• Stunden i slutten av uka der jeg setter meg ned og tenker over uka som var, den vil jeg ta med meg over fra ifjor. Det er vel kanskje noe man helst skulle gjort hver dag, når man spiser kveldsmat eller drikker den siste tekoppen for dagen eller akkurat har lagt hodet mot puta, før man lukker øynene – tenke over hva som betydde noe ekstra den dagen.

    Men for å gjøre det enklere denne våren (som allerede begynner å bli nokså travel!), tenkte jeg først og fremst jeg skulle samle de fineste øyeblikkene fra uka. Det virket som om det er de dere har satt pris på òg – også er det fint å kunne sette litt ekstra pris på dem selv også, jo!

    Så da starter vi ett år som skal fylles med mange, mange øyeblikk verdt å minnes med noen av de beste fra årets andre uke. Heng med!

    Kristine Graneng

    ❋ da jeg fløy over Hellas og hele landet var hvitt av snø, og skjermen på flyet viste byer som Delfi og Korint. Sånne steder som jeg nesten ikke trodde var virkelige, men så lå de der da, rett under meg.

    Kristine Graneng

    ❋ middag på en tradisjonell gresk restaurant med servitører som småpratet om været («det kaldeste på tjue år!») og grekere som skled på fortauet utenfor.

    ❋ å ta bussen gjennom skogene i Akershus, uten helt å vite hvor jeg var, med den første genseren jeg har strikka i sekken for å hilse på en liten kar. Også mora hans da, som det alltid er like hyggelig å treffe. Håper jeg får se dem igjen før genseren passer! («kjekt å ha noe å vokse i/aner ikke når jeg blir ferdig med denne» tenkte jeg og endte opp med en genser som var ti måneder for stor)

    ❋ en akkurat passe lang tur med mamma, ute i dagslys og til lyden av fuglekvitter etter å ha lest masterartikler på formiddagen.

    Kristine Graneng

    ❋ å kunne reise en lørdagsmorgen – til iskalde russiske vidder, New Zealand og Himalaya – bare hjemme i sofakroken, med en kopp kaffe til. Så fint når man er så, så sliten etter ei uke på reise, men aldri blir helt mett på eventyr.

    ❋ lunsj med nystekte rundstykker og kantarellene vi plukket i høst med salt og pepper i panna.

    God uke!


  • Forrige uke var jeg på reisefot i fjorten timer. Sto opp midt på natta, etter å ha våkna annahver time, livredd for å forsove meg. Dro med meg kofferten ut i nullføre-Trondheim i retning Thessaloniki. For å besøke han her:

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vi virra gjennom gatene på jakt etter hotellet der jeg skulle bo, Dagfinn pekte på alle de urgamle bygningene og områdene der de forsøker å grave tunneler til undergrunnsbane, men i stedet må pusse frem enda flere urgamle bygninger. Så tok han meg med til en taverna, der noen av vennene hans satt. Vi bestilte akkurat det vi hadde lyst på fra menyen: kjøttboller i tomatsaus, gresk salat med store skiver fetaost, tzatziki. Og det aller beste – fritert squash. Squash, altså. Den beste grønnsaken!

    Også snakket vi om sånt som utvekslingsstudenter snakker om. Reiser og religion og tradisjoner. Føltes nesten som om jeg var tilbake på utveksling selv.

    Kristine Graneng

    Ble overbevist om at grekere er trivelige folk når de kom med gratis dessert, selv om noen hadde bikka rødvinsglasset utover den hvite duken.

    Kristine Graneng

    Måleren på trivelig folk-skalaen skjøt virkelig i været når disse tre kom med bozoukiene sine. Og det var min første lille smakebit på gresk kultur – så fint når man kommer til et ukjent land og det er så trivelig. 


  • Kristine Graneng

    Slik så det ut da jeg dro tilbake til Trondheim fra juleferien. Akkurat nå er jeg lenger hjemmefra enn jeg noen gang før har vært. Langt borte fra all snøen og dager som bare er mørke. Jeg er i Thessaloniki, Hellas. Her er det enda kaldere enn i Norge. Jeg fryser på tærne selv med to lag ullsokker i vinterskoene, men det er lyst når jeg våkner, klementiner på trærne langs gatene og varmt og koselig inne på kaféene og restaurantene, selv om sigarettrøyken svir litt i øynene og jeg ikke forstår hva noen sier.

    Skal vise dere når jeg er tilbake i Norge. Enn så lenge kan dere følge meg på instagram: @kristinegraneng
    Håper dere har ei fin uke!


  • Tid for å oppsummere bokåret 2016! I fjor leste jeg en hel del bøker, selv om det jo alltids er mange flere jeg gjerne skulle ha lest. Ei god blanding av mye forskjellig ble det i hvert fall: skjønnlitterært og sakprosa, norsk, tysk og engelsk, klassikere og nyutgivelser. Til sammen leste jeg 29 bøker, i følge Goodreads. Med andre ord et pent utvalg for ei lita kåring.

    Kristine Graneng

    Årets forfatter

    Helga Flatland

    Jeg falt hodestups for Bli hvis du kan–triologien i år. Det starta med den første boka, Bli hvis du kan, reis hvis du må, som jeg ikke klarte å legge fra meg da jeg leste den ei helg i januar, samme hvor vondt det gjorde. Flatland beskriver sorgen så godt og personene er så levende at det er vanskelig å ikke leve seg inn i det selv, særlig når det finnes så mye å relatere seg til. I sommer leste jeg de to oppfølgerne også, som var like gode. I juleferien begynte jeg dessuten så vidt på Vingebelastning. Gleder meg til å fortsette.

    Kristine Graneng

    Årets sterkeste

    Farvel Syria. Om eit folk på flukt – Emil André Erstad

    Er det ei bok jeg synes var viktig å lese i 2016, så er det denne. I Farvel Syria skriver Erstad om de syriske flyktningene. Han forklarer godt forskjellene på asyl- og kvoteflyktninger, situasjonen i de såkalte nærområdene og responsen flyktningkrisa har fått i Norge og andre land. Men aller sterkest er møtene med syriske flyktninger, både i Norge og i Midtøsten, og historiene deres. Er så glad for at Erstad har skrevet så forståelig og enkelt, men likevel veldig rørende om et tema mange flere burde vite mer om.

    Kristine Graneng

    Årets mest spennende

    Parfymen – Patrick Süskind

    Kanskje den mest groteske og avskyelige boka jeg noengang har lest, men så fascinerende på samme tid! Språket er heller tungt, men så beskrivende som jeg tror det må være for at ei slik historie skal fungere. Jeg liker i hvert fall denne boka veldig godt.

    Les mer her.

    Kristine Graneng

    Årets mest treffende

    Parissyndromet – Heidi Furre

    Parissyndromet beskriver Furre så godt hvordan det er å dra til et fremmed land og skulle prøve å bygge seg et liv der, borte fra alt det man kjenner fra før. Innimellom var det som å lese om meg selv på utveksling.

    Les mer her.

    Årets novellesamling

    Bare mjuke pakker under treet – Levi Henriksen

    Jeg hadde jo en plan om å lese mange novellesamlinger i år, men plutselig forsvant tida, og sluttresultatet endte bare på tre. To Grytten (hvorav den ene var ei samling av noveller fra andre samlinger som jeg stort sett hadde lest før) – også denne da, av Levi Henriksen.

    Bare mjuke pakker under treet er ei samling av noveller med jula som en rød tråd, og det var ganske fin lesning når det lakket mot jul, selv om mange av fortellingene er nokså triste. Mine favoritter var de om den gamle fotballspilleren, om dama som selger juletrær og om soldaten som deserterer.

    Måtte 2017 bli et år med mange flere novellesamlinger på nattbordet. Har allerede notert meg noen jeg skal sjekke ut, men tar gjerne mot tips!

    Kristine Graneng

    Årets koseligste

    Als ich ein kleiner Junge war – Erich Kästner

    I år har jeg tatt meg selv i å lengte etter å ha noen å lese barnebøker for. Det er jo så mange fine jeg aldri har lest! Heldigvis hadde jeg en god unnskyldning til å lese noen av dem da jeg var i Tyskland og prøvde å lese mest mulig tysk. Det hjelper så mye når språket bare er litt enklere. Denne boka var så, så fin – det er selvbiografien til barnebokforfatteren Erich Kästner, om livet i Tyskland på starten av 1900-tallet og hvordan han opplevde det hele som liten gutt, med eventyrlige illustrasjoner og den beste fortellerstemmen.

    Les mer her.

    Kristine Graneng

    Årets morsomste

    About a boy – Roald Dahl

    I år har jeg ikke lest så veldig mange bøker som har fått meg til å le høyt. Kanskje det må være et mål for neste år – finne noen bøker som virkelig løsner på latteren. Mi absolutt morsomste bok er forresten Haikerens guide til galaksen – men nå sporer jeg av. About a boy, ei bok i samme sjangeren som Kästner si, var i hvert fall ei bok jeg humret av. Så mange herlige, fine historier med illustrasjoner til som virkelig sier mye om hvordan universene til Roald Dahl ble til.

    Les mer her.

    Hva leste dere i fjor? Og hva står øverst på leselista i år?

    Bokåret 2015
    Bokåret 2014


  • Og da har 2016 også gått inn i historien. De siste dagene av året ble de aller roligste for meg. Jeg sov til det ble lyst, spilte Settlers med Petter, strikka ferdig den genseren jeg hadde satt meg som mål å strikke, leste meg mot slutten i ei god bok. Så sterk kontrast til resten av året som har vært et av de mest hektiske jeg har levd meg gjennom. 2016 ble det året jeg dro på utveksling og virkelig oppdaga hvor spennende akademia kan være, og det ble året for store forandringer både hjemme og ute i verden.

    Nå er jeg spent på hva 2017 vil bringe. De første dagene har også vært rolige. Snøen har bredt seg utover Trøndelag, helt ut til kysten der jeg sitter nå, hjemme i sofaen og skal til å pakke kofferten for å dra tilbake til hverdagen igjen. Så passende med alt det hvite til alle de forslitte nyttårsmetaforene om blanke ark. Og før jeg virkelig kommer i gang, tenkte jeg jeg skulle skrive litt om tankene mine om det nye året. Om ønsker og planer, om sånt jeg vil få til.

    Kristine Graneng

    Studier

    Våren 2017 skal jeg skrive masteroppgaven min. Ténk det! – om alt går etter planen, så har jeg en mastergrad i juni. Jeg gleder meg til å skrive oppgaven min, og målet mitt er, sånn utenom å få en god karakter, å utfordre meg selv mens jeg gjør det. Tørre å tenke tanker som er litt større enn det jeg er komfortabel med; presse meg selv til å gjøre intervjuer på engelsk selv om jeg synes det er så fryktelig skummelt.

    I tillegg fikk jeg en skikkelig god nyhet like før jul. Ved siden av masteroppgaven skal jeg jobbe som vitenskapelig assistent på instituttet. Det blir så sjukt spennende. Er så gira på å lære mer!

    Reise

    Mitt aller viktigste reisemål for 2017 er å besøke Luster – det som kanskje er favorittstedet mitt i hele verden, der mellom de høye fjellene og ved den irrgrønne fjorden, og der verdens fineste besta bor. Det er altfor lenge siden jeg var der nå. Dessuten drar jeg til Hellas om bare noen få dager for å besøke broren min. Håper 2017 blir et år der jeg reiser mest til folk jeg er glad i enn bort fra dem. Eller tar dem med meg ut på eventyr. Eller at de kommer til meg – jeg får i hvert fall ett besøk om ikke så veldig lenge som jeg gleder meg så mye til.

    Bli i bedre form

    Kanskje det aller største ønsket mitt er at kroppen skal fungere bra igjen. Jeg savner sånn å ikke måtte prioritere bort ting hele tiden. Å måtte velge mellom studier og venner. Og jeg savner lange turer på høye topper, å kunne hjelpe til i fjøset, å være oppe til sent uten å være den som glipper med øynene og faller ut av samtaler. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste for at det skal bli mulig – spise ordentlig mat, fortsette å gå turer og trene pilates når kroppen tillater det, ta ordentlige pustepauser. Krysser fingrene for at jeg kan sette strek over utmattelsessykdom i 2017.

     

    Det er de store tingene jeg vil fokusere på i 2017. Også er det så mange strekpunkter som sikkert kunne vært føyd til òg. Som at jeg vil bake brød igjen, være mer sammen med lillesøstra mi, lære litt fransk, rekke å drikke kaffe til frokost mens jeg leser aviser, ha venner på middagsbesøk, lese masse bøker, ta bedre bilder.

    Hva er deres planer for 2017?