ble brann, selv om de ble mest brukt til å avkjøle føtter og å plaske i.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vi spiste is på plassen utenfor domkirka. Jeg: pistasj og kanel.

    Kristine Graneng

    Pokémon Go i Freiburg.

    Kristine Graneng

    Og da var altså enda en dag over på reisen. Den siste kommer i morgen, så jeg håper dere ikke er helt lei!

    Mer fra turen:
    Feldberg, Tyskland
    Klausenpasset, Sveits
    Vaduz, Liechtenstein
    Jaufenpasset, Italia
    Cascate di Stanghe, Italia
    Innsbruck, Østerrike
    Garmisch-Partenkirchen, Tyskland


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Schwarzwald var nesten litt skuffende etter Alpene, men når jeg ser tilbake i ettertid med det hele litt på avstand, så var det ikke så verst fint der heller! Vi overnatta et stykke utenfor Freiburg, helt vest i Tyskland, og kjørte nedover mot Titisee-Neustadt på formiddagen for å gå opp på det høyeste punktet i Schwarzwald: Feldberg.

    Området er lagt opp så turistvennlig som du får det – det manglet bare asfalt på stiene. Vi parkerte i et digert parkeringshus like ved et vintersportsanlegg, gikk forbi taubanene og videre opp tjue-tretti minutter til toppen. Der oppe var det bygd tre utsiktspunkter. Det ene tårnet var attpåtil et skinkemuseum (kan noen egentlig fortelle meg hvem som går opp på fjelltopper for å besøke skinkemuseum?).

    Heldigvis var utsikten fin – på en dag der været er rett kan man visst se alle de høyeste fjelltoppene: Zugspitze, Chasseral, Mont Blanc. Det var nok ikke så god utsikt da vi var der, men vi så likevel temmelig langt: skogkledde åser den ene kanten og flate gressletter den andre.

    Det er visst ganske mange turstier det går an å gå på Feldberg, men vi fant en som gikk nedover igjen etter å ha besøkt toppen. Tips hvis dere noen gang havner på Feldberg: Ta stien som går på vestsiden! Mye, mye koseligere og nesten ingen folk!

    Mer fra turen:
    Klausenpasset, Sveits
    Vaduz, Liechtenstein
    Jaufenpasset, Italia
    Cascate di Stanghe, Italia
    Innsbruck, Østerrike
    Garmisch-Partenkirchen, Tyskland