januar 2017 - Kristine Graneng

Uka som var: 4

❋ forrige uke testa jeg pendlerlivet noen dager, sto ute i mørket og venta på at busslyktene skulle dukke opp øverst i bakken med nabokatten snikende rundt beina (den angrep meg på et tidspunkt. som en hund, liksom, hoppa opp med forbeina nesten planta i kåpelommene mine. oppmerksomhetssyke i kattedrakt.), hørte Agnes Kittelsen og Hans Olav Brenner bli personlighetsanalysert, vinka tilbake gjennom bussvinduet til guttene på trikken som kjørte forbi i motsatt retning, . Så fint å komme frem til Petter om ettermiddagen og så fint å ha litt mer strukturerte dager (biprodukt av få bussavganger og lang reisetid).

❋ å trosse mingleangsten på boklansering. Å gå alene på arrangementer der jeg ikke er sikker på om jeg i det hele tatt kjenner noen er det verste jeg veit. Blir klam i hendene og flakkende i blikket og vil helst gjemme meg i hjørnet – selv om jeg aller helst også vil være ho som sier hei til fremmede og har interessante samtaler. Men noen dager er jeg fornøyd bare jeg drar. Ett steg om gangen, så kanskje er jeg dronning av smalltalk når jeg fyller 50 – eller bare fullstendig komfortabel med å bare være meg.

❋ Dragvoll, omgitt av frostdekte plener og morgensola allerede kvart over åtte. Snart er lyst når jeg våkner. Vår, vår, VÅR.

❋ å avslutte arbeidsdagen tidlig en fredag, ta bussen gjennom skoddehavet og ut på bygda, dra på eventyr i en gammel skog med små glimt av sola gjennom tåka, finne et forfallent bygg mellom de skjeggete trærne og lese radioprogram og tegneserier fra 1975 på veggene, stå midt på en åker og tenke at nå ser verden like ensformig ut som på månen eller kanskje Mars

januar 31, 2017

Hverdagen
30 bøker jeg vil lese

Så mange bøker, så lite tid. Men en plass må man jo starte. Her er den lista jeg tar en titt på når jeg legger inn bestillinger på biblioteket, snubler innom en bokhandel eller bare lurer på hvilken bok jeg skal starte på som neste. Akkurat nå har jeg en pen liten bunke fantasybøker liggende på nattbordet. Da jeg var yngre var det stort sett det jeg leste. Nå er det så lenge siden sist at jeg tenkte det var på tide å dukke ned i helt nye univers igjen. Bare synd det er så langt mellom de virkelig gode bøkene jeg enda ikke har lest og som ikke er del av eviglange serier. I fare for å måtte føye på enda flere bøker på lista: Gi lyd om dere har lest noen andre jeg burde gi en sjanse!

Klassikere

⭐︎ Fluenes Herre – William Golding
⭐︎ Den hemmelige hagen – Frances Hodgson Burnett
⭐︎ Den gamle mannen og havet – Ernest Hemingway
⭐︎ Moby Dick – Herman Melville
⭐︎ Kristin Lavransdatter – Sigrid Undset

Norske forfattere

⭐︎ Fugletribunalet – Agnes Ravatn
⭐︎ Norsk sokkel – Heidi Linde
⭐︎ Du er så lys – Tore Renberg
⭐︎ Gymnasleder Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land – Dag Solstad
⭐︎ Innsirkling – Carl Frode Tiller
⭐︎ Om våren – Karl Ove Knausgård
⭐︎ Kabalmysteriet – Jostein Gaarder

Fantasy

⭐︎ Odinsbarn – Siri Pettersen
⭐︎ Rubinrot – Kerstin Gier
⭐︎ Vindeltorn – Tone Almhjell
⭐︎ The mists of Avalon – Marion Zimmer Bradley
⭐︎ Havet i enden av veien – Neil Gaiman
⭐︎ Trollvinter – Tove Jansson
⭐︎ The Bad Beginning – Lemony Snicket

Andre romaner

⭐︎ The Goldfinch – Donna Tarrt
⭐︎ IQ84 – Haruki Murakami
⭐︎ All the light we cannot see – Anthony Doerr
⭐︎ Go set a watchman – Harper Lee

Sakprosa

⭐︎ To søstre – Åsne Seierstad
⭐︎ Europeere – Simen Ekern
⭐︎ Om å skrive – Hans Olav Brenner
⭐︎ En av oss – Åsne Seierstad
⭐︎ The end of history and the last man – Francis Fukuyama
⭐︎ Den tapte krigen: Norge i Afghanistan – Fredrik Græsvik
⭐︎ 60 damer du skulle ha møtt – Marta Breen

januar 27, 2017

Bøker
Uka som var: 3

❋ da Petter hadde bursdag, og vi spiste bløtkake med Med hjartet på rette staden surrende i bakgrunnen en tirsdags ettermiddag etter å ha kjørt på isete veier og jobbet en stund på hver vår kant.

❋ himmelen, i mørkelilla og flammende korall, den dagen jeg starta seint, drakk kaffe i små slurker og leste Dag og Tid før jeg tok bussen opp til Dragvoll, til en dag der artikkelsidene fløy avgårde og ting liksom løsna.

❋ bøkene som lå og venta på meg i hylla på biblioteket på søndag og en pustepause på ti minutter med Dikt & forbannet løgn, selv om jeg i grunn aldri leser dikt

❋ å kjenne hvordan alle de irriterende og frustrerende tankene bare forsvant ei stund etter årets første treningsøkt. Det er så viktig å huske på hvordan det hjelper å bevege seg, muskel for muskel, når tankene hoper seg opp og man blir helt begravet under dem.

❋ varme klemmer og tårer som blandet seg med det kalde januarregnet. Yatzyterninger og gode samtaler. Og hvordan det noen ganger kan føles veldig godt å bare stå og skrelle poteter.

januar 24, 2017

Hverdagen
Thessaloniki, dag 1: det fjerde vs. det tjueførste århundre

Søndag morgen i Thessaloniki. Jeg dro fra gardinene for å se ut på utsikten fra hotellrommet for første gang, dro på meg stilongsen under buksa og gikk ned for å spise oliven og klementiner til frokost.

Thessaloniki var minst like kald da som kvelden da jeg kom. Altfor mange minusgrader og vinden fra sjøen som beit i ansiktet. Alle grekerne gikk svartkledde mellom palmene og sitrustrærne, med lua trekt godt nedover ørene og skjerfet helt opp til øynene. Jeg hadde sikkert glidd inn i mengden jeg òg, om jeg ikke hadde kameraet hengende over skuldra og stoppa hver gang jeg stussa over noe jeg så: det forlatte tivoliet med julenissekarusellene, bilene som sto parkert fire i bredda ut i veien, løshundene som lå i parkene eller kryssa veien.

Å gå rundt i Thessaloniki er litt som å gå i et museum, sa Dagfinn. Det er så rart å se hvordan de nye bygningene har blitt bygd opp rundt de gamle og forslitte. Slik som Galeriusbuen og Rotunda, som har stått der siden 300-tallet da det ble bygd av romerne. Nå går hovedgata gjennom byen rett forbi og hasjselgerne henger ved portene. Slik går det når det fjerde og det tjueførste århundre tar hverandre i handa.

Nede ved sjøen ligger Det Hvite Tårnet og på en godværsdag man kan se Olympos på den andre siden av vannet, bak alle lasteskipene. Denne dagen tegnet det seg bare forsiktig i horisonten.

Så, så vanskelig å finne en kafé i Thessaloniki som serverte noe midt imellom bare kaffe og fullverdig middag, så vi endte opp med å kjøpe med oss noe fra et bakeri. Mekka for sånne som er glade i alt som er laga med butterdeig.

Vi gikk på fotoutstilling, Another Life: Human Flows / Unknown Odysseys på Thessaloniki Museum of Photography, som besto av bilder av flyktninger tatt av greske fotografer (som Angelos Tzortzinis og Yannis Behrakis). Sterkt! Men også veldig gøy å gå på fotoutstilling med Dagfinn som legger merke til helt andre ting i bildene enn det jeg gjør – slikt som linjene og metningen på de oransje redningsvestene. Noen ganger trenger man noen nye blikk.

Om kvelden pekte vi oss frem til en middag, lurte om det ikke var litt rart å kalle en auberginerett for imam, om vi hadde hørt feil, drakk kaffe på gresk vis på en liten kafé med trekk fra vinduene, satt mange timer og sippet, spilte kort og forklarte regler på en blanding av engelsk og tysk (then you’ll get the stich).

januar 19, 2017

Ut på tur
Tankevekkere på en onsdag

Flukt

Jeg veit at du sikkert er blitt irritert over kassadamen i butikken som snakker gebrokkent norsk. Og kanskje har du ikke tatt deg tid til å bli kjent med vaskehjelpen på kontoret ditt som du ser nesten hver eneste dag. Og det er greit. Men jeg håper at du tar deg tid og tenker på hva disse menneskene har ofret, hva de har forlatt, hva de har risikert bare for å få lov til å tømme søppelkassen din.

Leo Ajkic har laget serie om flyktninger. Flukt, heter den. Hittil har jeg sett to episoder. Den første om flyktninger i Libanon, den andre om flyktningene som kommer over middelhavet. Det er så veldig, veldig sterkt til tider, men samtidig så fint og balansert mellom skildringer av menneskene og informasjon om systemene de møter på. Også gir Ajkic så utrolig mye av seg selv, med sin egen bakgrunn som flyktning fra Bosnia på 90-tallet. Serien ligger på NRK Nett-TV, her.

#lesverden

Det er så mange leseprosjekter der ute for oss som gjerne vil utvide lesehorisonten noe. Favorittbokbloggen min, Kvardagsbiblioteket, satte i gang med et nå nylig, nemlig #lesverden. Sunniva og Victoria, som skriver bloggen, skal lese bøker fra alle land i verden. Det prosjektet skal nok ikke jeg gi meg i kast med, det blir nok litt for heftig, men jeg vil i hvert fall plukke opp ei og anna bok innimellom som ikke er skrevet av forfattere fra USA eller Vest-Europa. Da passer det ypperlig at de oppdaterer oss på prosjektet sitt med gode tips på bøker de har lest eller gjerne vil lese.

januar 18, 2017

Tankevekkere