• Ohoi! Nå har jeg endelig landa på sofaen for noen timer etter ei uke som ble hakket mer intens enn jeg hadde forestilt meg. Vi har hatt et intensivkurs i planlegging av masteroppgaven hele uka – til og med i dag – men nå er det altså time out for ei lita stund. Jeg tenker at dette må være en perfekt tid for et lite tilbakeblikk til forrige helg som var alt annet enn stressende!

    Kristine Graneng

    Jeg, Ida og Jørgen (til venstre) tok nemlig turen til Snåsa for å besøke Sanna og Anders (til høyre)

    Kristine Graneng

    også Ivo da, som jeg endelig fikk møte på ordentlig etter å ha sett altfor mange søte snapper!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det var meldt regn nok til å fylle svømmebasseng på lørdag, men dårlig vær ingen hindring! Vi skulle ut. Løsninga ble en tur til setra til familien til Sanna. Den lå på andre sida av ei elv: Heldigvis hadde vi med en møring som kunne være fergemann. (Selv om mangelen på sveler var skuffende.)

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vel over på den andre sida dukka setra opp mellom trærne. Sanna fyrte opp i peisen, også forsvant vi inn i skogen for å lete etter sopp.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og vi fant, vi fant! Masse kantarell! De var så fine der de sto og lyste opp midt blant alt det grønne. Fine i soppnettet også, syntes vi, og gikk tilbake til setra før regnet satte inn for fullt.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det beste med å være ute en regnværsdag er jo å komme inn igjen, henge opp alle de våte klærne, sitte i ullundertøyet foran peisen og bare høre på knitringen fra flammene og dråpene som faller utenfor

    Kristine Graneng

    selv om lyden av kantareller som freser i stekepanna er hard konkurranse.

    Kristine Graneng

    Gutta hadde vært ute og prøvd fiskelykken. Med matchende gensere!

    Kristine Graneng

    På lunsjmenyen sto det riktignok ikke fisk; derimot pannekaker med villbringebær og pølse i lompe med kantareller til! En suksess!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Også var vi tilbake hos Sanna og Anders, i huset med alle de fargerike veggene, spiste kake – for Sanna hadde jo bursdag! – og lagde middag utpå kvelden. Det er ikke så verst å ha fine venner som i tillegg er fantastiske til å lage mat. (Selv om jeg ikke alltid henger med på praten om tørking og og forvelling og røyking og fermentering av alt mulig…)

    Kristine Graneng

    Sanna fikk melkeskummer i bursdagsgave av oss, og på søndag fikk vi første forsøk på cappuccino-kunst til frokost. Til neste gang har Sanna lovet svaner og syklister og jeg veit ikke hva, så jeg er spent på å se! Litt usikker på hva det skulle forestille denne gangen.

    Kristine Graneng

    Etter å ha vært ute i skogen og fylt soppnettene våre enda en gang, tok Sanna oss med på sightseeing i Snåsa på vei for å hente thaimat. Liker Snåsa, altså! Må jo være et bra sted når man kan kjøre innom samemuseet, se barndomshjemmet til Snåsamannen og hente vårruller og grillspyd i løpet av bare noen minutter. Ei fantastisk fin helg var det i hvert fall!

    Kristine Graneng


  • Det er allerede tirsdag ettermiddag i ei uke som nærmest er full av forelesninger, sånt som skal leses og pustepauser jeg må finne tid til, men jeg tenkte jeg i hvert fall skulle ta meg tid til å oppsummere uka som har vært! Let’s go.

    Ukas gladsak
    Fredag presset vi oss inn i en liten Golf, Ida, Jørgen og jeg, og kjørte nordover til soppskoger, rotur over elva i regnet til sætra med fyr i peisen, og aller viktigst – Sanna som hadde bursdag. Helg på Snåsa altså! Det anbefales! Skal fortelle dere mer så snart jeg har tid.

    Ukas øyeblikk
    Da Petter fikk se pappeska med kantarell jeg hadde med hjem fra Snåsa – tre-åring på julaften-stemning! Har dessverre ikke noe bilde, men her fant jeg en med et lignende uttrykk.

    Kristine Graneng

    Ukas «bra jobba»
    Forrige mandag hoppa min mentale støtte ut av bilen nede i sentrum av Trondheim, og jeg ble overlatt til meg selv bak rattet – helt alene med kollektivfelt, enveiskjørte gater, gale folk som hopper ut i veien og trafikkskilt vi aldri har sett snurten av i distrikts-Norge (bortsett fra den gangen i teoriboka for et halvt liv siden). Men jeg klarte det, og i etterkant har jeg kjørt gjennom sentrum flere ganger! Mestringsfølelse!

    Ukas kjedelige
    Kroppen som bestemte seg for å legge inn protest mot helgeplanene fredag ettermiddag. Heldigvis kan gode klemmer bøte på det meste, så jeg kom meg av gårde. Det er så kjedelig når kroppen protesterer når jeg absolutt vil den skal spille på lag, men jeg har begynt å innse at sånn er livet. I hvert fall akkurat nå. Må bare gjøre det beste ut av det!

    Kristine Graneng

    Ukas avhengighet
    Denne uka har jeg hele to med relativt høy nerdefaktor!

    Forrige tirsdag var jeg på EndNote-kurs (check på høstlista!). Det er et referanseverktøy som jeg skulle ønske jeg hadde lært meg å bruke for omtrent fem år sida. Så nyttig! Jeg elsker programmer man kan rydde og ordne og strukturere i. Trengs noen systemer når man har et hode som har en tendens til å spore av. Om det er flere av dere som studerer humanistiske fag, så er det absolutt verdt å sjekke ut.

    Også har jeg sett siste sesong av Game of Thrones sist uke. UÆÆ! Jeg måtte se bort omtrent halve den neste siste episoden, for det var så skummelt og ekkelt og helt grusomt, men så spennende! Vi diskuterte teorier i bilen opp til Snåsa (som jeg ikke skal røpe i tilfelle noen ikke har sett det enda), og nå vil jeg bare vite hva som skjer videre, men det FÅR JEG JO IKKE?! Ikke på ei stund i hvert fall. (Blir forresten sykt imponert over alle som husker hva alle karakterene heter.)

    Ukas musikk
    Plana mi om å oppdage ny musikk går nokså dårlig. Forrige uke har jeg stort sett gjenoppdaga gamle favoritter, som

    ▻ Romeo and Juliet – Dire Straits
    ▻ You know so well – Sondre Lerche
    ▻ Keep that letter safe – Highasakite
    ▻ Mrs. Cold – Kings of Convenience

    Har dere noen tips til sånt som passer når løvet blir gulere og kveldene mørkere?


  • Kristine Graneng

    Farvel, Trondheim! Nå forlater jeg deg for helga, fri fra eksamensstress og dårlig samvittighet. Her kommer dessuten ukas linker til ettertanke – del gjerne om dere har kommet over noe interessant i løpet av uka eller har noen tanker. Håper dere får ei fin helg dere òg!

    Hermione Granger and the Goddamn Patriarchy

    Hvis Hermione var hovedpersonen i Harry Potter. Fantastisk!

    Nei, jeg blir ikke nervøs

    Noe som virkelig har provosert meg denne uka er denne snutten der partisekretæren i SV snakker om hvordan det er å undervurdere kvinner å spørre om de er nervøse. Intensjonen er god, men jeg mener det virkelig er helbom. Å være nervøs handler ikke om hvor flink man er. Det handler stort sett om at man ikke føler seg helt tilpass i en situasjon eller at man er redd for at man ikke skal prestere godt nok. Er det en negativ egenskap? Er det ikke et viktig poeng at vi skal kunne være menneskelige uansett om vi er politikere i beste sendetid på NRK eller om vi skal holde foredrag for klassen? Og betyr det at man spør noen om hvordan de har det at man undervurderer dem?

    Live redder verden. Litt.

    Live Nelvik prøver å redde verden. Jeg har bare fått sett episoden om mat enda, men synes det er et skikkelig bra konsept!


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Onsdag 27. juli var den siste dagen vår på tur. Jeg skulle tilbake til München, til biblioteket, til parkene og til kafeene mine, mens de andre skulle dra videre nordover. Men turen var altså ikke helt slutt, for på veien hadde vi planlagt en stopp innom Bodensjøen og Lindau.

    På veien kjørte vi innom småbyer der pappa var den gangen han var på interrail og var med og jagde kyr på rømmen med en familie han fikk bo hos. Det hørtes ut som et lite eventyr. Også kjørte vi forbi kirker og gamle festningsverk, eplehager og zeppelinere, til Bodensjøen dukket i horisonten, og vi til slutt kjørte inn i Lindau og ut på øya der deler av byen ligger.

    Bodensee er en slik plass jeg husker vi leste om i tyskboka på ungdomsskolen. Dit alle personene dro på ferie, uten at jeg egentlig helt forsto hvor det var. Men nå veit jeg det altså, og nå skjønner jeg hvorfor så mange dro dit også, for det var virkelig en fin by. Vi satte oss ute i sola for å spise is før vi gikk videre: bort til en liten turistbutikk som solgte postkort for småmynter, forbi det gamle rådhuset med de fargerike maleriene, gjennom de smale gatene med alle iskaféene og de fargerike bokhandlene før vi måtte skynde oss tilbake til bilen før regnet kom.

    Og etter noen timer på autobahn og etter å kjørt gjennom München i det verste tordenværet jeg har opplevd til nå, var det punktum for den ferien. Så mange steder på så få dager, og så mange steder jeg kunne tenke meg å en gang dra tilbake til. Takk for turen!

     

    Mer fra turen:
    Freiburg im Breisgau, Tyskland
    Feldberg, Tyskland
    Klausenpasset, Sveits
    Vaduz, Liechtenstein
    Jaufenpasset, Italia
    Cascate di Stanghe, Italia
    Innsbruck, Østerrike
    Garmisch-Partenkirchen, Tyskland